…men cannabis kan jo brukes som medisin?!

…men cannabis kan jo brukes som medisin?!

 

 

Påstand: Vi kan ikke forby et stoff som kan brukes som medisin og hjelpe mange syke mennesker.

– Det er verken forbudt eller kontroversielt å bruke narkotika som medisin. Mange narkotiske stoffer brukes i dag, som for eksempel morfin. Hvilke stoffer som kan brukes medisinsk reguleres ikke av narkotikalovgivningen, men av andre lover.

 

Enkelte av virkestoffene i cannabis (hasj/marihuana) kan brukes til behandling av sykdommer. Ikke i betydningen av at de kan helbrede sykdommer, men de kan lindre smerter og ubehag og dempe bivirkninger av andre medikamenter som pasienter må ta.

Dette har av noen blitt brukt som argument for en legalisering av cannabis. Det har blitt vist til blant annet MS-pasienter og gitt inntrykk av at legalisering eller mye friere omsetning av hasj og marihuana må til for at disse pasientene skal få nødvendige medisiner og sine helserettigheter oppfylt. Dette er feil. Legaliseringsbevegelsen i USA og de økonomiske kreftene bak, har spredd slik feilinformasjon som en viktig del av deres strategi for legalisering.

 

Medisiner skal inntas slik at de gir færrest mulig negative virkninger. Røyking av medisin er en høyst usikker og til dels skadelig metode. Det er vanskelig å bedømme hva som er i cannabisen, det er vanskelig å vite hvor store doser virkestoff man får i seg, og å trekke røyk med kjemikalier i ned i lungene er uansett veldig skadelig. På mange områder har vi kampanjer og lover for å hindre at folk skal få i seg skadelig røyk; lover og kampanjer mot tobakksrøyking, luftforurensning, veistøv, forurensning på arbeidsplasser osv. Mye er oppnådd med slik innsats, ikke minst når det gjelder sigarettrøyking. Store helsegevinster vil gå tapt om det skal bli vanlig å trekke cannabisrøyk ned i lungene, ikke minst for pasienter som allerede har alvorlige helseproblemer.

 

Det må være et minstekrav at alle legemidler som inneholder virkestoffer fra cannabis:

  • underlegges samme krav til testing og godkjenning som andre legemidler;
  • lages som egne medikamenter der skadelige tilleggsstoffer er fjernet og sjansen for bivirkninger er redusert;
  • blir regulert like strengt gjennom resepter og apotek som andre tilsvarende medikamenter;
  • har samme regler for merking og advarsler som andre legemidler;
  • blir gitt til og brukt av bare dem med klart definerte og relevante diagnoser, ikke spredd til ”gud og hvermann” som har lyst på en rus;
  • blir gitt i kontrollerbare doser og ut fra den enkelte pasients diagnoser og behov;

 

En del delstater i USA (16 i 2012) har åpnet for såkalt medisinsk cannabis (også vanlig røyking av marihuana). De har litt ulike ordninger for gjennomføring av dette, ofte med egne registrerte utsalg (dispensories) og leger som kan skrive ut “resepter”. En del stater krever registrering av dem som kjøper medisinsk marihuana. I en del stater er det også anledning til å dyrke ”medisin” til eget bruk.

 

man trenger ikke endre narkotikalov- givningen for å bruke narkotika som legemidler

Cannabispreparater blir prøvd ut i forbindelse med blant annet disse sykdommene og diagnosene: Redusere ubehag ved grønn stær, AIDS og kreftbehandling, redusere spasmer og smerter hos MS-pasienter, motvirke kvalme og redusere smerter etter operasjoner.

 

I Norge (og en del andre land) har vi ett cannabis-preparat som er godkjent av Statens legemiddelverk – Sativex  – som er blitt solgt på norske apotek siden slutten av 2012 til MS-syke med A-resept. Sativex er en munnspray med cannabis-substanser. Det skal brukes som tilleggsbehandling mot moderate til alvorlige spasme-smerter ved MS.

 

I boka “Hva vet vi om cannabis?” fra 2013 har Jørgen G. Bramness en oppsummering av hva vi vet om cannabis som medisin (side 79-80). Hans poenger er, helt kort: Det er godt grunnlag for å si at cannabis har positiv medisinsk effekt på en del sykdomstilstander. Hvorvidt slike medikamenter virker bedre enn allerede tilgjengelige medisiner, er mer uklart. En del pasienter foretrekker å røyke cannabis heller enn å ta andre medikamenter, på grunn av rusvirkningen. Rusen er samtidig den uheldige bivirkningen som gjør at cannabisrøyking er problematisk som behandlingsform. Cannabis blir prøvd for å dempe plager hos AIDS-pasienter, men siden cannabis sambulletsMedisintidig har en dempende virkning på immunforsvaret, er dette problematisk.

 

De fleste land har systemer for godkjenning, utskriving og bruk av legemidler. Alle nye legemidler skal testes: de skal beviselig virke, de skal ha færrest mulig bivirkninger, og de skal produseres under trygge forhold slik at både lege og pasient vet hva de bruker og får. Vanlig røyking av hasj og marihuana tilfredsstiller ingen av disse kravene. Det er uetisk å skyve kreft-, AIDS- og MS-pasienter foran seg i kampanjen for å gjøre cannabis lettere tilgjengelig mest for å tilfredsstille vanlige røykere. Mer enn noen annen har disse pasientgruppene krav på trygge og effektive medisiner.

 

Det er ikke noe uvanlig eller kontroversielt at narkotiske stoffer blir brukt som legemidler. Opium har vært brukt lenge, andre stoffer er av nyere dato. De internasjonale FN-avtalene (konvensjonene) har to siktemål:

1. Å hindre at narkotiske stoffer skaper rusproblemer

2. Å sikre at de er tilgjengelige som legemidler.

 

FN skriver: “The Single Convention repeatedly affirms the importance of medical use of controlled substances. The Preamble notes that “the medical use of narcotic drugs continues to be indispensable for the relief of pain and suffering and that adequate provision must be made to ensure the availability of narcotic drugs for such purposes”. Articles 1, 2, 4, 9, 12, 19, and 49 contain provisions relating to “medical and scientific” use of controlled substances.”

 

Narkotika brukt i legebehandling er med andre ord ikke noe brudd på forbudet, og man trenger ikke endre narkotikalovgivningen for å bruke narkotika som legemidler. Men disse stoffene må gjennom samme strenge kontrollsystem som andre medikamenter for å bli godkjent, og de må brukes med samme forsiktighet som andre legemidler som har skadelige bivirkninger.

 

Last ned FNs narkotikakonvensjon (1961)

Comments are closed.