fbpx

Hva mener Høyre egentlig om rusreformforslaget?

Hva mener Høyre egentlig om rusreformforslaget?

«Partipisken er i sving» ifølge nyutmeldt medlem. Kommer de konservative til å gjøre gjøre opprør mot den liberalistiske fløyen i Høyre?

Stadig mer informasjon som tilflyter offentligheten tilsier at det er splid i Høyre om regjeringens rusreformproposisjon. 

 

Justisministerens forslag nedstemt?

Klassekampen skrev i en leder den 18. februar om Senterpartiets forslag om å “endre legemiddellovgivningen, slik at det entydig slås fast at rusavhengige ikke skal møtes med straffereaksjoner” opprinnelig var <utarbeidet av Justisdepartementet og var støttet av  justisminister Monica Mæland (H):

Folk i justisministerens egen etat er helt mot reformen. Jeg vil utfordre Mæland til å komme på banen.

«Slik vi har forstått det, er [forslaget] i tråd med et forslag som tidligere riksadvokat Tor Axel Busch i sin tid utredet for Justisdepartementet for å komme opp med en alternativ modell. Justisminister Monica Mæland (H) skal ha gått inn for dette, men det førte ikke fram. Venstre, som har lagt mye prestisje i reformen, kunne ikke akseptere det og fikk støtte av helseminister Bent Høie (H). Dermed ble Justisdepartementets modell lagt i skuffen.»

Senterpartiets Kjersti Toppe reagerer overfor Aftenposten den 1. mars på at justisministeren ikke var med på regjeringens presentasjon av rusreformen, der kun helse- og omsorgsminister Bent Høie og kunnskapsminister og Venstre-leder Guri Melby deltok:

«Hun har ikke uttalt seg i det hele tatt. Men jeg er uenig i at dette er en helsesak. Ser man på reformen, dreier den seg nesten utelukkende om tiltak som har med justisfeltet å gjøre. Jeg har ikke funnet noe nytt i reformen om forebygging eller behandling. Den referer kun til det som allerede eksisterer av slik satsing. Dette er en avkriminaliseringsreform som omhandler justisfeltet, mer enn en rusreform.»

Toppe viser videre til at Rusreformutvalgets forslag fikk sterk kritikk i høringsrunder av majoriteten av justisministerens underliggende etater og fra annet politihold, og spør seg om  Mæland har gått mot egen etat eller om hun har kjempet for dens syn og tapt i regjeringen og i Høyre:

«Folk i hennes egen etat er helt mot reformen. De har advart mot konsekvensene av avkriminalisering, ikke minst for politiets forebyggende arbeid. Jeg vil utfordre Mæland til å komme på banen.»

 

Partipisken i sving

Tidligere politimann og forebygger Torbjørn Nervik D.Y. – som skapte nasjonale overskrifter da han i forrige uke meldte seg ut av Høyre i protest mot rusreformen – kommenterer striden i partiet i innlegget Rom for andre meninger om rusreform i Høyre? i Haugesunds avis den 2. mars. 

det er bare å håpe at det vil murre så kraftig at de som i partiet ønsker å fortsette på «tinget» til høsten tenker seg om hvordan de kan forsvare det sjansespillet de er i ferd med å sette i gang

Nervik skriver blant annet at “Jeg og flere med meg har de siste månedene snakket med mange Høyre medlemmer som er i mot Rusreformen slik den er foreslått fra Rusreformutvalget og nå fra Regjeringen”, men at de gir uttrykk for at Høyre ikke ønsker intern strid i et valgår og partipisken er i sving. Men Nervik fortsetter:

«Men vi vet det murrer i Høyre også, så det er bare å håpe at det vil murre så kraftig at de som i partiet ønsker å fortsette på «tinget» til høsten tenker seg om hvordan de kan forsvare det sjansespillet de er i ferd med å sette i gang. Om representantene i de forskjellige partiene på Stortinget hadde blitt stilt fritt i stemmegivningen tror jeg fort Høie og Stensland hadde måttet se langt etter å få vedtatt denne reformen. Dette er partipolitikkens spill hvor noen sentrale politikere skal ha viljen sin og da er en altså heller villig til å akseptere at det drives et sjansespill med våre ungdommer

 

Reformforslaget og partiprogrammet

I Høyres partiprogram for 2017-2021 heter det blant annet:

  • Høyre vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt.
  • Et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak som ikke er til hinder for en tilnærming med mer vekt på skadereduksjon. 
  • Overføre ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk fra justissektoren til helsetjenesten

narkotika skal fremdeles være forbudt, ifølge partiprogrammet. Men helsesektoren verken kan eller vil ta på seg et ansvar for oppfølging av brudd på forbudet mot bruk av narkotika

 

Årsaken til den interne kontroversen er blant annet at rusreformen vanskelig kan sies å inneholde «det som gir størst effekt». Blant annet skrev Legeforeningen i sitt høringssvar at «utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff. En rusreform må inneholde tiltak som medfører bedre ivaretagelse av helsetilstanden til personer med ruslidelser.»

Senter for rus- og avhengighetsforskning kritiserte på sin side fokuset på rekreasjonsbrukerne i reformforslaget: «I realiteten er forslaget at helsesektoren skal få ansvaret for uønsket atferd uten sykdomstegn. […] Det er uklart hvordan dette skal skje og uklart om dette er god ressursbruk. Det å tilby en begrenset helseressurs som samfunnet besitter, til personer som ikke er i behov av helsehjelp synes å være en uriktig prioritering.

 

Dernest er stridens kjerne at programmet inneholder to tilsynelatende selvmotsigende formuleringer: Oppfølging av bruk og besittelse skal overføres fra justissektoren til helsesektoren – men bruk og besittelse av narkotika skal fremdeles være forbudt. 

Men helsesektoren verken kan eller vil ta på seg et ansvar for oppfølging av brudd på forbudet mot bruk av narkotika. Rusreformutvalgets columbi egg ble derfor å fortsatt definere bruk og besittelse som «forbudt», men det skal ikke knyttes noen sanksjoner til brudd på forbudet, verken strafferettslige eller administrative. Men mange oppfatter dette som et retorisk grep for å skjule at narkotikabruk de facto er legalisert.

Legeforeningen skriver for eksempel at «For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages» mens Oslo Statsadvokatembeter skriver at » For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig.»

 

Se også

Gi østkanten en rusreform som vi trenger

Etter at forslaget til rusreform strandet i Stortinget, har all verdens argumenter og skjellsord blitt brukt for på nytt å presse gjennom en reform som knapt kan kalles noen reform. Det er en helsereform uten helseinnhold. Nå har hensynet til ungdom på Oslos østkant også…

En brutal narkostat

Øystein Schjetne i Narkotikapolitikk.no skriver i kronikken En brutal narkostat i Dagbladet den 4. september om opiumsøkonomiens rolle i det mislykkede statsbyggingsprosjektet i Afghanistan.

Kan vi ikke bare be ungdom om å si nei til narkotika?

av Kjetil Vesteraas, Daglig leder Juvente En av de tilbakevendende påstandene i rusreformdebatten er at motstanderne av reformen mangler tillit til ungdom, og at ungdom lett forstår at rusmidler fortsatt skal være ulovlig. Som Carl-Erik Grimstad fra Venstre formulerte det; «du skal være bra dum…

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.

Newsletter Powered By : XYZScripts.com