Vil legal cannabis løse gjengproblemet?

Vil legal cannabis løse gjengproblemet?
Gjengproblemet i Oslo har vært en av sommerens store temaer og debatter. Gjenger selger narkotika, utøver vold, begår kidnappinger og sprer frykt i mange nabolag. En omfattende VG-reportasje dokumenterte for eksempel hvordan Young Bloods med base på Holmlia opererer.

 

Forslagene til mottiltak har fulgt de vanlige sporene: Mange tar til orde for at innvandringen er problemet. Andre mener løsningen ligger i å legalisere all narkotika. Eller i alle fall de «ufarlige stoffene» – som cannabis.

 

svingdørmekanismen for gjengproblematikk: For hver ny generasjon består gjengene av en ny etnisk gruppe – etter at den foregående gruppen har blitt integrert i storsamfunnet

Begge er for så vidt inne på noe: For det første er gjengproblemet relatert til innvandrerbakgrunn, flertallet av ungdommen som blir rekruttert til slik virksomhet, har foreldre fra andre land enn Norge.

 

Dette er ikke uvanlig. Nyankomne familier har vanskeligere for å oppnå den integrasjon i arbeidsmarkedet eller i sosiale sammenhenger som de med et bredt nettverk og lang historie i Norge nyter god av.

 

Derfor snakker man i USA – der det moderne gjengproblemet oppsto – om svingdørmekanismen for gjengproblematikk: For hver ny generasjon består gjengene av en ny etnisk gruppe – etter at den foregående gruppen har blitt integrert i storsamfunnet.  Polske gjenger erstattet jødiske gjenger som erstattet irske gjenger, og så videre.

 

Les vår VG-kronikk om gjengfenomenet i Oslo her

 

Men på et tidspunkt stoppet svingdøren opp. Svarte og latinos dominerer gjengbildet i USA, og har gjort det lenge. Det er vanskeligere for «synlige innvandrere» å integreres enn for andre etnisiteter som utseendemessig ligner mer på majoritetsbefolkningen.

 

Så å sikre en bærekraftig innvandring og god integrering er selvsagt en av de viktigste faktorene for å forhindre gjengkriminalitet.

 

Er legal narkotika løsningen?

Så hevder noen altså at løsningen ligger i at staten tar over salget av narkotika – eller i alle fall enkelte «lite skadelige» stoffer. Tanken er da at narkotikakriminalitet vil forsvinne da kundene vil foretrekke å kjøpe lovlig narkotika på et «narkopol» eller lignende.

 

Se vår kronikk på NRK om ekskludering, gjenger og narkotika

 

Det vanligste forslaget er å legalisere cannabis, som i dag står for brorparten av gjengenes omsetning.

Ifølge WHO vil 1 av 6 ungdommer som bruker cannabis, utvikle avhengighet. Og av disse unge storbrukerne, vil mange få kognitive skader og utvikle psykiske og somatiske lidelser

 

Et forhold som taler mot en slik løsning, er at oppfatningen om at cannabis er et ufarlig stoff vil styrke seg hvis staten selv begynner å selge det som rusmiddel, og at dette kan føre til økt bruk og større for helseproblemer. Ifølge WHO vil 1 av 6 ungdommer som bruker cannabis, utvikle avhengighet. Og av disse unge storbrukerne, vil mange få kognitive skader og utvikle psykiske og somatiske lidelser.

 

Men uavhengig av helsekonsekvensene: vil legaliseringen i seg selv redusere gjengkriminaliteten?

 

Det avhenger for det første helt av hvilken type legalisering man snakker om. En legalisering der staten overhodet ikke legger avgifter på narkotika, og heller ikke andre begrensninger som utsalgssteder, åpningstider, aldersgrenser, reseptkrav og så videre, ville selvsagt fjernet det meste av illegal omsetning av narkotika. På den andre ytterkant, ville en legalisering med svært høye avgifter og meget strenge krav til regulering, gjøre det enkelt for kriminelle å utkonkurrere legal narkotika og det meste av markedet ville forsatt vært illegalt.

 

Spesialartikkel: Vil legalisering eliminere mafiaen?

 

Nå fremgår det sjelden hvilken konkret regulering de som argumenterer for legalisering ønsker. Men selv om man hadde hatt dette konkretisert, har man uansett ikke erfaringer til å kunne forutse hva utfallet ville blitt. Det eneste landet som så langt har legalisert salg og produksjon av cannabis er Uruguay, og det såpass nylig at det ikke foreligger data om effektene.

 

Hvilke internasjonale erfaringer har man?

Nederland har med sine coffe shops gjennomført en de facto legalisering av cannabissalg (og altså ikke produksjon). Dette har bidratt til å gjøre landet til et europeisk senter for organisert kriminalitet. Nå forsyner landet Europa med så godt som all MDMA og halvparten av kokainet som konsumeres på kontinentet. Det estimeres at den organiserte kriminalitetens makt bidrar til at kun 1 million av 4,5 millioner forbrytelser blir anmeldt, og Amsterdams politisjef anslår at han bruker 60-70% av ressursene på gjengenes likvideringer i byen.

 

De som har erfaring med legalisering av både produksjon og salg av cannabis, er enkelte amerikanske delstater.

 

Colorado opplevde for eksempel de tre første årene etter legaliseringen av cannabis i 2014 en økning i kriminaliteten på 11%, blant annet siden illegale produsenter begynte å bruke Colorado for å forsyne andre delstater som ikke har legalisert. Bare fra 2015 til 2016 økte kriminalitetsraten med 3,4%, 11 ganger høyere enn gjennomsnittet for landets 30 største byer. Politiet i delstaten oppgir at de aldri har brukt mer ressurser på cannabiskriminalitet, og guvernør John Hickenlooper uttalte i vår at han ikke utelukker at Colorado kommer til å rekriminalisere cannabis.

 

Politiet i Colorado oppgir at de aldri har brukt mer ressurser på cannabiskriminalitet, og guvernør John Hickenlooper uttalte i vår at han ikke utelukker at Colorado kommer til å rekriminalisere cannabis

Men selv i de interne markedene sliter man med å få brukerne til å velge legalt. I Colorado oppgir en brukerforening at halvparten av medlemmene har fortsatt å kjøpe cannabis illegalt. Hovedårsaken oppgis å være avgiften på 23,15%. (Det totale avgiftspåslaget på sigaretter i Norge er til sammenligning 190%). I California antar man at kun en tredel av totalmarkedet for cannabis i år vil være forsynt med legal vare. 100 cannabisbutikker i Los Angeles har godkjenning mens 2-300 opererer illegalt. Mye av dette kommer fra nord i delstaten, Humboldt County, som har 12 700 illegale cannabisfarmer. Og 2300 legale.

 

Foreløpig er det altså lite som tyder på at cannabislegaliseringen i USA vil lykkes med å utkonkurrere det illegale markedet.

 

Hvor stor markedsandel kan staten klare å ta?

Det er faktisk ganske overraskende at dette ikke lykkes bedre i et samfunn som USA der reguleringene er langt svakere enn det som ville blitt innført i et velferdssamfunn som det norske, der kostnadene ved selvpåførte helseskader bæres av fellesskapet.

 

Markedsføringsmiksen ville sett helt anerledes ut i Norge enn i USAs kommersielle cannabisindustri: Her i landet ville nok produktene kun selges på en form for vinmonopol, annonsering ville vært forbudt, avgiftene ville vært høye og cannabisholdige edibles (som mat og godteri) ville neppe vært tillatt, heller ikke cannabis med THC-nivå over en viss grense. Så det er lite sannsynlig at Norge ville lyktes bedre enn USA med å bekjempe et illegalt cannabismarked.

 

Spørsmålet vil nok derfor heller være hvor stor markedsandel staten vil kunne klare å ta, og om man kan lykkes med å gjøre cannabis til et lovlig rusmiddel uten å oppleve en kraftig økning i konsumet, som i så fall vil kompensere de kriminelle leverandørene for en redusert markedsandel.

 

Substitusjonseffekten

Et annet forhold som vil redusere effekten av en legalisering på gjeng- og narkotikakriminaliteten, er substitusjonseffekten.

Narkotikaleverandørene arbeider som alle andre profittmaksimerende, kommersielle aktører, kontinuerlig med å justere vareutvalget sitt for å sikre høy markedsandel og stor inntjening. Hvis legal cannabis skulle bli priset så lavt av myndighetene at de kriminelle ville funnet det vanskelig å konkurrere, er det andre alternativer.

 

I tillegg til å selge til mindreårige og utenom åpningstider og offisielle salgssteder, vil de kunne tilby mer potent vare. Sannsynligvis ville legal cannabis i Norge hatt et tak på styrken (THC-nivået), mens det svarte markedet kunne tilbudt en vare som er flere ganger så potent til samme pris.

 

For eksempel vil en sjettedel av norske barn og ungdom som nå prøver ut cannabis, ifølge WHO  utvikle avhengighet. Når disse får behov for sin daglige mornings og nattings, og ukelønnen ikke strekker til for å få eldre brødre til å handle på narkopolet, vil en lokal dealer med shatter eller skunk eller syntetisk cannabis, være eneste utvei.

 

Meksikanske karteller har riktignok mistet en betydelig del av den knappe fjerdedelen av sine inntekter som cannabissalg til USA utgjorde. Så dermed har de satset tungt på andre og langt farligere stoffer

Denne substitusjonseffekten har man fått illustrert i USA i forbindelse med cannabislegaliseringen der. Meksikanske karteller har riktignok mistet en betydelig del av den knappe fjerdedelen av sine inntekter som cannabissalg til USA utgjorde. Så dermed har de satset tungt på andre og langt farligere stoffer.

 

De har for eksempel utkonkurrert amerikanskprodusert metamfetamin med en vare som er mer enn dobbelt så potent.  Heroinproduksjonen er tredoblet i Mexico de siste årene og kvaliteten kraftig forbedret (china white og ikke lenger black tar), noe som har ytterligere forverret overdoseepidemien i USA.  Og nå kommer også de syntetiske opioidene: Det siste året har økningen i fentanylbeslag på den meksikanske grensen vært på 750%.

 

Det er ikke sikkert vil vil like det som kommer etter en legalisering av cannabis.

 

Se vår spesialartikkel om USAs opioidepidemi her

Tiltak som kan virke

Så hva er løsningen? Både et narkotikaforbud og narkotikalegalisering medfører problemer. Det som imidlertid ikke har noen nedside, er å sørge for at så få som mulig i samfunnet er i en livssituasjon der de har behov for å bruke rusmidler og er utsatt for å utvikle avhengighet. Og at så få som mulig lever i en økonomisk og sosial situasjon der de er fristet eller presset til å involvere seg i narkotikakriminalitet.

 

Konsekvensene av narkotikakriminalitet og utbredt narkotikabruk for samfunnet er så alvorlige at slike tiltak må prioriteres mye høyere enn hva som har vært gjort så langt.

 

Videre trenger man å arbeide med en bred, verdikjedebasert innsats, der man treffer tiltak innen blant annet produksjon, distribusjon, hvitvasking og etterspørselsforebygging for å gjøre narkotikatrafikk mindre attraktivt og lønnsomt (se vår reportasje om dette her).

 

Spesielt er forebygging av etterspørsel et tiltak som ikke har noen nedside. Tvert i mot er dette et vanlig argument fra tilhengere av legalisering, at dette kan gjennomføres for skatteinntektene narkotikasalget vil generere.

 

Men har vi som samfunn virkelig ikke råd å gjøre det uansett?

 

Har vi råd å la være?

 

Vi burde informert om de skadelige virkningene cannabis og annen narkotika kan ha, for ungdom spesielt. Dette er spesielt viktig i en situasjon der legaliseringsdebatten  etterlater et inntrykk av at «cannabis er ufarlig» og at «politikerne mener det er greit å bruke», som mange ungdommer uttrykker det overfor oss som jobber med barn og unge.

 

Et ansvarlig voksensamfunn burde derfor kompensert for denne effekten ved å komme barn og ungdom til unnsetning ved landsdekkende informasjonskampanjer om de faktiske skadevirkningene av disse såkalt «ufarlige stoffene». En slik offentlig informasjonskampanje om narkotika rettet mot ungdom har for eksempel ikke vært prøvd i dette århundret.

 

Spesialreportasje: Seks tiltak mot narkovolden

[/vc_column][/vc_row]

Comments are closed.