Syntetiske cannabinoider

Syntetiske cannabinoider
Syntetiske cannabinoider er en stor gruppe rusmidler som er kjemisk fremstilt og har cannabisliknende effekter. Stoffene kan gi en betydelig sterkereruseffekt enn cannabis. De blir produsert i pulverform, og finnes i en rekke ulikevarianter. Syntetiske cannabinoider omtales i medier og på diverse nettsteder med ulike navn, for eksempel syntetisk cannabis eller syntetisk hasj.

 

Syntetiske cannabinoider markedsføres over internett som lovlig og ufarlig cannabis, men inntak kan føre til alvorlig forgiftning og død. Stoffene forekommer enten i urteblandinger eller som ren pulver-form og kan for eksempel sprayes eller påføres urteblandinger. Det kan i tillegg være påført andre rusfremkallende elementer enn syntetiske cannabindoier.

 

De aller fleste av de syntetiske cannabinoidene ble oppført på narkotikalisten den 14. februar 2013, og er dermed ulovlige å innføre, kjøpe, oppbevare, selge og bruke.

 

Syntetiske cannabinoider inntas vanligvis gjennom røyking, men stoffene kan også spises, drikkes eller sniffes. De ulike inntaksmåtene har først og fremst betydning for hvor mye av stoffet som tas opp i kroppen, og hvor rask effekten er.

 

Uteseksjonen i Oslo har intervjuet 40 brukere som har gått i hasjavvenningsprogrammet (HAP) i prosjektet Ut av tåka om deres erfaring med bruk av syntetiske cannabinoider. Nesten halvparten av de spurte, 17 personer, hadde prøvd syntetiske cannabinoider. De fleste av de som ble intervjuet var unge gutter som hadde prøvd denne typen stoffer 1-2 ganger.

 

Gjennomgående opplevde de sterkt psykisk ubehag under eller etter rusen, som stress, angst og paranoia. Brukerne rapporterte om stor usikkerhet knyttet til bruk av syntetiske cannabinoider. Man vet ikke hva stoffene er blandet med, styrkegraden på stoffene, samt at det er vanskelig å dosere, da det trengs kun ørsmå mengder til en rusdose. Feildosering kan føre til “overdose”, kraftigere rus enn forventet og psykisk og fysisk ubehag. De fleste av de som hadde prøvd syntetiske cannabinoider, valgte å ikke gjenta bruken på grunn av disse usikkerhetsmomentene. Mange av de spurte tok avstand fra stoffene, og advarte mot usikkerheten knyttet til bruken.

 

Man vet lite om langtidsvirkningene av bruk av de syntetiske cannabinoidene. Grunnet kompleksiteten i strukturen til de syntetiske cannabinoidene er det også uklart om noen av langtidsvirkningene vil ligne de som oppstår ved langvarig cannabisbruk. Det antas at avhengighet kan utvikles raskere ved bruk av syntetiske cannabinoider enn ved cannabis.

 

Det er viktig at ansatte i de ulike deler av behandlings- og hjelpeapparatet og institusjoner får økt kunnskap om syntetiske cannabinoider og hvordan disse virker. Da vil de bedre kunne forstå og gjenkjenne rusatferd og virkninger som er spesifikt for stoffene. En utfordring er det brede spekteret av stoffer, virkningene til de syntetiske cannabinoidene og bruk av stoffene sammen med andre rusmidler.

 

Tilgjengeligheten av stoffene representerer en stor mulighet for spredning og bruk i hele landet, ikke bare i sentrale strøk og byer som Oslo. Det gjenstår mye forskning både om korttidsvirkningene og langtidsvirkningene til stoffene. Det er uklart hvor utbredt stoffene er i Norge, om bruken vil øke, og hvilke brukergrupper som vil trekkes mot og benytte de syntetiske cannabinoidene.

 

Les mer i rapporten «Syntetiske cannabinoider – hva sier brukerne og hva vet vi så langt?»

Comments are closed.