20% av alle som får en 10 dagers opioidkur blir langtidsbrukere

20% av alle som får en 10 dagers opioidkur blir langtidsbrukere
Jo flere dager og uker en pasient går på opioidbaserte, smertestillende legemidler, jo større er sannsynligheten for at pasienten utvikler ender opp med et, potensielt problematisk, langtidsbruk av opioider, eller regelrett avhengighet.

En gruppe forskere under ledelse av professor Bradley Martin ved University of Arkansas for Medical Science har sett nærmere på denne sammenhengen. De tok utgangspunkt i reseptregisteret og valgte ut 10% tilfeldige pasienter som alle tilfredsstilte kriteriene om være over 18 år, ikke ha kreftdiagnose, og heller ikke ha brukt opioidbaserte legemidler tidligere. I alt 1,3 millioner pasienter inngikk i dette utvalget.

 

Se også: Opioider vanligste dødsårsak blant unge voksne i Ontario

 

Resultatene viste at sannsynligheten for at en pasient fremdeles benyttet opioidbaserte medisiner ett år etter utskrivingstidspunktet, økte kraftig med antall dager den første kuren varte.

 

Hvis pasienten fikk utskrevet medisiner for ett døgn, var sannsynligheten 6% for at vedkommende fremdeles gikk på opioidmedisiner ett år senere. For de som fikk opioidmedisiner for 5 dagers bruk, var imidlertid denne sannsynligheten økt til 10%. For 6 dager var sannsynligheten 12%. Og for 10 dager hele 20%.

 

Så ved 10 dagers bruk av opioidbaserte, smertestillende medisiner, blir altså én av fem pasienter langtidsbrukere av preparatet.

 

De som fikk uskrevet opioidbasert medisin for 30 dager første gang, hadde en sannsynlighet på hele 45% på å fremdeles være brukere ett år senere. Imidlertid var det kun 7% av pasientene som fikk en så langvarig kur ved første utskriving.

 

Professor Martin uttaler til arstechnica.com at forskerne var overrasket over resultatene, og at han håper denne nye informasjonen vil hjelpe leger å ta gode og informerte valg ved forskriving av sterke medisiner.

 

Se også: Ohio setter tak på 7 dagers tak på opioidbaserte medisiner 

 

Antall dagers bruk ved første utskriving, er selvsagt ikke den eneste faktoren som kan ha ført til at pasienten fremdeles brukte opioider ett år senere. Egenskaper ved sykdommen og opplevd smerte, kan også være utslagsgivende. Men tallene viste at bare 1% av pasientene hadde fått utskrevet langtidsvirkende opioider som indikerer at intensjonen var å behandle akutt og ikke kronisk smerte. 10% hadde imidlertid fått utskrevet preparatet Tramadol som derimot kan indikere en slik bevisst langtidsbehandling.

 

Men studien tar uansett ikke for seg opioider som pasientene selv har betalt for, eller som de har kjøpt på det illegale markedet (både legemidler og opiater som heroin eller fentanyl). Disse siste illegale opiatene sto i 2015 for 1/3 av overdosedødsfallene som skyldtes opioider, så det er grunn til å tro at den reelle langtidsbruken/avhengigheten kan være enda høyere enn det denne studien viser.

Comments are closed.