Faren ved passiv cannabisrøyking undervurdert

Faren ved passiv cannabisrøyking undervurdert
Informasjonskampanjer om og forbud mot tobakksrøyking i det offentlige rom, bidrar ikke bare til færre blir skadet av passiv røyking, det bidrar også til at færre begynner å røyke.

Ungdom som oppgir at de oppfatter passiv røyking som skadelig, er betydelig mindre tilbøyelig til å begynne å røyke enn de som oppfatter faren som lavere.

 

passiv røyking er tilnærmet like skadelig som aktiv røyking

JAMA Internal Medicine tar i en artikkel for seg effektene av passiv cannabisrøyking. I motsetning til for tobakk finnes det en oppfatning om at cannabis ikke bare er ufarlig, men sågar sunt – kanskje som en følge av at cannabinoider kan ha en rolle i behandlingen av visse sykdommer.

 

I USA er det flere ungdommer som røyker cannabis enn tobakk – i siste året på videregående har 25% røykt cannabis siste 30 dager mens det tilsvarende tallet for tobakk er 11%. Ungdommers oppfatning av cannabis som skadelig har falt fra 58% i 2006 til 31% i 2016.

 

I California mener ungdom at cannabis sammenlignet med tobakk er mindre avhengighetsskapende, lettere å slutte med, mindre skadelig for egen og andres helse og mindre skadelig for miljøet.

 

Bevisene for at passiv cannabisrøyking er skadelig er, som for andre cannabisrelaterte skader, ikke like godt dokumentert som for tobakk. Men røyk fra en hvilken som helst kilde er en kompleks blanding av tusener av kjemikalier, men mikroskopiske partikler og giftige gasser.

 

Dødsfall som skyldes passiv røyking skyldes i 80% av tilfellene ikke kreft, men hjerteproblemer. Dette skyldes igjen at den kardiovaskulære effekten av passiv røyking ikke er lineær – passiv røyking er tilnærmet like skadelig som aktiv røyking.

 

Et eksempel på dette ifølge artikkelen er at innføring av lover om røykfrie offentlige rom følges av et rask reduksjon av hjerteinfarkt og lignende med 15%.

 

Se også: Siste om cannabis på Narkotikapolitikk.no

 

Selv om den vitenskaplige dokumentasjonen på passiv cannabisrøyking er mer begrenset enn for tobakk, er den minst på høyde med informasjonen man hadde om passiv tobakkrøyking på slutten av 70-tallet når innsatsen for røykfrie innendørsmiljøer skjøt fart. Misforståelsene rundt skadepotensialet ved cannabis, og spesielt passiv cannabisrøyking, tydeliggjør ifølge artikkelforfatterne behovet for en satsing på bevisstgjøring og et offentlig fokus på passiv cannabisrøyking.

 

 

 

 

 

 

Comments are closed.