Er kampen mot narkotika tapt?

Er kampen mot narkotika tapt?

Påstand: Kampen mot narkotika er tapt. Folk vil alltid ruse seg.

– Kampen mot narkotikaskadene vil aldri bli tapt eller vunnet. Vi må alltid sette inn tiltak for å redusere skadene mest mulig.

 

I narkotikadebatten møter man stadig påstanden om at kampen mot narkotika er tapt: Norsk politikk er mislykket. Se på overdosetallene! Vi vil aldri få et narkotikafritt samfunn. Det er like godt å legalisere de forbudte stoffene.

 

Forebygging av sosiale problemer, som bruk av alkohol og narkotika, vil aldri være en tapt eller vunnet kamp. Slikt arbeid er evigvarende. Det vil alltid pågå, men resultatene kan være mer eller mindre gode. Bruker man effektive virkemidler, blir problemene mindre, for den enkelte og for samfunnet. Lar man være å gjøre noe, vokser problemene.

 

Norge er et av landene som tar i bruk flest av de mest effektive virkemidlene, både mot alkohol- og narkotikaproblemer, og vi har bedre resultater enn mange andre land, særlig i den vestlige verden. Dermed ikke sagt at politikken ikke kan bli bedre!

 

Det samme gjelder i narkotikapolitikken som for arbeidet mot mange andre sosiale problemer, det være seg vold mot kvinner, trafikkulykker, selvmord eller mobbing: Vi vil aldri vinne eller tape, og vi blir aldri ferdige. Å tro at man har «tapt» i slikt arbeid, innebærer at man automatisk får rett! Å tro at en har «vunnet», gjør at en kommer til å tape etter hvert.

 

Vi må sette inn andre typer tiltak mot overdoser. Det er ikke noe alternativ å tenke på å «tape». Vi har ikke lov til å gi opp kampen mot overdosedød.

Størrelsen på et sosialt problem må måles etter mange kriterier, ikke bare ett. Noen mål er overordnede, andre er mer avgrensede og spesifikke. Man vil oppleve å lykkes på noen områder og få dårligere resultater på andre. Når Norge på 90-tallet hadde en økning i andelen unge som prøvde illegale stoffer, var dette et dårlig politisk resultat. Eller et nederlag, om man vil bruke et slikt ord. Men det betydde ikke at kampen mot narkotika var tapt.

 

Når vi etter 2000 har hatt motsatt utvikling, en nedgang i antall unge som prøver ut narkotika, er dette en politisk seier fordi det gir positive ringvirkninger både i dag og mange år framover. Men dermed er ikke kampen mot narkotika «vunnet». Den er heller ikke vunnet fordi Norge, både på 90-tallet og siden på 2000-laget, har ligget lavest i Europa på andelen unge som prøver narkotika. Men dette er to gode indikatorer på at vi gjør noe riktig, og kanskje riktigere enn mange andre vestlige land. Men slike seire er ikke evigvarende. Seire kan fort bli til nederlag om en setter seg ned og tar framgangene for gitt.

 

Det er riktig at rusmidler har vært brukt gjennom hele menneskehetens historie. Men det er like riktig at samfunn til alle tider har satt inn tiltak for å begrense skadene av rusmidler. Dermed har også omfanget av rusproblemer variert mye, fra kultur til kultur, mellom menn og kvinner, fra land til land og over tid. Ser vi oss rundt i verden, finner vi veldig store folkegrupper som ikke bruker noen rusmidler i det hele tatt, f.eks. store deler av den kvinnelige befolkningen i Asia og Afrika. I de samme kulturene kan vi finne grupper av menn som bruker store mengder av de fleste rusmidler. Mange er ikke klar over at 45 prosent av verdens voksne har aldri smakt alkohol, i følge tall fra WHO. Mange av disse har heller aldri prøvd noe annet rusmiddel.

Teorien om at «lastenes sum er konstant» gjelder i hvert fall ikke på rusfeltet.

 

Det er et ordtak som sier at «lastenes sum er konstant». Det vil si at summen av uvaner eller problemer hos enkeltmennesker eller i samfunnet alltid er den samme. Det er bare et spørsmål om hva slags uvaner man vil velge; f.eks. at hvis man ikke røyker, gjør man bare noe annet dumt. Dette gjelder i hvert fall ikke på rusfeltet! Kanskje heller ikke på så mange andre felter? «Lastenes sum» er tvert i mot svært varierende. Det er ikke slik at menneskene har et konstant behov for å ruse seg og at spørsmålet bare er hvilket stoff man skal bruke; alkohol eller cannabis, løsemidler eller heroin? Mange bruker flere rusmidler samtidig og mye mer enn gjennomsnittet. Blandingsbruk er mer utbredt enn mange tror. Når et nytt rusmiddel kommer inn i en kultur, er det mer sannsynlig at dette kommer på toppen av et allerede eksisterende rusproblem, enn at gamle vaner og stoffer blir erstattet av nye.

Comments are closed.