Høie: Hjelp, ikke straff, narkotikabrukere

Høie: Hjelp, ikke straff, narkotikabrukere
Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterer i en kronikk i Dagbladet i dag sitt syn på utviklingen av narkotikapolitikken som han ønsker skal nedfelles i Høyres program for neste stortingsperiode.

 

Bakgrunnen for endringene han foreslår er at de som er avhengige av narkotika skal slippe trusselen om bøter og straff: “For dem som er avhengige av tunge stoffer, er straff og bøter meningsløst. Det er ofte ingenting de selv heller vil enn å bryte avhengigheten og endre livet sitt. […] Disse trenger behandling og oppfølging, ikke fengsel og bøter.”

 

Se også: Det hjelper ikke å straffe narkotikabrukere

Modellen helseministeren ser for seg, er inspirert at erfaringene fra Portugal der personer som tas for bruk eller besittelse av narkotiske stoffer sendes til samtale med en tverrfaglig kommisjon, som tar stilling videre oppfølging av brukeren.

 

Alt tyder på at det siktes til en modell med avkriminalisering der bruk og besittelse av narkotika går fra å være en forbrytelse til å være en forseelse (slik en trafikkovertredelse er), og der det kan reageres med ulike administrative sanksjoner (som for eksempel pålegg om behandling eller kurs og forenklede forelegg).  Høie skriver imidlertid at han mener begrepet avkriminalisering er uheldig, da en slik politikk også vil innebebære en kraftig satsing på etatene som står for behandling og oppfølging, slik regjeringen har presentert i sin Opptrappingsplan for rusfeltet. Som arkitekten bak Portugals modell, João Goulão, også uttrykker det: “Det er svært vanskelig å identifisere en årsakssammenheng mellom avkriminalisering i seg selv og de positive tendenser vi har sett.”

 

Se også: Se til Portugal

Den portugisiske modellen går ut på at brukere som er avhengige av narkotika får tilbud om behandling, mens rekreasjonsbrukere vil få advarsler eller gebyrer av kommisjonen. Helseministeren går ikke nærmere inn på dette temaet, men konstaterer at “[d]et er stor forskjell på dem som bruker narkotika. Både fordi ingen brukere er helt like, men også fordi det er vidt forskjellige grupper av brukere, og hvilke stoffer de bruker. Den presise oppfølgning vil tilpasses ulike behov – enten det som trengs er tidlig innsats, eller tung behandling.”

 

Kronikken konkluderer med følgende målsetning for narkotikapolitikken:

 

“Å begrense skadene fra narkotika på samfunn og den enkelte er det viktigste målet med narkotikapolitikken. Skal vi lykkes med det må vi innse at prinsippet om hjelp, ikke straff, er det veien videre må bygges på.”

 

Se også: Hva er målene for narkotikapolitikken?

 

[/vc_column][/vc_row]

Comments are closed.