Cannabis – bruk og utbredelse

Cannabis er det illegale rusmiddelet som er mest utbredt i Norge. Det betyr ikke at bruken er svært utbredt.

 

Det verserer mange påstander om hvor utbredt cannabisbruk er i Norge. Mange av dem bygger på observasjoner av dem man ser rundt seg, eller enkeltoppslag i mediene. Noe eksakt tall på utbredelse har vi av mange grunner ikke mulighet for å få. Men hvis man bygger på en sammenstilling av forskningsresultater fra flere seriøse kilder, kommer man så nært som det er mulig å komme.

 

Mange av undersøkelsene opererer med gjennomsnittstall for store befolkningsgrupper, f.eks. «ungdom i Norge». Da må man ha i mente at variasjonene fra sted til sted kan være betydelige. I enkelte miljøer oppstår «epidemier» der andelen cannabisbrukere kan ligger betydelig høyere enn gjennomsnittet. I andre miljøer finnes det nesten ingen cannabisbrukere i det hele tatt. Årsakene til disse variasjonene kan være mange. Det er viktig å finne ut av dem for å lage gode forebyggende tiltak.

 

Livstidsbruk av cannabis og andre stoffer

Ifølge Statens institutt for rusmiddelforsknings (SIRUS) rapport «The Drug Situation in Norway 2013», som inngår i det europeiske overvåkningsorganet EMCDDAs rapporteringsgrunnlag, har totalt 19,2 % av befolkningen (16-64) prøvd cannabis en eller annen gang i løpet av livet. Dette tallet har økt noe fra tidligere år. men siden dette gjelder «bruk noensinne» vil tallet naturlig øke ettersom personer som kun har forsøkt den ene gangen, vil fortsette å rapportere dette forsøket gjennom livsløpet. I tillegg er stoffets historikk i Norge rundt 50 år, og dermed er samlet antall livstidsbrukere fortsatt i stigning uten tilsvarende bortfall av de tidligste brukerne. Tallet er altså kumulativt. Men, hvor mange som har prøvd én gang sier lite om hvor utbredt den faktiske bruken av cannabis er i Norge.

 

På grunn av en feil i undersøkelsen finnes det ikke nye data på bruk av andre illegale rusmidler enn cannabis. Imidlertid viser tidligere statistikk om ungdom fra SIRUS, RusStat, at andelen ungdom mellom 15 og 20 som oppgir å ha brukt amfetamin, ligger på rundt et par prosent med fallende trend siden årtusenskiftet. Kokain ligger på omtrent samme nivå. Ecstasy ligger på 1,4 %, med samme fallende trend siden tidlig 2000-tall. Heroinbruk noensinne ligger på 0,4 % i dataene fra 2008. Samme resultat ble målt i 2002, begge ganger det laveste tallet noensinne. Det er mindre bruk av andre illegale rusmidler nå enn for et tiår siden blant norsk ungdom.

 

Bruk siste år og siste måned

Når man skal fastslå den faktiske bruken av cannabis som rusmiddel, er det mer interessant å se på utbredelse av bruk for avgrensede perioder. SIRUS-rapporten det er vist til ovenfor, opererer med to slike kategorier; bruk siste år (LYP; last year prevalence), og bruk siste 30 dager (LMP; last month prevalence). Om man ser på hele befolkningen, viser tallene at totalt 3,4 % av ungdom mellom 15 og 20 år har brukt cannabis i løpet av det siste året, og kun 1,5 % har brukt cannabis siste 30 dager.

 

Den gruppen som har høyest livstidsprevalens (altså at de har forsøkt cannabis noensinne), er unge voksne, segmentet fra 25-34 år. Her har nesten en tredjedel forsøkt, 32,3 %. Men selv i denne gruppen viser det seg at tallene for bruk siste måned ikke er mer enn 1,6 %.

 

Tallene for de yngste (16-24 år) er høyere for bruk siste måneden (5,1 %), men der er tallene for bruk noensinne langt lavere (7,8 %). Det skyldes i hovedsak at den gangen man prøver cannabis gjerne skjer når man er relativt ung, og at denne hendelsen derfor er konsentrert i en del av utvalget. Bruken fordeler seg ikke jevnt, det er mindre sjanse for at en som er 44 år, prøver cannabis for første gang enn en som er 24.

 

Hvor mange som fortsetter med bruken er det viktigste tallet, og det er forsvinnende lavt.

 

Fallende trend i Norge og i Europa

Trenden for bruk av cannabis har vært fallende i en årrekke. Om vi ser på gruppen under 35 år, viser tidligere SIRUS-undersøkelser at bruk siste måned falt fra 4,5 % i 2004, til 2,1 % i 2009, og med en økning igjen til 3,3 % i 2012-undersøkelsen. Bruk siste år falt i samme periode, fra 9,6 % i 2004 til 7 % i 2009, med en liten økning til 7,9 % i 2012.

 

Denne trenden er felles for en rekke land i Europa, hvor tendensen er stabil eller dalende. De nasjonale tallene over bruk siste år varierer mellom 0,4 % og 18,5 %, med et gjennomsnitt på 5,3 %. Om vi ser på gruppen under 35 år (jf. norske tall over), ser vi at bruk siste året ligger på 11,2 %. Flere land med veldig lavt nivå på bruken har opplevd en økning de siste årene, selv om hovedtrenden er fallende.

 

Dette betyr at Norge, til tross for å være et rikt og liberalt land, likevel har svært lavt bruksnivå sammenlignet med resten av Europa. Narkotikapolitisk er USA ofte fremstilt som et foregangsland, men tallene viser at utbredelsen av cannabisbruk blant avgangselever fra videregående (high school, cirka 18 år) er nesten fire og en halv ganger høyere enn selv tallene for hele gruppen av unge voksne i Norge (målt på månedlig bruk): 22,7 % mot 5,1 %,. Det finnes kun norske tall for hele gruppen av unge i alderen 16-24 år, men det et er grunn til å anta at bruken hos 18-åringene er lavere enn for gruppen som helhet, da gjennomsnittlig debutalder for cannabis er cirka 18 år. Bruk og utbredelse i Norge er heldigvis svært beskjeden, og dette er et hovedmål med norsk narkotikapolitikk som man har lykkes relativt godt med.

 

Ifølge ESPAD-rapporten, en undersøkelse av skoleelevers bruk av alkohol, narkotika og tobakk i 36 europeiske land, samt USA, er ikke trenden til nedadgående eller stabilisert bruk av cannabis unikt for Norge. Et gjennomsnitt på data fra 19 land viser at andelen som har forsøkt cannabis noensinne har vært nedadgående og stabil siden tidlig 2000-tall. Det er cirka 15 % av de unge som har forsøkt noensinne, gjennomsnittlig i Europa. Bruken siste 30 dager i Europa ligger på cirka 6 %.

 

I oversikten over andelen elever som har brukt illegale stoffer noensinne, ligger Norge helt nederst. Vi er altså det landet hvor færrest ungdommer har forsøkt narkotika av samtlige 36 land som inngår i undersøkelsen (s. 87). Når det gjelder cannabis (forsøk noensinne) ligger Norge på en «tredjeplass», det vil si nedenfra. Kun Albania og Bosnia og Herzegovina rapporterer lavere tall (s. 89). Når det gjelder bruk siste 30 dager, er det kun Bosnia, Moldova og Færøyene som rapporterer lavere tall enn Norge. Det er også verdt å merke seg at tallene fra ESPAD stemmer godt overens med de nasjonale undersøkelsene SIRUS har gjort tidligere.

 

Portugal

Portugal, som ofte fremheves som en suksesshistorie uten sidestykke på grunn av sin nedkriminalisering av rusmidler, har gått fra å ha et av de laveste forbrukene av cannabis i Europa, til å ligge midt på treet. Økningen fra 2007 til 2011 i cannabisbruk i Portugal var signifikant (s. 138), mens Norge hadde en stabil trend. Dette gjelder også for bruk siste 30 dager (s. 140). Norge har hatt en nedadgående trend for alle illegale rusmidler helt siden årtusenskiftet (s. 137). Portugal er ett av kun fire land som har hatt en signifikant økning i bruk for andre illegale rusmidler utenom cannabis mellom de to ESPAD-rapportene i 2007 og 2011, og ligger svært høyt sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Og Norge? Norge ligger nederst, med stabile tall.

 

Påstanden om at norsk narkotikapolitikk har mislykkes fullstendig, faller på sin egen urimelighet i møte med disse tallene. Dermed ikke sagt at det ikke er andre sider av politikken hvor resultatene må bli bedre. Men det er spesiell viktig å lykkes på områdene utbredelse og aksept for bruk, siden disse er avgjørende for hvor mye narkotika som blir brukt og dermed også for hvor store skadene skal bli.

 

Nye Ungdata-tall

Ungdata-undersøkelsen fra Norsk Institutt for Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA) som ble lagt fram høsten 2014, bekrefter ytterligere både tallene fra SIRUS og de europeiske kartleggingene fra ESPAD og EMCDDA. Ungdata er en spørreundersøkelse til norske ungdomsskoleelever, og omtrent hver tredje ungdomsskoleelev deltar i undersøkelsen. På spørsmål om de har brukt cannabis en eller flere ganger siste året svarer 97 % nei. Kun 1 % har forsøkt flere enn 11 ganger, altså en gang i måneden eller mer. Ungdata-undersøkelsen viser også en markert nedgang det siste tiåret i bruk av marihuana. Forskerne skriver også følgende:

 

«Å prøve hasj eller marihuana i ungdomstiden er ikke nødvendigvis – isolert sett – farligere enn å debutere tidlig med alkohol. Det at alkohol er et legalt og sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj og andre narkotiske stoffer er forbudt, utgjør likevel en viktig forskjell. Både rusmiddelbrukerens egen forståelse og omverdenens reaksjon og reaksjon, påvirkes av om stoffet er lovlig eller ikke» (NOVA: Ungdata 2014, s. 80).

 

Det er altså tydelig at et forbud beskytter mot videre eksperimentering, samtidig som det kan marginalisere dem som fortsetter bruken. Imidlertid er brukstallene så lave at beskyttelsesfaktoren er den klart sterkeste effekten. Dette viser seg også i at 90 % av ungdom oppgir at de ikke har fått tilbud om hasj eller marihuana det siste året (s. 83). Den fysiske tilgjengeligheten (hvor lett man får tak i stoffet) er relativt lav i ungdomsmiljøet, noe som også gjenspeiler den psykiske tilgjengeligheten (hvor mye man har lyst på det), og den sosiale tilgjengeligheten (hvor OK det er for folk rundt deg). Forbudet virker direkte inn på alle disse faktorene og bidrar til å opprettholde et svært lavt bruksnivå.

 

Når det gjelder andre rusmidler utenom alkohol (kokain, ecstasy og heroin) slår forskerne fast at dette kun har marginal utbredelse i ungdomsmiljøene (s. 80).

 

Usikkerhetsmomenter

Det er grunn til å minne om at det er usikkerhetsmomenter ved all statistikk. Undersøkelser er ofte mer nøyaktige når de sier noe om trender og tendenser (over tid), enn hvis man nøyaktig skal fastslå f.eks. bruksnivå på ett enkelt målingspunkt. Det viktige er imidlertid å se nettopp tendensene, som klart viser at bruk av cannabis i Norge er svært lite utbredt, og at det ikke er noen økning å spore verken i Norge eller i Europa.

 

I tillegg er det verdt å merke seg at det er flere forskningsrapporter som bekrefter hverandre, både når det gjelder bruksnivå og trender i bruken. Om man samtidig også husker på at Norge er et svært rikt og relativt liberalt land i europeisk sammenheng, er det oppsiktsvekkende lave tall som presenteres i disse ulike undersøkelsene. Norsk narkotikapolitikk har lykkes med sitt fremste mål; at færrest mulig skal forsøke og bruke narkotiske stoffer.

Comments are closed.