Ressursside for SLT-koordinatorer

Den pågående narkotikadebatten preges ofte av enkle løsninger, og mange som arbeider med ungdom opplever at de etter å ha lest sider som promoterer narkotikabruk på nettet, har liten forståelse for at mange rusmidler er forbudt i Norge. Det er en fare for at slike holdninger kan bidra til å øke narkotikakonsumet blant ungdom.

 

Vi presenterer derfor på denne siden noen tekster som kan være særlig nyttige når en skal forklare bakgrunnen for Norges restriktive rusmiddelpolitikk, og spesielt de illegale rusmidlene, med unge.

 

Økende bruk av illegale rusmidler vil også resultere i at flere unge blir trukket inn i lokalt salg og distribusjon av narkotika, såkalt micro trafficking. Vi har derfor også inkludert noen tekster som belyser hvordan dette fenomenet henger sammen med gjengvirksomhet og andre former for kriminalitet, og hvordan marginalisert ungdom som havner i denne type kriminelle miljøer også kan være særlig utsatt for å bli radikalisert.


“Men mennesket har alltid ruset seg…?”

Ja, men rusbehovet er på ingen måte konstant. Det påvirkes av sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer. Og det som er enda viktigere: Det kan styres i stor grad gjennom bruk av politiske virkemidler.

Les artikkel her

“Staten kan ikke velge rusmiddel for folk…”

Vi står ikke så fritt i våre valg som vi tror; samfunnet har som fellesskap foretatt valg på svært mange områder for å ivareta tryggheten til forbrukerne.

Les artikkelen her


“Det farligste rusmiddelet er alkohol…”

Det farligste rusmiddelet vil til en hver tid være det som er mest utbredt. Men skal en sammenligne rusmidler må ulike effekter både for bruker og samfunnet tas med i ligningen – og veies opp mot hverandre. Et rusmiddel kan være farlig selv om det ikke fører til overdoser. 

Les artikkelen her

“La oss legalisere narkotika. Da tar vi markedet fra de kriminelle.”

Også de tunge stoffene? I så fall: De kriminelles fortjeneste er så enorm at staten i så fall må redusere prisene til en brøkdel av dagens.

Les artikkelen her


MIcro trafficking og gjengkriminalitet



Øystein Schjetne (Stiftelsen Golden Colombia/Narkotikapolitikk.no) talte i oktober i FN i Wien i forbindelse med gjennomgangen av verdens narkotikastrategi (Post UNGASS). Temaet var micro trafficking, gjengkriminalitet og aktuelle tiltak innen det som nå omtales som “Alternativ utvikling i en urban kontekst”. Se talen her.

Fra Rio til Rinkeby, kronikk på NRK Ytring av Øystein Schjetne om sammenhengen mellom ekskludert ungdom, narkotikakriminalitet og radikalisering.

En annen verden, kronikk på NRK Ytring av Øystein Schjetne om marginalisert ungdom, sosioøkonomiske forhold, narkotikasalg og gjengkriminalitet.


Hva er narkotikapolitikk?

Det er ikke enkelttiltakene i en narkotikapolitikk som er avgjørende. Det er summen av og bredden i tiltakene som teller. Jo flere tiltak, jo bedre – i utgangspunktet. Særlig hvis tiltakene henger sammen og støtter hverandre.

 

Man kan kalle det rusfeltets grunnlov: Økt tilgjengelighet gir økt forbruk og større skader. Tilgjengelighet må i denne sammenhengen forstås som et sammensatt begrep, slik det er vist i denne modellen.

Les artikkelen her

Ny oppdatering av Actis’ faktahefte om cannabis

Stemmer det at cannabis ikke er et særlig farlig stoff? At det er et naturlig stoff? At det ikke skader andre? At forbudet hindrer medisinsk bruk av cannabis?

 

Actis’ faktahefte om cannabis belyser disse og mange andre vanlige spørsmål om cannabis. Heftet ble oppdatert i august 2017.

 

Last ned heftet her. (pdf)

SPESIALREPORTASJE

Overdoseepidemien i USA

Med det lave forbruket av illegale rusmidler i Norge, kan det være lett å glemme hvorfor narkotika er forbudt. Det kan derfor være nyttig å snakke med de unge om den humanitære katastrofen som den pågående opioidepidemien i USA er.

 

600 000 mennesker har dødd av overdose i USA siden århundreskiftet. Man tror like mange vil dø over de neste ti årene. Titusener av barn blir foreldreløse. Epidemien ble utløst av “legal narkotika” – smertestillende opiodbaserte legemidler.

 

For å overkomme befolkningens skespsis mot opioider, satte legemiddelindustrien inn en massiv kampanje med misvisende informasjon for å “destigmatisere” stoffene – noe flere selskaper har blitt dømt for etter at katastrofen var et faktum.

Se vår spesialreportasje om epidemien her

I MEDIA

Kronikkserie fra rusforskere fra SERAF og Folkehelseinstituttet i Aftenposten

Noen av Norges ledende rusforskere har i fem Aftenposten-kronikker i sommer tatt for seg en del sentrale spørsmål i rusdebatten, se for eksempel disse kronikkene:

Ruspolitikk i endring og behov for nye mål og virkemidler?

“Rusmiddelbruk er imidlertid i betydelig grad kollektive fenomener. Større aksept for bruk vil bidra til generell ufarliggjøring av rusmiddelbruk og med stor sannsynlighet til økte forbruk og rusproblemer – særlig hos dem som er vanskeligst stillet.”

Hva er egentlig rusmiddelavhengighet

“Farene knyttet til et rusmiddel øker med omfanget av bruken. Utbredt og høy bruk av et stoff vil avhenge av sosial kontekst og aksept. […] Farlighetspotensialet av andre rusmidler får man neppe se fullt ut før de eventuelt er legalisert.”