Når til og med stortingsrepresentanter har røykt hasj…

Når til og med stortingsrepresentanter har røykt hasj…

 

Påstand: “Når til og med stortingsrepresentanter har røykt hasj, er det på tide å endre loven slik at cannabis blir tillatt.”

 

– At noen bryter en lov, er ingen grunn til å endre loven. Heller ikke om det er en stortingsrepresentant som gjør det.

 

 

Da det ble avdekket at det var en høy andel av elevene ved noen videregående skoler i bergen som hadde prøvd hasj, fikk det stor medieoppmerksomhet. Det ble ikke mindre oppstuss da det viste seg at også en stortingsrepresentant fra Hordaland hadde vært med blant dem som hadde prøvd. Det er viktig at denne og tilsvarende saker får sine rette dimensjoner.

 

Verden går ikke under om en stortingsrepresentant fra Hordaland har prøvd å røyke hasj. Eller om en SP-representant fra Hedmark har snytt på skatten. Eller om en SV-er fra Nordland har kjørt i fylla. For å ta helt vilkårlige og tenkte eksempler. Vi må ikke gjøre hasj-saken fra Hordaland større enn den er.

 

Men samtidig er det viktig å gjøre den akkurat så stor som den er: Når en Høyre-mann i Hordaland blir tatt et lovbrudd, stort eller lite, må det få konsekvenser. Akkurat som hvis en SP-er snyter på skatten eller en SV-er kjører med promille. Det vil si samme reaksjon som en partiløs Hvermannsen ville få om han eller hun gjorde det samme. Slik må det være, og akkurat så stor er saken. Liket for loven. Lover håndheves, også for dem som både er ansvarlige for å vedta dem – og selv om de er uenige i dem, som i dette tilfellet med stortingsrepresentanten fra Bergen.

 

Påminnelsen om å ta det rolig gjelder ikke minst alle som har kastet seg frampå og ment at hele narkotikapolitikken må revurderes.  Saken må som nevnt ikke gjøres større enn den er. Et mindre brudd på narkotikaloven av en stortingsrepresentant er i seg selv ikke noen grunn til å vurdere hele loven og hele narkotikapolitikken.

 

Et mindre brudd på narkotikaloven av en stortingsrepresentant er i seg selv ikke noen grunn til å vurdere hele loven og hele narkotikapolitikken.

På samme måte som at vi ikke må endre skattelovgivningen hvis en SP-er unndrar noen skattekroner. Og Vegtrafikkloven kan gjelde fortsatt, selv om en SV-er eller FrP-er blir tatt i promille- eller fartskontroll. Vi endrer ikke lover fordi de blir brutt, heller ikke om overtredelsen blir begått av en ung, talentfull politiker fra et regjeringsparti som har satt både seg selv, partiet og statsministeren i en klemme.

 

Narkotikaforbudet virker. Ikke fordi det fører til at folk blir tatt for lovbrudd. Poenget med lover er ikke å skape lovbrytere, men å forebygge. Forbudet virker effektivt forebyggende rett og slett fordi de fleste velger å la være å prøve å bryte det. Her i landet er det himmelvid forskjell i utbredelse og aksept mellom legale og illegale rusmidler. Og forskjellen er stor til USA, som noen nå forsøker å gjøre til ledestjerne i narkotikapolitikken.

 

Sju prosent i alderen 15-34 år her i landet hadde prøvd cannabis siste 12 måneder, viser en av de mange undersøkelsene som er foretatt. Som et eksempel. Dette er ingen nyhet, og slett ingen krise. Om vi ser bort fra at en del av dem vil fortsette med narkotika og bli å finne i statistikken over hjelpetrengende om noen år. Men de fleste lar det bli med forsøket. Internasjonale undersøkelser plasserer Norge veldig gunstig i europeisk sammenheng, og andelen unge som prøver narkotika har gått ned det siste tiåret.

 

Poenget med lover er ikke å skape lovbrytere, men å forebygge.

Samtidig er de sju prosentene et gjennomsnittstall. Det betyr at det i enkelte miljøer er færre som prøver cannabis, i andre miljøer er det flere. Slik som det ser ut til å ha vært ved noen skoler og i noen ungdomsmiljøer i Bergen. Slik vil det alltid være. Det er ikke dramatisk at noen miljøer ligger over gjennomsnittet, så fremt man reagerer fornuftig når ”epidemier” med nye stoffer begynner å utvikle seg. I Bergen har ungdom selv og foreldrene krevd at noe blir gjort. Og politiet reagerte med et veldig fornuftig virkemiddel, nemlig tilbud om programmet ”Tidlig ute”, som de fleste elevene takket ja til.

 

At en ung Høyrepolitiker har vært innblandet i hasj-saken i Bergen, har gjort saken både mer pikant for media og mer komplisert for sine egne. Han har satt sitt eget parti Høyre og statsministeren i en nesten håpløs posisjon. Uansett hvordan partiet og statsministeren reagerer, vil de bli tapere i den tabloide medievirkeligheten. Blir det reagert for sterkt, blir det galt. Og blir det reagert for slapt, blir det galt. Hva som er sterkt og slapt, finnes det like menge definisjoner av som det finnes debattanter. Og mange vil bruke denne anledningen til å ta sine narkotikapolitiske kjepphester ut av stallen, slik vi har sett noen eksempler på i media de siste dagene.

 

Narkotikapolitisk er Høyre-mannens hasjblås en ubetydelig sak. For Høyre er det det ikke. Det viktige i denne saken er ikke lovbruddet, men tillitsbruddet – overfor eget parti.

 

Uavhengig av sak og person; politikere lever av tillit. Vi verken kan få eller vil ha perfekte politikere. Men vi kan heller ikke ha politikere som bevisst bryter både loven og partiets egen politikk. Det handler ikke om moralisme, men om en rimelig forventning til dem som skal styre oss og lage kjørereglene for fellesskapet.

 

En annen alvorlig side ved denne saken er hvordan ledende personer i skolemiljøene,  i russemiljøet og i et viktig partipolitisk ungdomslag bevisst har bidratt til spredning av narkotikabruk. Norske skoler og ungdomsorganisasjoner skal være narkotikafrie, og dette er et ansvar som ikke minst påhviler dem som har fått tillit som formelle og uformelle ungdomsledere.

 

Selv om vi vet lite om hva politiets avhør har gitt av opplysninger, er det også overveiende sannsynlig at så ledende ungdommer må ha visst hvem som har drevet langing av narkotika på skolene og i ungdomsmiljøene. De ville i hvert fall lett finne det ut, om de ville. Når lederfigurene har valgt å lukke øynene – og ta noen drag, er det et veldig sunt trekk at medelever og foreldre har hatt mot og vett til å reagere.

 

I slike situasjoner må alle parter bestrebe seg på å holde hodet kaldt. Media, kommentatorer, involverte og politikere, har en utfordring i å beskrive hasj-saken i Bergen og i Høyre og tilsvarende tilfeller akkurat så store som de er. Ingen er tjent med bagatelliseringer, men heller ikke overdrivelser, verken når problemet skal forstås eller tiltak settes i verk.

Comments are closed.