Narkotikapolitikk | Satsing på organiserte fritidsaktiviteter bak dramatisk reduksjon av rusbruk blant ungdom på Island
16427
post-template-default,single,single-post,postid-16427,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,qode-content-sidebar-responsive,qode-theme-ver-16.9,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,wpb-js-composer js-comp-ver-5.5.5,vc_responsive

Satsing på organiserte fritidsaktiviteter bak dramatisk reduksjon av rusbruk blant ungdom på Island

En kvart million nordmenn har lest Narkotikapolitikk.no sin artikkel om de fenomenale resultatene Island har oppnådd med å redusere rusbruk blant ungdom: De siste 20 årene har andelen 15- og 16-åringer som har drukket seg beruset siste måned falt fra 42% til 7%; andelen som har prøvd cannabis fra 17% til  6%; og andelen som røyker sigaretter daglig fra 23% til 2%. 

Helge Fredriksen fra KoRus Sør har deltatt på en internasjonal konferanse om forebygging på Island, Prevention is possible, der den mye omtalte Islands-modellen ble gjennomgått. Han presenterer hovedtrekkene i modellen i kronikken Island-modellen – Suksessoppskrift for forebygging av rusbruk blant tenåringer på Forebygging.no.

redusere risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer i nærmiljøet som kunne føre til økt rusbruk blant unge

Undersøkelsene som ble utført midt på 90-tallet da rusbruken blant islandsk ugdom hadde nådd dramatiske nivåer, viste at ungdommene som i liten grad brukte rusmidler delte visse karakteristika: de drev aktivt med organiserte fritisaaktiviteter, de tilbrakte mer tid med foreldrene enn ungdommene som i større grad brukte rusmidler, og de tilbrakte ikke kveldene utendørs.

Den islandske forebyggingsmodellen som ble utformet på bakgrunn av denne kunnskapen tok dermed utgangspunkt i å redusere risikofaktorer i nærmiljøet som kunne føre til økt rusbruk blant unge, samt å styrke tilsvarende  beskyttelsesfaktorer.

Det ble innført en lov om at barn i alderen 13-16 ikke kunne være ute etter kl. 24 om sommeren og kl 10 om vinteren. Inntidene blir blant annet håndhevet av foreldreorganisasjoner ved hver skole som også ble lovpålagt (som kom i tillegg til skolerådet med foreldrerepresentanter). Disse organisasjonene inngår også foreldreavtaler med felles retningslinjer for barna, som for eksempel regler for fester, ikke kjøpe alkohol til mindreårige etc. Fordelen er at foreldrene ved diskusjoner i hjemmet kan vise til at retningslinjene gjelder alle barn i nabolaget.

Erfaringer fra Island viser at barn og unge som er involvert i organiserte fritidsaktiviteter, er mindre tilbøyelige til å bli involvert i antisosial atferd og rusbruk

Satsingen som kanskje har vakt mest interesse internasjonalt er imidlertid «Fristundakortet» på 4000 kroner årlig som alle barn i Reykjavik mellom 6 og 18 år kan benytte til de fritidsaktiviteter de måtte ønske.  Over 100 ulike organisasjoner innen blant annet idrett, musikk og dans er tilknyttet denne ordningen. Slik blir en aktiv fritid tilgjengelig for alle barn uavhengig av deres sosioøkonomiske status.

Fredriksen avslutter kronikken med at «Inntrykket mitt etter en uke på Island er at både sentrale og kommunale myndigheter har satset enormt på utbygging av fritidsarenaer, økt foreldreengasjement og fått barn og unge engasjert i positive fritidsaktiviteter. […] Erfaringer fra Island viser at barn og unge som er involvert i organiserte fritidsaktiviteter, er mindre tilbøyelige til å bli involvert i antisosial atferd og rusbruk. Med aktiv deltakelse vil barna enklere tilpasse seg nærmiljøet og få nye venner med sunne interesser. I tillegg vil selvtilliten bli styrket, og ungdommene vil få et forbedret selvbilde. Barn med en styrket selvfølelse er mer tilfreds og klarer seg bedre i hverdagen.»

 

Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar