«Anonym mor» skriver i en sterk kronikk i Aftenposten om hvordan livet er med en tenåringssønn som både blir avhengig av narkotika og samtidig trekkes inn i narkosalg og gjengvirksomhet.
Fra teksten:
Fraværet på skolen økte utover høsten. Det var våkenetter og ekstrem engstelse, stadige oppmøter hos politiet for å melde ham savnet, leteaksjoner, legevaktbesøk, tilkalling av ambulanse, utallige telefoner til barnevernsvakten, uteseksjonen og barnevernet.
* * *
Jeg hang som en vaskefille etter, andpusten, utslitt og syk. Familien lå til slutt som et skipsvrak med bitene spredt rundt, mens stormen fortsatte å herje og røske i vårt liv.
* * *
Senere samme kveld ødela han nærmest inngangsdøren med knyttnevene. Politiet kom med en gang. Gutten min rakk å løpe fra alt, ut i den kalde natten.
* * *
Se også: Er det bare mennesker med problemer som blir avhengige?
Politiet har fortalt meg under hånden at de har ikke ressurser til å håndtere gjengproblematikk og de nettverkene som eksisterer på tvers av bydelsgrensene, ei heller det åpenlyse salg av stoffer som skjer på gater i skolegårder og på fester i Oslo Øst og Oslo Vest.
* * *
Så hvem er ansvarlig for at barnevernet har albuerom til å yte forsvarlig hjelp? Det er kommuneadministrasjonen og den til enhver tid sittende politiske ledelse. Kan dere høre meg, Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen? Det er nå gutten min trenger hjelp, det er nå livet hans er!