Narkotikapolitikk | Rusavhengighet som «sykdom» kan stå i veien for effektiv behandling
16466
post-template-default,single,single-post,postid-16466,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,qode-content-sidebar-responsive,qode-theme-ver-16.9,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,wpb-js-composer js-comp-ver-5.5.5,vc_responsive

Rusavhengighet som «sykdom» kan stå i veien for effektiv behandling

Rusavhengighet er et komplekst fenomen. Tidligere ble det gjerne ansett som en moralsk brist, noe den rusavhengige kunne lastes for. I nyere tid, er det imidlertid vanlig å anse rusavhengighet som en sykdom, og at den avhengige således trenger hjelp og ikke kritikk eller straff.

Men samtidig er det en annerledes sykdom. For en sykdom, slik man tradisjonelt forstår begrepet, er noe man (vanligvis) kan bli frisk av med korrekt medisinsk behandling. Men det finnes ingen «pille» mot rusavhengighet; å lykkes med å gjøre seg fri fra rusavhengighet er også – og kanskje hovedsaklig – en psykologisk prosess, der den avhengige også må ville det, og ville det sterkt nok.

Begrepet «sykdom» kan derfor stå i veien for effektiv behandling. Det har forskere ved North Carolina State University kommet til gjennom et nylig gjennomført forsøk som er publisert i Journal of Social and Clinical Psychology. En av forskerne, førsteamanuensis i psykologi ved samme universitet, Sarah Desmarais, forteller til scienceblog.com at de i utgangspunktet «snakket om avhengighet som en sykdom, målet var å redusere stigma og oppmuntre til behandling».

Men forskerne fant at en uforutsett «bivirkning» av bruken av begrepet sykdom var at enkelte avhengige følte seg mindre forpliktet på behandlingen. «Noen som lider av en sykdom har ikke kontroll over den», som Desmarais uttrykker det.

Vår funn støtter at man beveger seg vekk fra budskapet om avhengighet som utelukkende en sykdom. Det er mer komplisert enn som så.

Forskerne bestemte seg derfor for å prøve ut to ulike budskap på en gruppe med 214 rusavhengige. 124 av dem fikk et «growth mindset»-budskap, mens de øvrige 90 fikk et budskap om at rusavhengighet er en sykdom.

«Growth mindset»-budskapet beskrev ulike faktorer som kan føre til rusavhengighet og vektla at det finnes flere strategier mennesker kan anvende for å arbeide med sin avhengighet.

Sykdoms-historien vektla på den annen side endringene som oppstår i hjernen ved avhengighet.

Etter at gruppene hadde fått lest hver sin tekst med disse to ulike budskapene, besvarte de en spørreundersøkelse knyttet til sin avhengighet. Det viste seg da at gruppen som hadde mottatt «growth mindset»-budskapet ga utrykk for større selvtillit når det gjaldt å håndtere sin avhengighet sammenlignet med «sykdoms-gruppen». Denne gruppen ga også i større grad utrykk for at de aktet å søke kognitiv adferdsterapi.

Se også: Er det bare mennesker med problemer som utvikler avhengighet?

Begge gruppene ga imidlertid uttrykk for samme intensjon om å søke farmakologisk («medisinsk») hjelp for sin avhengighet. Tilsvarende ga begge gruppene i samme grad uttrykk for at de ikke følte skam over sin avhengighet.

Desmarais kommenterer funnene slik: «Det er lovende å se at «growth mindset»-gruppen uttrykker villighet til å søke kognitiv adferdsterapi. Og mangelen på forskjell mellom gruppene når det gjelder medisinsk behandling er også gode nyheter, for det gjenspeiler at begge gruppene i samme grad vektlegger de medisinske aspektene av avhengighet».

«Vår funn støtter at man beveger seg vekk fra budskapet om avhengighet som utelukkende en sykdom. Det er mer komplisert enn som så. I stedet støtter funnene våre at det vil være mer hensiktsmessig å snakke om de mange ulike grunner til at mennesker utvikler avhengighet.»

 

 

 

 

 

 

Title
Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar