fbpx
Narkotikapolitikk | Aksept for narkotikabruk øker blant ungdom over hele landet
16997
post-template-default,single,single-post,postid-16997,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,qode-content-sidebar-responsive,qode-theme-ver-16.9,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,wpb-js-composer js-comp-ver-5.5.5,vc_responsive

Aksept for narkotikabruk øker blant ungdom over hele landet

Det som ser ut til å skje i ungdomsgenerasjonen nå kan ende opp med å bli en av de alvorligste samfunnsendringene vi vil oppleve i vår levetid. En endring som kan bli avgjørende for temaer som folkehelse, kriminalitet og integrering de kommende tiårene.

Slike dype endringer gjør sjelden sin entré med pauker og basuner. En dag bare merker vi at verden har endret seg. Men for de som er interessert er det mulig å følge utviklingen i landets lokalaviser; det siste året har reportasjene kommet opptil flere ganger uken.

dopbruken eksploderte etter skolestart i høst

Harstad Tidende melder den 27. november i år at «dopbruken eksploderte etter skolestart i høst» og siterer ansatte i kommunens overbelastete rusteam på at «det er blitt en trend, og det er lett tilgjengelig» og at det er «flere hundre ungdommer helt ned i ungdomsskolen som burde hatt hjelp».

Samme uken uttaler en mor til Romerikes blad at «det er hasj og narkotika på nesten alle ungdomsfester» i regionen, mens en elev uttaler til Fanaposten den 24. september at «narko er en stor del av festkulturen på videregående».  Adresseavisen melder den 9. november at «de unge mener at narkotika er bedre enn alkohol, fordi du ikke blir fyllesyk».

de unge mener at narkotika er bedre enn alkohol, fordi du ikke blir fyllesyk

Og det handler ikke bare om hasj. I samme sak uttaler en politibetjent at «hasj er vanligst til hverdagsbruk, mens MDMA og kokain brukes mer på fester».  I en sak i Agderposten den 2. september om ungdommer på 13-14 år som tar overdose på GHB, uttaler en representant for overdoseteamet i Arendal at «de unge bryr seg ikke om hva de putter i seg av rusmidler. De tester mer og er ukritisk til det som tilbys». En representant for politiet i byen uttaler til TV2 den 2.mars at «terskelen ungdom har for å prøve nye stoffer har sunket som en stein. Når de først har sagt ja til én ting, så er det lett å si ja til noe annet også».

de unge bryr seg ikke om hva de putter i seg av rusmidler

Bruken er heller ikke begrenset til fester i helgene. En ungdom sier til Eidsvoll Ullensaker Blad den 16. november at «i starten var det bare innimellom. Gjerne på fest eller på skolen [men etter hvert] røyket vi nærmest hver dag. Både på skolen og hjemme». Og fortsetter: «På skolen jeg går på, er det i alle fall fem til ti personer som går ut og tar seg en joint i hvert friminutt». En FAU-representant kan fortelle Lindesnes avis den 21. november at «barna er inne hos en kompis og ruser seg på dagtid midt i uka, så kommer de hjem til foreldrene og virker helt normale».

Og det handler langtfra kun om vanskeligstilt ungdom. En politibetjent sier til Vest-Telemark Blad den 10. september at «det kan være ungdomen som er utanfor, eller det kan vere ho som har 5 i alle fag» mens en kollega i Grong sier til Trønder-Avisa samme uken at det handler om «streite og flotte ungdommer […] som av samfunnet blir definert som vellykkede». En politibetjent i Mandal uttaler til Lindesnes avis den 21. november at narkotika nå også brukes av «de ressurssterke som trener flere ganger i uka og er opptatt av kosthold». En mor forteller til NRK Troms at hun «har sett ungdom som er blant de beste i idretten sin, bruke eller kjøpe narkotika. Politisk engasjert ungdom. Skoleflinke barn fra gode familier.»

i starten var det bare innimellom. Gjerne på fest eller på skolen

Noen utvikler avhengighet som gjør at de får problemer med å leve et vanlig ungdomsliv og fullføre skolegangen. En far skriver i Aftenposten om hvordan cannabisbruk gjorde at sønnen «ble mer og mer innesluttet, mistet tiltakslyst og begynte å droppe skolen”. Slik avhengighet rammer og de nærmeste. En politioverbetjent i Trondheim uttaler til Adresseavisen den 9. november at «vi ser at familier går til grunne på grunn av barns rusavhengighet, som de ikke kommer ut av».

Helsekonsekvensene av denne bruken kan også ligge mange år inn i fremtiden. En overlege med doktorgrad innen psykoaktive stoffer uttaler i en sak om økende ungdomsbruk i Akersposten at «nyere forskning tyder på at gjentatt bruk av cannabis i pubertetsperioden forstyrrer hjernens normale vekst. Dette kan altså få betydning for individets senere helse, motivasjon, læringsevne og adferd».

enkelte blir psykotiske, og flere ødelegger framtiden og ender opp i bunnløs gjeld

Men konsekvensene er heller ikke bare helserelaterte. Representantene for rusteamet kan fortelle til Harstad Tidende at «enkelte blir psykotiske, og flere ødelegger framtiden og ender opp i bunnløs gjeld». Den 30. januar uttaler en tidligere kriminell til Akersposten at «mange av ungdommene som roter seg opp i dette klarer ikke å betjene narkotikagjelden de opparbeider seg, og torpedovirksomhet og trusler, også mot de aller yngste, er ikke uvanlig”.

Så hvordan havnet vi her? En psykolog sier til Askøyværingen den 21. november at «ungdom sin oppfatning av narkotika er at det er mindre farlig. Det er blitt en økt normalisering». Den nevnte overlegen uttaler til Akersposten at «det sniker seg for tiden inn en normalisering og ufarliggjøring av narkotika og da spesielt cannabis, og dette fører til mer liberale holdninger til rusbruk blant ungdom».

det sniker seg for tiden inn en normalisering og ufarliggjøring av narkotika

Narkotikamarkedet i Norge er på flere milliarder kroner årlig, og det er mektige krefter som gjerne skulle sett det langt høyere. Den sikreste strategien for å øke kundemassen i årene som kommer er selvsagt å bidra til en normalisering av narkotikabruk blant lettpåvirkelig ungdom. Og så langt ser strategien ut til å fungere godt.

Trenden kunne nok sikkert vært stanset hvis myndighetene hadde tatt et oppgjør med normaliseringen og ufarliggjøringen av narkotika. For eksempel kunne man brukt nett og sosiale medier til å gi ungdommen den informasjon de ikke får fra de kriminelle leverandørene, og denne kunnskapen kunne igjen blitt forsterket av et samordnet og kvalitetssikret opplegg i skoleverket.

Hvis normaliseringen derimot får fortsette uforstyrret, vil konsekvensene for det norske samfunnet de kommende tiårene kunne bli dramatiske.

 

Signer opprop til helsepolitikerne her
“Vi krever at staten umiddelbart setter inn en massiv informasjonsinnsats for å sikre at ungdom forstår hvor skadelig narkotikabruk kan være, og at samfunnet ikke kommer til å akseptere at narkotikabruk blir normalisert blant ungdom.”

Signer her

 

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.