fbpx

Innebærer forslaget til rusreform en legalisering av narkotikabruk?

Innebærer forslaget til rusreform en legalisering av narkotikabruk?

Om forbud, straff og sanksjoner

Straff er et juridisk begrep som betyr at noe er forbudt i strafferetten. Hvis noe avkriminaliseres, men fortsatt skal være forbudt, betyr det at forholdet flyttes fra strafferetten til sivilretten. Da kalles reaksjonene ikke lenger straff, men sanksjoner.

På folkemunnne vil man kanskje fremdeles kalle dette «straff», men disse sanksjonene kommer ikke på noe rulleblad, og hvis sanksjonene er gebyrer (som parkeringsgebyrer) er det ikke noe man kan komme i fengsel for (såkalt bøtesoning) hvis man ikke betaler.

Hvilke sanksjoner for brudd på forbud mot bruk av narkotika som benyttes i land som har avkriminalisert avhenger av blant annet alder, livssituasjon, type rusmiddel, hvor mange ganger vedkommende har brutt forbudet, om de er rusavhengige etc. Aktuelle sanksjoner kan være blant annet pålagt behandling, obligatoriske kurs, samfunnstjeneste og gebyrer.

Det regjeringsoppnevnte rusreformutvalgets har foreslått en modell der narkotikabruk avkriminaliseres; det skal fortsatt være forbudt, men ikke lenger kriminelt. Utvalget har imidlertid foreslått en modell der det ikke skal være noen sanksjoner for brudd på dette sivilrettslige forbudet.

Den eneste reaksjonen ved å bli tatt er å bli innkalt til et møte med en kommunal rådgivingsenhet. Det har ingen konsekvenser å unnlate å møte opp til rådgivningsmøtet, da det er et rent helsetilbud og ikke ment som noen sanksjon (altså «straff» i den folkelige betydningen av ordet).

En rekke sentrale samfunnsinstitusjoner har i høringssvar til den foreslåtte rusreformen uttrykt sterk kritikk mot en slik modell der narkotikabruk er forbudt, men ikke lenger har konsekvenser (sanksjoner), og i særdeleshet når det gjelder mindreårige.

Høringssvar

Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus

«Vi finn at NOUen sitt framlegg om ei kommunal rådgjevingseining i for liten grad tek inn over seg at unge treng grenser. […] Dersom ein kun tilbyr rusrådgjeving til unge er vi redd for at målsettinga frå straff til hjelp berre blir proforma.»

«Det bør vidare vere oppmøteplikt for unge under 18 år, med moglegheit for å nytte sanksjonar dersom ein ikkje møter […] det er vurdert som for sårbart for unge at manglande oppmøte ikkje får konsekvensar.»

Den norske legeforening

«Det er lite trolig at en sivilrettslig reaksjonsmodell uten konsekvenser vil fungere i særlig grad, sannsynligvis aller minst for de som trenger det mest: ungdom og personer i startfasen av et rusmisbruk.»

«For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages av politiet»

«For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages av politiet, utover at stoffet blir beslaglagt.»

Sekretariatet for konfliktrådene

«Ungdom oppfatter derfor gjerne ikke rusatferden sin som et problem, og motivasjonen for å avstå eller avslutte bruken er ofte er svak.»

«Konfliktrådene og SLT-koordinatorene som har gitt innspill til høringen, uttrykker skepsis til å fjerne den bakenforliggende trusselen om straff overfor denne gruppen. Innspillene er kritiske til at det ikke skal være anledning til å ilegge sanksjoner dersom den påtrufne ikke møter opp til rådgivningstjenesten eller tar imot ev. hjelpetilbud. Våre høringsinstanser legger her vekt på at et element av tvang i form av sanksjoner kan være nødvendig for å komme i posisjon til å tilby ungdommen nødvendig hjelp. I en innledende fase vil det være enklere å motivere ungdommen til samarbeid ved hjelp av trusselen om straff.»

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

«Den forebyggende faktoren som i dag ligger i et forbud med risiko for sanksjon, fjernes, mens det ikke er noen konkret og kunnskapsbasert erstatning av det forebyggende virkemiddelet man legger opp til å fjerne.»

«Det er vår vurdering at dersom man kan velge bort å møte opp til rådgivningskomiteen uten risiko for konsekvens, er lovforbudet i praksis opphevet, dvs straffetrusselen/konsekvensen for lovbruddet er fjernet.»

«Dersom et forbud skal ha en allmenforebyggende effekt, må det som hovedregel ha en konsekvens å ikke følge loven. Klassisk er det borgernes opplevelse av risikoen for å få straff som er virkemiddelet for å få den tilsiktede generelle forebyggende effekten av forbudet. Dette vil variere mellom land, og over tid innad i et land. F.eks vil «sovende forbud» som i liten grad etterforskes eller straffes, dvs liten risiko for straff, i liten grad virke avskrekkende og med det heller ikke forebyggende.»

«Med forslaget slik det foreligger, vil den allmennforebyggende effekten være tvilsom. Reaksjonen på det å bruke/besitte rusmiddel, vil i liten grad kunne oppleves som en reel trussel om sanksjon, det vil være valgfritt om man skal motta reaksjon for lovbruddet.»

Oslo statsadvokatembeter

«Det skilles i liten grad mellom misbrukere av illegale stoffer som er over eller under 18 år relatert til egnede reaksjonsformer og tilbud om hjelp. Oslo statsadvokater er meget bekymret for konsekvensene forslaget kan få for ungdom under 18 år som eksperimenterer med rus.«

«Grensen mellom legalisering og avkriminalisering fremstår som svært subtil. […] Det vil være utfordrende å kommunisere til befolkningen at bruk eller innehav av narkotika fortsatt er ulovlig, men likevel ikke vil medføre noen reaksjon fra politiet. For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig.»

«Lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har. Lover kan slik brukes til å regulere adferd i en eller annen ønsket retning. Røykeloven er et klart eksempel på lovers betydning i forhold til å endre adferd hos befolkningen. De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes denne barrieren mot å begå handlingen.»

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

«NAST mener en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika og at unge personer spesielt vil få en lavere terskel for å eksperimentere med narkotika.»

«Dersom en person møter i rusrådgivningsenheten og ikke vil ta imot tilbud om behandling, får dette ingen konsekvenser. Vedkommende kan si takk for seg og gå.»

«Mange unge oppfatter avkriminalisering som legalisering av narkotika.»

«Det vises til Politidirektoratets innspill til utvalget […] Mange unge blir utsatt for gruppepress fremholder Politidirektoratet og det å kunne vise til at man kan bli pågrepet og straffet for narkotikabruk/besittelse vil være egnet “unnskyldning” for å opprettholde egen rusfrihet.«

De facto legalisering av narkotikabruk

Rusreformutvalget har ikke foreslått legalisering av narkotikabruk. Det var uansett eksplisitt uttalt fra regjeringen i Granavolden-erklæringen at dette ikke var hensikten med reformen. Men de har foreslått en modell der det verken skal reageres med straff eller sivilrettslige sanksjoner på slik bruk. Forslaget ligger så tett opp til legalisering av narkotikabruk som mulig. For mange vil det virke som et forbud i navnet og ikke i gavnet, altså en de facto legalisering av narkotikabruk. 

Forslaget ligger så tett opp til legalisering av narkotikabruk som mulig. For mange vil det virke som et forbud i navnet og ikke i gavnet, altså en de facto legalisering av narkotikabruk. 

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.

Newsletter Powered By : XYZScripts.com