Legemidler utløste historiens dødeligste overdoseepidemi i USA

Legemidler utløste historiens dødeligste overdoseepidemi i USA
USA er rammet av historiens verste overdoseepidemi. I 2015 døde 52 000 mennesker av overdoser i landet. Altså 142 mennesker hver eneste dag.

 

Det er langt mer enn både antallet som døde i trafikken (38 000) og av skytevåpen (33 000). Pr. 100 000 menesker døde 10,3 av overdoser, langt høyere enn både under heroinepidemien tidlig på 70-tallet (1,5 pr 100 000) og crack-epidemien (2 per 100 000) sent på 80-tallet.

 

Mellom 21-29% av pasientene som mottok smertestillende opioidbaserte medisiner endte opp med å misbruke dem. 8-12% utviklet avhengighet.

I tillegg til omfanget, er det spesielle med denne epidemien, at de fleste – 33 000 – dør av opioidier, og de fleste av disse igjen – drøyt 17 000 – av legale, opioidbaserte legemidler.

 

Gjennom hele det 20. århundret hadde opiater og opioider (syntetiske stoffer som etterligner opium) vært tabu som følge av de omfattende helseproblemene de skapte under “the Great Binge” rundt forrige århundreskifte. Opioider ble brukt til alt fra hostesaft til hodepinetabletter og utløste en massiv avhengighetsepidemi. Bare i New York var det etter noen år 200 000 heroinavhengige.

 

Se også: Kan Trumps mur stanse heroinepidemien i USA?

 

Kongressen forbød heroin i 1924 og amerikanske leger har siden vært tilbakeholdne med bruken av opioider i behandlingen. Opioidbaserte preparater var forbeholdt kreftpasienter og til smertebehandling ved slutten av livet.

 

Men på 90-tallet skulle dette endre seg. Med massive markedsføringsbudsjetter lanserte de store farmasøytiske selskapene opioidbaserte, smertestillende medisiner på markedet, og nå med øynene rettet mot det svære og lukrative markedet med kroniske smertepasienter. (På tross av at disse opioidene sannsynligvis  ikke er særlig effektive i behandling av kronisk smerte på grunn av toleranseutviklingen.)

 

Spesielt ble innsatsen rettet mot helsespersonell for å fjerne deres hemninger mot å skrive ut opioider. Skeptiske leger ble anklaget for “opiofobi” og å være faglig utdatert. “Det var nødvendig å avstigmatisere disse stoffene”, skulle en av dem sto sto i bresjen for den nye smertebehandlingen siden innrømme.

 

Mindre farlig var noen av preparatene riktignok. Purdue Pharma lanserte opioidet oxycodone under navnet OxyContin, der –Contin spilte på continuous. Opioidene i pillen var dekket av en hinne som løste seg sakte opp i fordøyelsessystemet. Slik var meningen å forebygge at pillene ble brukt til å ruse seg.

 

Se også: Millennials på heroin fyller legevaktene i California

 

For hensikten med medisinen var å redusere smerte. Men siden opioidene også virker i hjernens belønningssystem, kan de også gi velvære og nytelse. De som ønsket å misbruke legemiddelet til å ruse seg, eller som i stigende grad måtte det på grunn av at de utviklet avhengighet, fant råd. Tablettene ble knust slik at de kunne spises, snortes eller injiseres og gi en umiddelbar rusvirkning.

 

Mellom 21-29% av pasientene som mottok smertestillende opioidbaserte medisiner, endte opp med å misbruke dem. 8-12% utviklet avhengighet.

 

Så antallet opioidavhengige økte raskt. Fra 2001 til 2011 ble antallet pasienter som søkte behandling for avhengighet av smertestillende opioidbaserte medisiner femdoblet – fra 35 648 til 180 708. I 2012 ble det anslått at hele 2,1 millioner mennesker var avhengige av disse legemidlene.

 

Se også: Huntington, West Virgina: Hvert tiende barn fødes med abstinenser

 

Opioider har for eksempel den uheldige bivirkningen at hjernen ved et visst nivå kobler ut pustefunksjonen. Man dør av overdose.

Opoiodene fungerer ved at de binder seg til reseptorene i nervesystemet som fungerer sammen med kroppens naturlige opioider (som endorfiner). Hyppige inntak av opioidbaserte substanser fører til at kroppens eget opioidsystem tilpasser seg kunstig høye nivåer av opioider, og det er dette som er en av grunnene til abstinensene opioidavhengige opplever når de innstiller bruken.

 

Avhengigheten er alvorlig nok, den er i stand til å ødelegge et liv. Men i seg selv tar den ikke liv – det er det toleranseutviklingen som gjør. Siden kroppen tilpaser nervesystemet til inntaket av opioider utenfra, vil brukerne ofte trenge kraftigere og kraftigere doser for å oppleve samme virkning.

 

Men det er grenser for hvor høye doser kroppen kan ta i mot. Opioider har for eksempel den uheldige bivirkningen at hjernen ved et visst nivå kobler ut pustefunksjonen.

 

Man dør av overdose.

 

Se også: Norsk studie: Dør av overdose like etter løslatelse

 

Og det har stadig flere amerikanere gjort siden opioidepidemien startet for 20 år siden. I 1999 døde 8048 amerikanere av overdose på opioider. Seks år senere, i 2005, var det tallet knapt fordoblet til 14 917. Det kommende tiåret skulle antallet fordobles ytterligere en gang: I 2015 ble registrert 33 091 mennesker som døde av overose på opioider.

 

Som om ikke det var alvorlig nok, er det tegn på at dette tallet kan være alvorlig underrapportert – ikke alle land har like nitid overdoserapportering som Norge.

 

Myndighetene prøvde etterhvert å stanse epidemien. Forskriving av de avhengighetsdannende legemidlene ble strammet inn, og de farmasøytiske selskapene som hadde underkommunisert risikoen for avhengighet ble stilt til ansvar. Purdue Pharma, produsenten av OxyContin, ble i 2007 dømt til å betale en bot på 600 millioner dollar, mens tre toppledere ble dømt til å betale 34,5 millioner. I 2010 ble OxyContin så relansert med en nytt kjemisk design som i større grad forhindret misbruk og avhengighet.

 

Tiltakene fungerte for så vidt for de opioidbaserte legemidlene. I 2010 døde 16 655 mennesker av disse, mens frem til 2015 steg antallet kun til 17 536.

 

Men skaden var allerede skjedd. De mange hundre tusen avhengige som med ett fant det vanskeligere å få tak i legemidlene de hadde utviklet avhengigheten på, måtte se seg om etter alternativer. Det måtte også hundretusener av brukere som hade utviklet toleranse og ikke lenger fikk samme rusvirkning av legemidlene.

 

Alternativet fant de på gata, i det svarte markedet. Billigere og enklere tilgjengelige opioider.

 

De fant de for det første i heroin. I 2010 døde 3036 mennesker av heroinoverdose i USA. Over de 5 neste årene ble tallet firedoblet til 12 989. Undersøkelser viser at 4 av 5 som har begynt med heroin, først utviklet avhengighet på opioidbaserte legemidler.

 

Se også: Opioider vanligste dødsårsak blant unge voksne i Ontario

 

Og for det andre fant de alternativer i andre syntetiske opioider, i hovedsak fentanyl. Dette opioidet som er 50-100 ganger ganger sterke enn morfin, er et godkjent legemiddel, men det meste som ble  konsumert var piller produsert av etablerte narkotikatrafikkerende nettverk, basert på fentanylpulver fra kinesiske produsenter.

 

Dødsfallene forårsaket av fentanyl ble tredoblet over den neste 5-årsperioden: fra 3007 i 2010 til  9580 i 2015.

(Merk at disse overdosetallene for disse substansene ikke er gjensidig utelukkende, de 33 091 som tok overdose på opioider i 2015 hadde ett eller flere av dsse substansene i blodet.)

 

Misbruket av reseptbaserte, legale preparater med narkotisk virkning utløste altså ytterligere en katastrofe: en dødelig heroin- og fentanylepidemi.

 

I Mexico er heroinproduksjonen tredoblet de siste årene for å supplere den økende etterspørselen i USA. Både mexicanske karteller og narkotrafikanter i USA og Canada er i full gang med produksjon av fentanylpiller. Ett enkelt kilo fentanylpulver til en kostpris på 75 000 kroner er tilstrekkelig til å produsere piller med en gateverdi på over 100 millioner kroner.

 

Se også: Opioidepidemien i USA: Fosterhjemsystemet er i ferd med å bryte sammen

 

Så lenge etterspørselen er der, er denne utviklingen vanskelig å stanse. Så hva gjøres for å redusere misbruket av legale og illegale opioider i USA?

 

Det amerikanske helsedepartementet arbeider nå etter en 5-punkts strategi:

 

  1. Forbedre tilgang til behandling og rehabilitering.
  2. Promotere bruk av medikamenter mot overdose.
  3. Styrke forståelsen av epidemien gjennom bedre offentlig helseovervåkning.
  4. Styrke forskningen på smerte og avhengighet.
  5. Fremme “best practice” innen smertebehandling.

 

Det er å håpe at det også vil finnes ressurser til et 6. punkt: å bedre forståelsen i befolkningen for farene ved misbruk av narkotiske stoffer.

 

Og ikke minst: å arbeide for å skape et samfunn der mennesker ikke føler behov for å flykte inn i rus.

 

Se også: Misbruk av legemidler: 200% økning i overdosedødsfall på verdensbasis

Comments are closed.