Hva viser analysen av avløpsvann om narkotikabruk i Oslo?

I 2014 ble det publisert en studie som analyserer avløpsvannet i over 40 europeiske byer etter spor av narkotiske stoffer. Denne metodologien kan gi et viktig supplement til tradisjonelle spørreundersøkelser om bruk av ulovlige stoffer. Dels slipper man problemer med feilrapportering, og dels unngår man problemet med at tunge brukere har en tendens til å ikke svare på spørreundersøkelser. Avløpsvannsanalysene kan derfor brukes i metodetriangulering. På den annen side kan de ikke svare på om det er et fåtall brukere som bruker mye, eller mange som bruker litt, eller om endringer skyldes flere brukerdoser eller renere stoff.

 

Utvalget av byer er på ingen måte ”representativt” for Europa. Det er en blanding av store og små byer, fra London med 8.1 millioner innbyggere til Plestany (Slovakia) med under 30.000. 17 av 42 byer er hovedsteder, mens 14 byer har under 200.000 innbyggere. Oslo ligger omtrent midt på treet når det gjelder størrelse.

 

Siden utvalget av byer ikke er representativt eller uttømmende, kan man ikke uten videre si noe om hvordan de enkelte byene ligger an i Europa. Alt man med sikkerhet kan si er hvordan de ligger an sammenliknet med de andre byene i undersøkelsen.

 

Når det er sagt, kan man antakelig trekke noen forsiktige konklusjoner. For eksempel er det rimelig å anta at de byene som ligger høyt på bruk av bestemte rusmidler sannsynligvis har relativt høy forekomst også i europeisk sammenheng. Man kan dessuten se enkelte mønstre i rusbruken – for eksempel ser vi at det er relativt høy forekomst av amfetamin og lav forekomst av metamfetamin i vesteuropeiske byer, mens bildet er det motsatte i Øst- og Nord-Europa. Studien forklarer dette med endringer på tilbudssiden.

 

Oslo er blant byene med høyest forekomst av metamfetamin, og dette gjenspeiler en tendens over flere år der amfetamin delvis har blitt fortrengt av metamfetamin. Høyest forekomst av metamfetamin finner man i Tsjekkia, men både Norge og Finland har høy forekomst. De fleste andre steder er forekomsten av metamfetamin svært liten. Forekomsten av amfetamin er derimot høyest i Nederland og Belgia, men også Göteborg og Dortmund har høye nivåer.

 

Kokainbruken er særlig høy i byer som Amsterdam, Antwerpen, London og Zürich. Funnene tyder også på at bruken er høyere i storbyer enn på mindre steder.

 

Oslo hadde høyere cannabisbruk enn gjennomsnittet av de 42 byene. Det er mindre geografiske forskjeller i cannabisbruk enn for de andre stoffene.

 

Det gjenspeiler antakelig at cannabis er det stoffet som er mest brukt og mest tilgjengelig. Høyest forbruk fant man som forventet i Amsterdam.

 

Nederland utmerker seg også med høyest forekomst av MDMA (ecstasy). London, Antwerpen og Zürich er andre byer med mye bruk.

 

Generelt finner man høy forekomst av narkotiske stoffer i de tre Nederlandske byene som deltok i studien. Amsterdam lå på topp for cannabis og kokain, mens Eindhoven var nummer en både på MDMA og amfetamin. Sveitsiske storbyer som Zürich og Geneve og belgiske Antwerpen var også blant byene med høyest bruk. Både Sveits og Nederland holdes ofte fram som eksempler på en vellykket liberal narkotikapolitikk. Selv om det ofte sies at Nederland har lyktes med å skille cannabismarkedet fra andre illegale stoffer, ser det altså ut til at bruken av alle stoffer er høy i Nederland.

 

Generelt finner man at data fra avløpsvannanalysene stort sett stemmer overens med anslag på bruk basert på spørreundersøkelser og andre metoder.

Comments are closed.