Kokain dreper Colombias fredshåp

Kokain dreper Colombias fredshåp
Fredsavtalen i Colombia som ble inngått høsten 2016, og som president Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris for samme året, er i store problemer.

 

I tillegg til demobiliseringen av FARC med tilbud om arbeid og utdanning til tidligere geriljasoldater, er avtalens hovedpunkter en utvidelse av landets demokrati med bedre folkelig representasjon, spesielt fra landsbygda; etablering av alternativer til kokadyrking for bøndene; opprusting av infrastruktur og tjenestetilbud på landsbygda; tilbakelevering av de hundretusener jordeiendommer som ble stjålet fra bøndene under konflikten; og oppreising av ofrene, blant annet ved en sannhetskommisjon.

 

Se også: Hvordan skal fredsavtalen i Colombia redusere kokainproduksjonen?

 

Men implementeringen av avtalen har møtt problemer fra første stund. Leirene som skulle opprettes for å ta i mot FARC-soldatene i forbindelse med demobiliseringen og overlevering av våpnene, var mange steder knapt påbegynt da geriljasoldatene begynte å ankomme.

18,5% av avtalen som skulle vært utført i 2017 var faktisk var blitt gjennomført

 

Siden har staten fortsatt å bryte sin del av avtalen. En studie utført av en internasjonal kommisjon som ble presentert i februar i år, påviste at 18,5% av avtalen som skulle vært utført i 2017 faktisk var blitt gjennomført.  I forhold til planene, var blant annet 5% av den rurale utviklingen utført, 19% av demokratiutviklingen og 33% av tiltakene som var blitt lovet de demobiliserte geriljasoldatene.

 

Men i tillegg til statens avtalebrudd, har den største utfordringen vært den voldsomme økningen i kokaareal i Colombia de siste årene, rundt en tredobling siden 2014. Og ikke minst at ulike væpnede grupper har rykket inn i områdene FARC forlot, for å videreføre de illegale økonomiene der – spesielt kokadyrking og kokainproduksjon og -transport.

 

Dette har ført til åpen krig mellom disse gruppene i de kokadyrkende deler av landet, og som så ofte før i Colombia blir sivilbefolkningen ofre i konflikten. Nesten 55 000 colombianere måtte flykte fra sine hjem i 2017 ifølge offisielle tall, det reelle tallet kan være langt høyere.

 

Sosiale ledere står i bresjen for gjennomføringen av fredsavtalen rundt i landets 1122 kommuner. Men verken den tradisjonelle landeiereliten eller de væpnede gruppene som kontrollerer de illegale økonomiene nå etter FARC har trukket seg ut. ser seg tjent med at fredsavtalen blir gjennomført. Rundt 55 000 colombianere måtte flykte fra sine hjem i 2017 over det halvannet året siden fredsavtalen ble inngått.

I skrivende stund ligger partiet som har vært motstander av fredsavtalen under hele prosessen, tidligere president Álvaro Uribes Centro Democratico, an til å vinne vårens presidentvalg. Dette vil ventelig bety en heving av sentrale deler av avtalen, og de deler som av konstitusjonelle eller politiske årsaker ikke kan oppheves, vil formodentlig bli motarbeidet og sabotert av den nye administrasjonen.

 

Se også: Tre ecuadorianske journalister myrdet av utbrytergruppe fra FARC

 

55 000 colombianere måtte flykte fra sine hjem i 2017

Grunnen til at et flertall av colombianerne ser ut til å stemme mot en gjennomføring av avtalen, er delvis at en betydelig andel av stemmene i politiske valg i Colombia kjøpes, enten med kontanter eler andre varer eller tjenester.

 

Men det skyldes også mange colombianeres frykt for at landet igjen kan være på vei inn i et voldsinferno med kokainfinansierte bander som tar kontroll over stadig større deler av landets territorium. Slik det skjedde da Medellin- og Cali-kartellene kollapset på midten av 90-tallet og FARC-geriljaen og den paramilitære AUC-hæren tok kontroll over landets kokainressurser, noe som blant annet førte til Colombias flyktningkatastrofe der flere millioner mennesker ble drevet på flukt.

 

Se også: Kongressrepresentant for FARC pågrepet for kokainsmugling

 

Stilt overfor et slikt panorama foretrekker mange colombianere Colombias sterke mann ved roret, partieieren Álvaro Uribe som demobiliserte AUC og drev FARC på defensiven i forrige tiår, selv om det skulle bety at fredsprosessen som på sikt kunne eliminert volden og narkotikaøkonomiens årsaker på landsbygda, ofres.

 

Comments are closed.