10 Dic Behandling for cannabismisbruk

Det pågår en diskusjon om hvordan cannabis påvirker brukerne og hvor skadelig hasj/marihuana egentlig er. På befolkningsnivå er det fortsatt mye man ikke kan dokumentere, som hvor mange vil bli skadd hvis bruken av cannabis blir utbredt i samfunnet? Derimot vet vi en god del om hvordan enkeltpersoner har opplevd å få livet sitt forandret etter regelmessig bruk. Dette er vesentlig kunnskap på det nåværende stadiet.

I behandlingsprogrammet «Ut av tåka» som Uteseksjonen i Oslo driver, har man hørt mange personlige historier, og opplegget for behandlingen er bygd på denne kunnskapen samt forskning. Her oppsummerer Børge Erdal, leder for Uteseksjonen, noen av erfaringene som «Ut av tåka» har samlet. Disse gir et innblikk både i hvordan cannabis påvirker brukerne og hvordan behandlingen er lagt opp.

Siden 2006 har Uteseksjonen i Oslo arbeidet med å utvikle et tilbud til personer som ønsker å slutte å røyke cannabis. Fra 2010 startet de prosjektet «Ut av tåka» som jobbet med individuelle tilbud om hasjavvenning. Prosjektet ble da støttet økonomisk av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra 2013 har Uteseksjonen hatt et fast tilbud og utviklet sitt eget hasjavvenningsprogram basert på Thomas Lundqvist og Dan Ericsson sin metodikk og forskning.

Behandling for cannabismisbruk

Cannabis er det mest utbredte illegale rusmidlet i Norge. Stadig flere søker hjelp for cannabisavhengighet. På Uteseksjonen i Oslo har vi gode erfaringer med å bruke hasjavvenningsprogrammet til Thomas Lundqvist og Dan Ericsson, for å hjelpe de som vil slutte med cannabis. Erfaringene våre viser at det er behov for et spesifikt behandlingstilbud til cannabisavhengige. Uteseksjonen i Oslo har hatt en økning i henvendelser fra 2010 og frem til 2014. Dette skyldtes trolig hovedsakelig at tilbudet har blitt mer kjent, men viser og behovet for et slikt spesifikt type tilbud. Vi erfarer også at det er behov for mer kunnskap blant ansatte på rusfeltet, for å kunne hjelpe mennesker som vil slutte med cannabis.

Hasjavvenningsprogrammet til Lundqvist og Ericsson har vist lovende resultater i enkeltstudier. Programmet er basert på klinisk materiale og forskning. Det foregår nå et nasjonalt forskningsprosjekt i Norge, for å undersøke effekten av programmet på lengre sikt.

Erfaringer med hasjavvenning på Uteseksjonen i Oslo

Hasjavvenningsprogrammet Ut av tåka representerer et spennende tilskudd til eksisterende tjenester for personer med problemer knyttet til rus og psykisk helse i Oslo. På mange måter representerer tilbudet også nybrottsarbeid der vi får anledning til å møte et behov som tidligere ikke ble møtt, på tross av at vi har kjent til så vel utbredelse som problemomfang knyttet til bruk av hasj og marihuana blant unge og voksne. Derfor er det viktig å følge nøye med på utviklingen av tilbudet. Halvårsrapporten for 2014 viser at stadig flere brukere får et godt tilbud. At vi har utviklet en modell med en kompetansebase samt et tilbud til brukere i Velferdsetaten, i tillegg til at vi bygger kompetanse og støtte til bydelene, har gitt gode resultat og kan være en modell også for andre tilbud. Samtidig ser vi at det er behov for lokal forankring av tilbudene i bydelene skal vi klare å skape solide tilbud lokalt over tid. Her kan Velferdsetaten og bydelene i samarbeid få til mye.

Det er behov for et spesifikt behandlingstilbud til cannabisavhengige.

Hasjavvenning gjennom dette programmet utvikles med lokale varianter i flere norske byer for tiden. Oslo har kommet svært langt i å utvikle en lokal modell som fungerer godt og holder høy kvalitet. Kursene vi har holdt i hasjavvenningsmetodikken for ansatte på rusfeltet fylles raskt og har lange ventelister. Vi får også ukentlige henvendelser fra ulike aktører i Oslo og ellers i Norge (rustjeneste, NAV, politi, utekontakt, barnevern, spesialisthelsetjenesten etc.) som ønsker informasjon og foredrag om metodikken og våre erfaringer. Stortingsmelding 30 Se meg! En helhetlig ruspolitikk holder Ut av tåka i Oslo frem som godt eksempel på tilgjengelige og helhetlige lokale tjenester.

Så langt har vi kunne tilby hasjavvenning uten ventetid selv om det til tider har betydd at de ansatte har hatt det svært travelt. I andre byer hører vi at det er kø og ventetid. Vi har ikke brukt mye ressurser på annonsering eller rekruttering av nye brukere. Tilbudet har nok pågang. Samtidig vet vi at det er mange som trenger hjelp, og det er grunn til å tro at det er grunnlag for å utvide tilbudet inn mot andre grupper som ikke fanges opp av ordinært hjelpeapparat. Det er også en erfaring at brukergruppen er en annen enn den som treffes gjennom de etablerte lavterskeltjenestene. Derfor kan det på sikt være aktuelt å tenke at kapasiteten bør utvides. Uteseksjonen i Oslo deltar i et nasjonalt forskningsprosjekt med brukere som går i HAP (Hasjavvenningsprogrammet). Forskningsprosjektet er koordinert av forskningsavdelingen ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus. Resultatene vil kunne dokumentere og vise til langtidseffekter av HAP.

Cannabis og hasjavvenning

Cannabis (hasj, marihuana og cannabisolje) brukes som betegnelse på rusmidler fremstilt av hampplanten (Cannabis sativa). Planten inneholder et utall ulike kjemiske forbindelser, blant dem 109 ulike cannabinoider som er oppdaget hittil. Den mest hyppigst forekommende cannabinoidet i cannabis og som er hovedansvarlig for ruseffekten, kalles delta-9-tetrahydrocannabinol (THC). Et annet viktig cannabinoid som finnes i nesten like store mengder er cannabidiol (CBD). Den bidrar ikke til rusvirkning, men har en dempende effekt på uønskede virkninger av cannabis, som angst, kognitiv svekkelse og psykotiske symptomer.

Cannabis inneholder et utall ulike kjemiske forbindelser, blant dem 109 ulike cannabinoider som er oppdaget hittil.

Cannabis som rusmiddel skiller seg fra andre rusmidler ved at det virker på to måter; akutt og kronisk. Den akutte rus kan deles i to faser. Den første fasen varer under en time etter røyking av cannabis. Den kjennetegnes av fysiske symptomer somhoste, trykk i hodet, økt puls,tørrhet i munn, rødhet i øynene samt økt matlyst. Den andre fasen er en mer innadvendt tilstand som kan vare i flere timer. Man er aktiv i tankene og assosiasjoneneer tallrike. Følelser forsterkes. Den akutte rus kan gi følelser av avslapning og velvære.Røyker man cannabis jevnlig vil man gradvis få et lager av THC i kroppen og i viktige deler av hjernen. Man kan da bli gjennomgående mer passiv og få et lavere energinivå. Dette kalles kronisk cannabispåvirkning/kronisk rus. Noen kognitive evner som blant annet korttidshukommelse, språk og konsentrasjon vil kunne påvirkes under kronisk cannabispåvirkning. Det blir vanskeligere å utnytte sin tankekapasitet fullt ut. Kronisk rus avhenger av hvor lenge og hvor mye cannabis man har inntatt.

Den kroniske rusen kommer snikende over tid. Ofte ser ikke brukeren selv sammenhengen mellom røykingen og denne tilstanden. De assosierer røykingen med tilstanden de opplever når de røyker og i timene etter (akutt rus). Den akutte rusen får i forhold til kronisk rus en ny funksjon. Man røyker da for å føle seg normal og våken. I denne tilstanden føler man seg aktiv og mer tydelig for seg selv. Vanerøykeren kjenner seg derfor ofte ikke igjen i bildet som media og andre presenterer av en cannabisrøyker som sløv, passiv og lat.

Behandlingen

Med hasjavvenning menes både avvenning fra hasj og marihuana. THC (delta-9- tetrahydrocannabinol) er som tidligere nevnt, det mest psykoaktive stoffet i cannabis og det stoffet som i hovedsak gir rus. Stoffet er fettløselig og lagrer seg i kroppens fettvev og i hjernens myelin. Det kan ta opptil seks uker før all THC er skilt ut av kroppen etter jevnlig bruk.

Hasjavvenningsprogrammet (HAP) er utviklet av Thomas Lundqvist og Dan Ericsson (2007). Metodikken er utarbeidet fra klinisk materiale, og basert på kognitiv terapi og forskning. Den hjelper å forberede og bevisstgjøre brukeren på hva som venter av fysiske, følelsesmessige, kognitive og sosiale reaksjoner etter å ha sluttet med cannabis. Metoden er delt inn i tre faser med forskjellige symptomer og forskjellig terapeutisk tilnærming. Behandlingsprogrammet forutsetter at behandleren har gode kunnskaper om cannabis sine virkninger og symptombilde, at behandleren kan formulere observasjoner konkret og enkelt, omgjøre abstrakte formuleringer til bilder, samt prognostisere hva som kommer til å skje under avvenningen.

Fasene i avvenningen deles inn i den medisinske, den psykologiske og den sosiale. Fasene er ikke isolerte fra hverandre, men griper inn i hverandre. HAP går vanligvis over åtte uker, men kan forlenges dersom brukeren har behov for det. Programmet starter når brukeren har satt en sluttdato.

Fase en (dag 1-12)

I fase en (dag 1-12) forbereder behandler brukeren på de  fysiske abstinensplagene som er vanlig å oppleve når man slutter med cannabis, som søvnforstyrrelser, muskelsmerter, magesmerter, hodeverk, irritasjon, mareritt, svetting, dårlig matlyst og rastløshet. Etter en til to uker går de fleste fysiske abstinenssymptomer over av seg selv. Abstinensplagene som varer lengst er søvnforstyrrelser, intense drømmer og suget etter cannabis. Sammen med brukeren lager man strategier for hvordan de kan møte ubehaget. Tilbakefall i denne fasen er ofte en flukt fra abstinensplagene

Fase to (dag 12-21)

Fase to (dag 12-21) har et psykologisk fokus og kjennetegnes av følelsesmessige svingninger, angst, irritasjon, nærtagenhet og følelser av isolasjon og ensomhet. Dette er abstinensplager som skyldes at THC skilles ut av kroppen og ikke lenger har en dempende effekt på følelsene. Behandleren hjelper her brukeren med å analysere, sette ord på og reflektere rundt følelsene.

Tilbakefall i dette stadiet kan komme av at man tankemessig ikke kan håndtere de framvoksende følelsene. Derfor er det viktig at man hjelper brukeren med å ha fokus på å reflektere, ved å legge merke til, sammenligne og tenke etter. Dette for å hindre å gå tilbake til tidligere fluktreaksjoner.

Fase tre (dag 21 til 8 uker)

I fase tre (dag 21 til 8 uker) har man fokus på å jobbe med identitet, nettverk og fremtid. Behandleren hjelper brukeren i denne fasen med å utvikle nye gode mestringsstrategier istedenfor cannabis og til å håndtere utfordringer i livet. Fasen har et sosialt preg og har egentlig ingen slutt. Det er fortellingen om personens identitetsutvikling, som nå ikke hindres av cannabis sin påvirkning. Vanerøykere av cannabis kan i denne fasen oppleve en periode med nedstemthet, tomhet og savn. Dersom denne tilstanden ikke blir bedre, er det viktig å søke videre hjelp for det.

Noen av temaene som brukerne blir opptatt av under avvenningen, er hva de vil videre i livet, hvem de er uten cannabis, interesser og aktiviteter, verdier, livsstil, hvem som er vennene deres, relasjoner til de nærmeste, og hvordan de kan fylle tomrommet etter cannabis med positivt innhold. Dette er vanlige utfordringer knyttet til identitet, fremtid, nettverk og meningen med livet som mange kan oppleve etter at de har sluttet.

Mestring

I HAP hjelper man brukeren med en strategi for hvordan mestre abstinensplager og røykesug. Brukeren tar opp de mest utfordrende abstinensplagene, og sammen ser man på hvilke situasjoner, hendelser og følelser som kan utløse suget etter cannabis. Når dette er avklart, finner brukeren fram til konkrete og realistiske strategier som han kan møte abstinensplagene med. Hva har fungert tidligere? Har han opplevd andre utfordringer i livet og gjort konkrete ting som har hjulpet ham?

Erfaringen gjennom arbeidet med HAP er at det er viktig å snakke om hvilke funksjoner rusen har hatt for brukeren og om positive sider ved rusen som brukeren har opplevd. Dette kan hjelpe med å øke bevissthet rundt bruken og til å kunne åpne opp for de sidene som ikke har vært så bra med rusingen. Fokus på konkrete strategier hjelper mange brukere med å holde seg rusfri.

I samtale med brukerne i HAP er vi opptatt av at møtene preges av en nysgjerrig, ikke-dømmende og anerkjennende tilnærming. Interesse for hvordan brukeren opplever sin situasjon, hva som er viktigst her og nå, og hvilke tanker han har om endring preger samtalene. Vi bidrar til selvstendighet og til at brukerne kan ta egne valg. Det er også viktig å få kartlagt cannabisbruken. Her etterspør vi blant annet tidligere forsøk på å slutte og hvordan de opplevde dette. Kunnskap om cannabis og hvordan denne presenteres er også viktig i møte med brukerne.

Det er viktig å snakke om hvilke funksjoner rusen har hatt for brukeren og om positive sider ved rusen som brukeren har opplevd.

Brukerne som har gått i HAP sier at de opplever å bli tatt på alvor og blir møtt på en fordomsfri måte. De kan åpne seg og fortelle om seg selv, sin cannabisbruk, og hvordan de har det. De syntes det er uvant, men bra å kunne fortelle åpnet om sin cannabisbruk, både positive og negative sider, og bli møtt med nysgjerrighet. Flere har erfaring med pekefinger og unnvikende svar om cannabis fra hjelpeapparatet og pårørende. De sier at det er viktig at den de snakker med kan mye om cannabis og er fordomsfri.