fbpx

– og 6 problemer med forslaget til rusreform

Sentrale samfunnsinstituasjoner innen rettsvesen og helsevesen – som Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet, Folkehelseinstituttet og Legeforeningen – feller en hard dom over Rusreformutvalgets forslag  i sine høringssvar.

 

Vi har her trukket frem 93 sitater fra disse høringssvarene som illustrerer 6 sentrale problemer med forslaget.

1. Narkotikabruk vil bli oppfattet som «lovlig» hvis det ikke medfører noen form for sanksjoner.

En av de vanligste innvendingene mot det foreliggende forslaget til Rusreform er at det – i praksis – vil oppfattes som en legalisering av narkotikabruk. «For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig» som Oslo statsadvokatembeter skriver i sitt høringssvar.

Les mer

Straff er et juridisk begrep som betyr en reaksjon på brudd på lover i strafferetten. Hvis noe avkriminaliseres, men fortsatt skal være forbudt, betyr det at forholdet flyttes fra strafferetten til sivilretten. Da kalles reaksjonene ikke lenger straff, men sivilrettslige sanksjoner.

 

På folkemunnne vil man kanskje fremdeles kalle dette «straff», men disse sanksjonene kommer ikke på noe rulleblad, og hvis sanksjonene er gebyrer (som parkeringsgebyrer) er det ikke noe man kan komme i fengsel for (såkalt bøtesoning) hvis man ikke betaler.

 

Hvilke sanksjoner for brudd på forbud mot bruk av narkotika som benyttes i land som har avkriminalisert avhenger av blant annet alder, livssituasjon, type rusmiddel, hvor mange ganger vedkommende har brutt forbudet, om de er rusavhengige etc. Aktuelle sanksjoner kan være blant annet pålagt behandling, obligatoriske kurs, samfunnstjeneste og gebyrer.

 

Det regjeringsoppnevnte rusreformutvalgets har foreslått en modell der narkotikabruk avkriminaliseres; det skal fortsatt være forbudt, men ikke lenger kriminelt. Utvalget har imidlertid foreslått en modell der det ikke skal være noen sanksjoner for brudd på dette sivilrettslige forbudet.

 

Den eneste reaksjonen ved å bli tatt er å bli innkalt til et møte med en kommunal rådgivingsenhet. Det har ingen konsekvenser å unnlate å møte opp til rådgivningsmøtet, da det er et rent helsetilbud og ikke ment som noen sanksjon (altså «straff» i den folkelige betydningen av ordet).

 

En rekke sentrale samfunnsinstitusjoner har i høringssvar til den foreslåtte rusreformen uttrykt sterk kritikk mot en slik modell der narkotikabruk er forbudt, men ikke lenger har konsekvenser (sanksjoner), og i særdeleshet når det gjelder mindreårige.

 

Forslaget fra Rusreformutvalget innebærer ikke legalisering av narkotikabruk. Men det kan være krevende å se forskjellen, som flere av høringssvarene er inne på. Det er hva mange vil kalle de facto legalisering i gavnet om enn ikke i navnet.

Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus

«Vi finn at NOUen sitt framlegg om ei kommunal rådgjevingseining i for liten grad tek inn over seg at unge treng grenser. […] Dersom ein kun tilbyr rusrådgjeving til unge er vi redd for at målsettinga frå straff til hjelp berre blir proforma.»

 

«Det bør vidare vere oppmøteplikt for unge under 18 år, med moglegheit for å nytte sanksjonar dersom ein ikkje møter […] det er vurdert som for sårbart for unge at manglande oppmøte ikkje får konsekvensar.»

Den norske legeforening

For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika […] i praksis ikke vil få noen konsekvenser

«Det er lite trolig at en sivilrettslig reaksjonsmodell uten konsekvenser vil fungere i særlig grad, sannsynligvis aller minst for de som trenger det mest: ungdom og personer i startfasen av et rusmisbruk.»

 

«For folk flest vil det være svært krevende å skille mellom avkriminalisering og legalisering, når bruk av narkotika under gitte terskelverdier i praksis ikke vil få noen konsekvenser for den som oppdages av politiet, utover at stoffet blir beslaglagt.»

Sekretariatet for konfliktrådene

Ungdom oppfatter derfor gjerne ikke rusatferden sin som et problem, og motivasjonen for å avstå eller avslutte bruken er ofte er svak.

«Ungdom oppfatter derfor gjerne ikke rusatferden sin som et problem, og motivasjonen for å avstå eller avslutte bruken er ofte er svak.»

 

«Konfliktrådene og SLT-koordinatorene som har gitt innspill til høringen, uttrykker skepsis til å fjerne den bakenforliggende trusselen om straff overfor denne gruppen. Innspillene er kritiske til at det ikke skal være anledning til å ilegge sanksjoner dersom den påtrufne ikke møter opp til rådgivningstjenesten eller tar imot ev. hjelpetilbud. Våre høringsinstanser legger her vekt på at et element av tvang i form av sanksjoner kan være nødvendig for å komme i posisjon til å tilby ungdommen nødvendig hjelp. I en innledende fase vil det være enklere å motivere ungdommen til samarbeid ved hjelp av trusselen om straff.»

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

«Den forebyggende faktoren som i dag ligger i et forbud med risiko for sanksjon, fjernes, mens det ikke er noen konkret og kunnskapsbasert erstatning av det forebyggende virkemiddelet man legger opp til å fjerne.»

dersom man kan velge bort å møte opp til rådgivningskomiteen uten risiko for konsekvens, er lovforbudet i praksis opphevet

 

«Det er vår vurdering at dersom man kan velge bort å møte opp til rådgivningskomiteen uten risiko for konsekvens, er lovforbudet i praksis opphevet, dvs straffetrusselen/konsekvensen for lovbruddet er fjernet.»

 

«Dersom et forbud skal ha en allmenforebyggende effekt, må det som hovedregel ha en konsekvens å ikke følge loven. Klassisk er det borgernes opplevelse av risikoen for å få straff som er virkemiddelet for å få den tilsiktede generelle forebyggende effekten av forbudet. Dette vil variere mellom land, og over tid innad i et land. F.eks vil «sovende forbud» som i liten grad etterforskes eller straffes, dvs liten risiko for straff, i liten grad virke avskrekkende og med det heller ikke forebyggende.»

 

«Med forslaget slik det foreligger, vil den allmennforebyggende effekten være tvilsom. Reaksjonen på det å bruke/besitte rusmiddel, vil i liten grad kunne oppleves som en reel trussel om sanksjon, det vil være valgfritt om man skal motta reaksjon for lovbruddet.»

Oslo statsadvokatembeter

«Det skilles i liten grad mellom misbrukere av illegale stoffer som er over eller under 18 år relatert til egnede reaksjonsformer og tilbud om hjelp. Oslo statsadvokater er meget bekymret for konsekvensene forslaget kan få for ungdom under 18 år som eksperimenterer med rus.«

For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig.

 

«Grensen mellom legalisering og avkriminalisering fremstår som svært subtil. […] Det vil være utfordrende å kommunisere til befolkningen at bruk eller innehav av narkotika fortsatt er ulovlig, men likevel ikke vil medføre noen reaksjon fra politiet. For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være lovlig.»

 

«Lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har. Lover kan slik brukes til å regulere adferd i en eller annen ønsket retning. Røykeloven er et klart eksempel på lovers betydning i forhold til å endre adferd hos befolkningen. De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes denne barrieren mot å begå handlingen.»

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

«NAST mener en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika og at unge personer spesielt vil få en lavere terskel for å eksperimentere med narkotika.»

 

«Dersom en person møter i rusrådgivningsenheten og ikke vil ta imot tilbud om behandling, får dette ingen konsekvenser. Vedkommende kan si takk for seg og gå.»

Mange unge oppfatter avkriminalisering som legalisering av narkotika.

«Mange unge oppfatter avkriminalisering som legalisering av narkotika.»

 

«Det vises til Politidirektoratets innspill til utvalget […] Mange unge blir utsatt for gruppepress fremholder Politidirektoratet og det å kunne vise til at man kan bli pågrepet og straffet for narkotikabruk/besittelse vil være egnet “unnskyldning” for å opprettholde egen rusfrihet.«

 

2. En oppfatning om at det er «lovlig» vil øke bruken, og spesielt blant unge.

En oppfatning av at narkotikabruk er «lovlig», og at det i alle fall ikke lenger kan gi noen former for sanksjoner eller straff, vil etter all sannsynlighet øke narkotikakonsumet – kanskje særlig blant unge. Rusreformutvalget skriver selv at de ikke har funnet bevis for dette, men Legeforeningen skriver i sitt høringssvar at dette ikke lar seg påvise siden «ingen samfunn har innført en slik ordning som utvalget her foreslår».

Les mer

Selv om forslaget til «sanksjonsløs» reaksjonsmodell  ikke er en formell legalisering av narkotikabruk, advarer mange av høringsinstansene om at det vil oppfattes slik, spesielt blant unge, og at faren for økt bruk er stor.

 

Rusreformutvalget skriver selv at det på bakgrunn av erfaringer fra andre land ikke er grunn til å tro at det vil finne sted «nevneverdig» økning. Men som mange av høringssvarene er inne på, er det ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde dette, rett og slett fordi ingen land har gått så langt som det utvalget foreslår: å fjerne alle typer sanksjoner (ikke bare de strafferettslige) for alle typer illegale rusmidler. Det påpekes også at det er uklart hva «nevneverdig» betyr, også en økning på noen få prosentpoeng kan føre til store helseskader på samfunnsnivå og mange ødelagte liv.

 

Legeforeningen

[reformforslaget] legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og avhengighet

«Problemet med den foreslåtte reformen er at den i liten grad treffer akkurat denne målgruppen, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og avhengighet og unndras kontroll

 

«Legeforeningen mener avkriminalisering for gruppen med rekreasjonsbrukere kan gi uheldige konsekvenser ved at særlig unge ikke lenger frykter straff. Dersom rusreformen medfører en holdningsendring til narkotika, vil det kunne senke terskelen for bruk, noe som med stor sikkerhet vil gi økt omfang av problematisk bruk av rusmidler.»

 

«[Ingen] samfunn har innført en slik ordning som utvalget her foreslår, og at det av den grunn ikke har vært grunnlag for forskningsbaserte undersøkelse av effekter. Mangel på bevis for en effekt er ikke det samme som bevis for manglende effekt.»

 

Folkehelseinstituttet

forutsetningen om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, [er] ikke tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet

«Et sentralt utsagn som går igjen i utredningen er at reformen ikke vil medføre nevneverdig
økning i bruk av illegale rusmidler. […] Denne antakelsen kan det av flere grunner reises tvil om fordi studiene som ligger til grunn har en del metodiske svakheter og fordi overføringsverdien fra internasjonale studier kan være
relativt lav.»

 

Blant grunnene Folkehelseinstituttet anfører for lav overføringsverdi, er:

 

    • «Målene som brukes i studien er ofte endimensjonale og ikke egnet til å fange opp total endring i narkotikabruk»
    • De beste studiene omhandler USA og Australia, men omfatter bare avkriminalisering av cannabis.
    • «Endring av ruskultur og normer for bruk endres sakte. […] i forkant av en lovendring har det ofte vært en lengre politisk debatt om liberalisering og en de facto praksisendring hos påtalemyndighet har ofte funnet sted, noe som kan ha påvirket adferden lenge før lovendringen trådte i kraft.»
    • «I motsetning til den modellen som er foreslått av Rusreformutvalget har de fleste land som har avkriminalisert alle rusmidler innført ulike administrative sanksjoner […]  Portugal […] gir eksempelvis mulighet for å gi gebyr […]  men åpner også for å gi en rekke ikke-økonomiske sanksjoner».
    • «Overføringsverdien av internasjonale studier [er] begrenset», blant annet siden det vil være flere potensielle brukere i Norge enn i andre land pga lav bruk.
    • «Utvalget definerer ikke hva de legger i begrepet «ikke nevneverdig økning». Betyr det 5% økning, 2% økning eller 1%?»

 

Og konkluderer med:

 

«Samlet sett bidrar de overnevnte punktene til at forutsetningen om at bruken ikke vil endres nevneverdig etter den foreslåtte endringen i kontrollpolitikken, ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet.»

 

Oslo statsadvokatembeter

det [er]  liten tvil om at en avkriminalisering av bruk av narkotika vil medføre økt bruk blant ungdom

«Lovregulering kan påvirke holdninger og handlinger over tid gjennom den signaleffekt rettsregler har. Lover kan slik brukes til å regulere adferd i en eller annen ønsket retning. Røykeloven er et klart eksempel på lovers betydning i forhold til å endre adferd hos befolkningen. De aller fleste vil avstå fra å gjøre noe som er straffbart. Fjernes straffetrusselen, fjernes denne barrieren mot å begå handlingen.»

 

«Det foreligger ingen sammenlignbare erfaringer fra andre land som kan si noe om avkriminalisering i Norge vil ha noen vesentlig effekt, og om det er noen sammenheng mellom legaliseringspolitikk og bruk. […] Rusreformutvalgets forslag er mer liberalt enn det andre land har innført. Canada, Uruguay og enkelte amerikanske delstater har legalisert enkelte former for befatning med narkotika, men da kun cannabis. Andre rusmidler, som MDMA, kokain og heroin er hverken legalisert eller avkriminalisert.»

 

«Statsadvokatene deler, basert på behandling av straffesaker, politiets oppfatning at det synes å være en endring på gang i forhold til bruk av narkotika. Etter vår oppfatning har utvalget dessverre lagt liten eller ingen vekt på denne klare tilbakemeldingen fra politiet. Med utgangspunkt i det situasjonsbildet som politiet ser, er det liten tvil om at en avkriminalisering av bruk av narkotika vil medføre økt bruk blant ungdom

 

Konklusjonen:

 

«Oslo statsadvokater er meget bekymret for konsekvensene forslaget kan få for ungdom under 18 år som eksperimenterer med rus

 

Det nasjonale statsadvokatembetet

«[Det nasjonale statsadvokatembetet] mener en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika og at unge personer spesielt vil få en lavere terskel for å eksperimentere med narkotika

 

Sekretariatet for konfliktrådene

En avkriminalisering kan gi større sosial aksept for ulovlige stoffer og at flere ungdommer vil bli tilbøyelige til å prøve

«Et stort flertall av innspillene Sfk har fått i forbindelse med høringen (se punkt 2), ønsker også en dreining vekk fra straffeforfølgning til hjelp. De støtter derimot ikke en avkriminalisering slik utvalget foreslår. Dette begrunnes i første rekke av hensyn til barn og unge og en generell bekymring for tidligere debut og økt rusbruk blant mindreårige.»

 

«Ungdom oppfatter derfor gjerne ikke rusatferden sin som et problem, og motivasjonen for å avstå eller avslutte bruken er ofte er svak. […] Konfliktrådene og SLT-koordinatorene som har gitt innspill til høringen, uttrykker skepsis til å fjerne den bakenforliggende trusselen om straff overfor denne gruppen. Innspillene er kritiske til at det ikke skal være anledning til å ilegge sanksjoner dersom den påtrufne ikke møter opp til rådgivningstjenesten eller tar imot ev. hjelpetilbud. Våre høringsinstanser legger her vekt på at et element av tvang i form av sanksjoner kan være nødvendig for å komme i posisjon til å tilby ungdommen nødvendig hjelp.»

 

«En avkriminalisering kan gi større sosial aksept for ulovlige stoffer og at flere ungdommer vil bli tilbøyelige til å prøve.»

 

Senter for rus- og avhengighetsforskning

dersom det kommer en situasjon der reaksjonen på bruk av rusmiddel oppleves som liberalisert, vil vi forvente mer bruk i befolkningen

«Det at man kan velge bort reaksjonen, uten å erfare en sanksjon for lovbruddet, må forventes å føre til at den allmenforebyggende effekten av forbudet i betydelig grad vil svekkes, fordi straffetrusselen er fjernet.»

 

«Det vil derfor være liten grunn til å forvente at reaksjonsformen slik den er foreslått vil gi reelle individuelt forebyggende effekter […] mens det forventes nærmest bortfall av den allmennforebyggende effekten.»

 

«dersom det kommer en situasjon der reaksjonen på bruk av rusmiddel oppleves som liberalisert, vil vi forvente mer bruk i befolkningen og med det «spredning av bruk i sosiale nettverk». Dette vil i så fall få langsiktige konsekvenser og for alle praktiske formål være en endringsprosess som det vil være svært krevende å reversere.»

 

Helse Bergen

«Forslaget om ein modell som skal inkludere personar både over og under 18 år kan tyde på manglande forståing for den nevropsykologiske utviklinga til ungdom og unge vaksne. Evna til å vurdere konsekvensane av eigne handlingar blir seint utvikla, og bør takast med når ein utformar hjelpetiltaket som skal ivareta ungdom som nyttar rus. Vi finn at NOUen sitt framlegg om ei kommunal rådgjevingseining i for liten grad tek inn over seg at unge treng grenser. […]»

 

Riksadvokaten

I dag har unge en plausibel og naturlig grunn til å takke nei, nettopp fordi det er straffbart. Denne muligheten mister de ved avkriminalisering

«Vi har sett flere eksempler på engangsbruk av ulike narkotiske stoffer som har gitt fatale utslag. Disse sakene har formet vår oppfatning av at det kreves et bedre forebyggende og reparerende alternativ utenfor strafferettsapparatet enn det utredningen skisserer for å unngå negative effekter av avkriminalisering, herunder økt narkotikabruk

 

«I dag har unge en plausibel og naturlig grunn til å takke nei, nettopp fordi det er straffbart. Denne muligheten mister de ved avkriminalisering.»

 

 

3. Økende narkotikabruk i samfunnet vil øke andre former for kriminalitet.

Oslo statsadvokatembeter kaller forslaget «en gavepakke til organiserte kriminelle». Narkotikapolitikk handler nemlig ikke bare om helse; narkotikamarkedet er den klart største av de illegale økonomiene og er en driver for de fleste andre typer kriminalitet. Også «vanlig norsk ungdom» kan plutselig stå oppe i oppgjør om narkogjeld eller voldelig kamp om territorier hvis narkotikabruken får fortsette å bre seg i Norge.

Les mer

Hvis en rusreform skulle resultere i økt narkotikabruk, er dette dels et helseproblem. Jo større rusbruk desto flere vil utvikle problematisk rusbruk med fare for liv og helse og pårørendes livskvalitet. Men det er også et kriminalitetsproblem. Narkotikaomsetning er på grunn av de store summene involvert, selve driveren for mange andre typer kriminalitet.

Pengene skal hvitvaskes, noe som korrumperer legalt næringsliv og fører til opprettelse av rene hvitvaskingsbedrifter som utkonkurrerer de lovlydige. Til narkotikasalget rekrutteres ungdom som beskytter sine salgsterritorier mot konkurrenter med våpen i hånd. Denne territorielle kontrollen resulterer igjen i en rekke andre kriminalitetsformer, som utpressing av næringsdrivende, pengeinnkreving, skattlegging av andre illegale aktiviteter som prostitusjon og gambling.

 

Noen mener at hvis staten står for salget av narkotika (legalisering av salg) vil den kunne utkonkurrere de kriminelle og redusere eller fjerne disse problemene. Men det er uansett ikke det den aktuelle rusreformen handler om. Avkriminalisering av bruk gjør ingenting for å redusere disse kriminalitetsproblemene, derimot vil en bruksøkning kunne forverre dem.

 

En økning på 29% i narkotikabruk (som eksempelvis var økningen i cannabisbruk blant gutter på videregående fra 2015 til 2018) vil i prinsippet medføre 29% flere ungdommer som bli rekruttert til gjengkriminalitet og 29% flere ungdommer som blir utsatt for vold og represalier for narkotikagjeld de ikke klarer å betale.

 

Som flere av høringsinstansene påpeker, er disse konsekvensene av narkotikapolitikken knapt diskutert i Rusreformutvalgets utredning. Selv om man skulle mene at sannsynligheten for en bruksøkning er liten, må man vurdere dette opp mot konsekvensene av en bruksøkning, Og disse handler altså om mye mer enn de rene helsekonsekvensene – slik flere av høringssvarene er inne på:

 

Riksadvokaten

redusert problematisk rusbruk i samfunnet vil være ensbetydende med redusert kriminalitet

«ruspåvirkning er en gjenganger både blant gjerningspersoner, men også blant voldtekts- og drapsofre (…). Ruspåvirkning er en så viktig «ingrediens» i straffesaker at redusert problematisk rusbruk i samfunnet vil være ensbetydende med redusert kriminalitet. […] I et samfunn med mindre rusbruk ville politi og påtalemyndighet brukt en vesentlig større del av ressursene på annen alvorlig kriminalitet».

 

Riksadvokaten peker også på et utslag av modellen Rusreformutvalget foreslår, som ikke handler om bruksøkning men om verktøy politiet mister til etterforskning av grovere kriminalitet:

 

«Som mange politidistrikt påpeker vil manglende prosessuelle inngrepshjemler for bruk og besittelse kunne vanskeliggjøre politiets arbeid med mer alvorlige narkotikalovbrudd. […] Uten kompenserende tiltak vil en mangel på prosessuelle hjemler kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning på gateplan og med organisert narkotikakriminalitet.»

 

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

Mer bruk av rusmidler vil også føre til mer kriminalitet etter NAST mening

«En avkriminalisering vil øke etterspørselen etter narkotika. […] Narkotikakriminalitet er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle og muliggjør også annen kriminalitet, hvitvasking av straffbart utbytte og herunder finansiering av terror. I kampen om narkotikamarkedene tyr kriminelle gjenger til drap og annen vold, trusler og utpressing m.v.»

 

«Mer bruk av rusmidler vil også føre til mer kriminalitet etter NAST mening. Koblingen mellom rus og kriminalitet er kjent fra forskning og trenger ingen nærmere utdyping. Utvalgets forslag til avkriminalisering […], vil også avskjære politiet av grove narkotikaovertredelser […]. Organiserte kriminell nettverk er helt avhengig av en underskog av selgere på gateplan. Mange brukere av narkotika selger også for å finansiere sitt eget forbruk. […] Dersom avkriminalisering av bruk og innehav skjer vil politiet miste mye informasjon fra personer som tas med kvanta innenfor terskelverdiene. […]»

 

NAST peker også på at den foreslåtte modellen vil «stjele ressurser» fra annen krininalitetsbekjempelse:

 

«Utvalget […] legger til grunn […] at forslaget samlet sett vil medføre en reduksjon av samfunnsutgiftene knyttet til narkotikabruk på lang sikt. Dette postulat er etter NAST mening besynderlig. Svært få politi- og påtaleressurser brukes på saker som gjelder narkotikabruk i dag. De tas med som en tilleggspost i en tiltale, eller det gis forelegg for bruk.[…] Politiet får merarbeid med en ren sivilrettslig oppgave som vil stjele ressurser fra kriminalitetsbekjempelsen

 

 

Oslo Statsadvokatembeter

Utvalgets forslag vil være en gavepakke til organiserte kriminelle

«Det [vil] ikke vil eksistere noen legal omsetningskanal for narkotika. Den som skal erverve til eget bruk må således oppsøke et kriminelt miljø for å få tak i narkotika. I kap. 12.3.3 – Mulige utilsiktede konsekvenser av avkriminalisering, er dette spørsmålet ikke berørt.
Etter vår oppfatning er dette en klar svakhet ved utvalgets arbeidet.»

 

«Narkotikavirksomhet er i sin natur profittmotivert, og baserer seg på organisert kriminalitet over landegrenser. Utvalgets forslag vil være en gavepakke til organiserte kriminelle, enten man kaller det for «nettverk» eller «gjenger».

 

«Å handle med et kriminelt miljø er ikke som å handle med andre i det ordinære sivile samfunn, det er andre regler som gjelder. Den største risikoen er den avhengighet som kontakten med det kriminelle miljøet kan føre til. Dels kan den være av økonomisk art; man kommer i gjeld til kriminelle. En gjeld som kan inndrives med harde virkemidler. En gjeld kan også gjøres opp på andre måter, f.eks. gjennom å selge narkotika. For enkelte yrkesgrupper kan en gjeld til et kriminelt miljø også gjøres opp ved at man gir miljøet informasjon eller lar seg styre av de kriminelle i sin yrkesutøvelse. Bare det faktum at det kriminelle miljøet vet at disse personene bruker narkotika kan i seg selv brukes som utpressingsgrunnlag. Det er en åpenbar svakhet ved vurdering av utilsiktede konsekvenser at dette ikke er vurdert.»

Utvalgets forslag vil begrense politiets mulighet til å etterforske opp mot andre lovbrytere

 

Også Oslo statsadvokatembeter peker videre på hjemler som politiet vil miste i etterforskning av grovere kriminalitet:

 

«Manglende innsats mot brukergrupper vil også resultere i at det ikke foretas avhør, noe som igjen medfører at politiet får mindre kunnskap om brukermiljøene, hvem som omsetter og mulighet for å avdekke bakmenn

 

«Dagens overtredelser av legemiddellov og straffelov hjemler straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking og beslag som et ledd i videre etterforsking mot eventuelle bakmenn, som er som innfører narkotika, og selgere, mens det etter forslaget til lovendringer skal gis adgang til «visitasjon» etter en foreslått ny bestemmelse i politiloven. Dette vil ikke være et straffeprosessuelt tiltak som ledd i etterforsking.  […] Utvalgets forslag vil begrense politiets mulighet til å etterforske opp mot andre lovbrytere.«

4. Forebygging og avdekking av narkotikabruk blant ungdom vil svekkes

I dag er avdekking og oppfølging av narkotikabruk politiets ansvar. Avdekkingen skal de ifølge forslaget til rusreform fortsatt stå for – men mange høringsinstanser tror ikke politiet kommer til å prioritere dette hvis narkotikabruk uansett ikke skal kunne resultere i noen former for sanksjoner. Mange høringssvar uttrykker også sterk tvil om den «frivillige» rusrådgivningsenheten ungdom vil bli sendt til, vil kunne ha noen forebyggende effekt. Senter for rus- og avhengighetsforskning skriver for eksempel at «det forventes nærmest bortfall av den allmennforebyggende effekten».

Les mer

I dag er bruk eller besittelse av narkotika et lovbrudd som skal avdekkes av politiet og resulterer i et forelegg. For ungdom er reaksjonen vanligvis påtaleunnlatelse på vilkår mot inngåelse av ruskontrakt (krav om avhold fra narkotika over en viss periode). Politiet er med denne avdekkerrollen en viktig brikke i å forhindre narkotikabruk blant ungdom ved at det signaliseres utvetydig at narkotika er forbudt.

 

Med den nye modellen som Rusreformutvalget foreslår, skal politiet fremdeles ha en slik avdekkerrolle, men politiets eneste mulige reaksjon er å pålegge lovbryteren oppmøte for en kommunal rusrådgivningsenhet. Dette er en ren helsetjeneste og har ikke noe element av «straff» – verken strafferettslig eller sivilrettslig. Manglende oppmøte skal ikke medføre gebyrer eller andre former for sanksjoner. Likeledes er det også frivillig å inngå ruskontrakter eller delta i andre former for programmer for hjelp eller behandling.

 

For barn og unge under 18 år vil rådgivingsenheten styrkes med barnevernfaglig kompetanse og de skal i utgangspunktet innkalles med foresatte med mindre spesielle forhold tilsier noe annet.

 

Mange av høringsinstansene gir uttrykk for at de tror at politiets avdekkerrolle vil bli sterkt svekket med den nye modellen. En ting er at lovbruddet nå vil være sivilrettslig og ikke strafferettslig, men det skal altså heller ikke kunne gis noen former for sanksjoner for brudd på loven. Politiets rolle vil altså være å assistere i en ren helsetjeneste, og det er all grunn til å tro at politiet ikke kan prioritere dette. Så hvem skal da ta ta på seg å gripe inn hvis narkotikabruk brer seg blant ungdom?

 

Den andre innvendingen fra mange av høringssvarene, er at den foreslåtte rusrådgivningsenheten med tilhørende hjelpeordninger neppe vil fungere som tiltenkt; både fordi den er «frivillig» og fordi mange kommuner ikke har de nødvendige ressurser og kompetanse.

 

Riksadvokaten

«Andre sektorer må erstatte justissektorens innsats for å avdekke, forebygge rekruttering og – via strafferettslige virkemidler – formidle og samordne hjelp til brukerne. Vi tror ikke det som er foreslått så langt muliggjør dette

 

Oslo statsadvokatembeter

Politiet vil åpenbart ikke bruke ressurser på verken å etterforske eller å forebygge noe som ikke lenger er straffbart

«Politiet vil åpenbart ikke bruke ressurser på verken å etterforske eller å forebygge noe som ikke lenger er straffbart. Ved lovendring som foreslått vil forebygging måtte utføres av stedlig, offentlig helsetjeneste, skole og barnevern, eventuelt pårørende.»

 

Helse Bergen

«Forslaget om ein modell som skal inkludere personar både over og under 18 år kan tyde på manglande forståing for den nevropsykologiske utviklinga til ungdom og unge vaksne. Evna til å vurdere konsekvensane av eigne handlingar blir seint utvikla, og bør takast med når ein utformar hjelpetiltaket som skal ivareta ungdom som nyttar rus. Vi finn at NOUen sitt framlegg om ei kommunal rådgjevingseining i for liten grad tek inn over seg at unge treng grenser. […]»

det er vurdert som for sårbart for unge at manglande oppmøte ikkje får konsekvensar

 

«Det bør vidare vere oppmøteplikt for unge under 18 år, med moglegheit for å nytte sanksjonar dersom ein ikkje møter. Til dømes henting til rådgjevingssamtalen dersom dei ikkje møter, ambulant oppsøking for å gje rusrådgjeving eller varsling til foreldre. Grad av sanksjon bør samstemmast med eventuell avkriminalisering, men det er vurdert som for sårbart for unge at manglande oppmøte ikkje får konsekvensar

 

«Vidare verkar det underleg at ein planlegg å implementere ein modell som vil krevje mykje ressursar og personell, når ein legg opp til at det ikkje vil vere noko sanksjonar knytt til å ikkje møte. Etter vår meining bør det enten medføre sanksjonar å ikkje møte, eller så bør rusrådgjevingstenesta vere eit tilbod, ikkje noko politiet kan pålegge ein å møte til.

 

Senter for rus- og avhengighetsforskning

det forventes nærmest bortfall av den allmennforebyggende effekten

«Det er dessverre […] slik at effekten av rådgivning om rusmidlers risiko gjennom en enkeltstående rådgivningssamtale i liten grad er vist å ha noen effekt på personens fremtidige atferd og rusmiddelbruk. Det vil derfor være liten grunn til å forvente at reaksjonsformen slik den er foreslått vil gi reelle individuelt forebyggende effekter […] mens det forventes nærmest bortfall av den allmennforebyggende effekten.»

 

«Det sentrale handlingsalternativ for politiet er altså en henvising til en kommunal rådgivningskomite som skal ha tilgang til tverrfaglige ressurser. Slike instanser og fasiliteter finnes ikke i dag og utvalget foreslår opprettelse av dem, men uten å beskrive dem konkret, bl a fordi situasjonen i kommunene er svært ulike. Generelt kan det sies at kommunene har en vanskelig ressursmessig situasjon, og i praksis vil man antakelig være avhengig av å bruke tilgjengelige ressurser og koordinere disse innenfor ny administrativ enhet. Det er uklart hvordan dette skal skje og uklart om dette er god ressursbruk.»

Den forebyggende faktoren som i dag ligger i et forbud med risiko for sanksjon, fjernes

 

«Den forebyggende faktoren som i dag ligger i et forbud med risiko for sanksjon, fjernes, mens det ikke er noen konkret og kunnskapsbasert erstatning av det forebyggende virkemiddelet man legger opp til å fjerne. Samtidig legges det opp til en økt belastning i helsevesenet med en tilbudsplikt til personer som ikke er i behov av helsehjelp»

 

Sekretariatet for konfliktrådene

«Politiet vil fortsatt ha en svært viktig rolle når det gjelder å fange opp unge med sammensatte utfordringer som trenger hjelp fra det offentlige tjenesteapparatet. Hvis politiet dreier fokus bort fra å avdekke bruk og besittelse, er vi bekymret for at færre ungdom med utfordrende rusbruk blir fanget opp og meldt videre til barneverntjenesten.»

Hvis politiet dreier fokus bort fra å avdekke bruk og besittelse, er vi bekymret for at færre ungdom med utfordrende rusbruk blir fanget opp

 

«På den annen side mener vi at det også her er risiko for at mer frivillighet først og fremst vil gagne ungdom fra velfungerende hjem med høy sosioøkonomisk status. En studie av frivillige ruskontrakter for ungdom mellom 13 og 18 år i Oslo og Follo politidistrikt, som utvalget selv viser til, konkluderer med at ordningene først og fremst hjelper de mest ressurssterke ungdommene som i utgangspunktet har best forutsetninger for å klare seg.»

 

«Reformen foreslås gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer og det anslås ingen kostnadsøkninger for kommunene utover etablering og drift av rådgivningstjeneste. I likhet med høringsinnspillene tror vi dette er lite realistisk. For det første stiller vi oss, i likhet med flere av innspillene, tvilende til om kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å drive en rådgivningstjeneste som skal håndtere mengde ulike og trolig krevende saker. […]

vi stiller oss tvilende til om kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser

For det andre deler vi høringsinnspillenes uttrykte bekymring for kommunenes forutsetninger for å følge opp rådgivningstjenesten med hjelpe- og behandlingstilbud. Sfk har, i likhet med konfliktrådene og SLT koordinatorer, erfart at det kommunale tilbudet til barn og unge med rusproblemer er svært varierende og mange steder helt fraværende. Rådgivningstjenesten vil ha lite verdi for hjelpetrengende hvis de ikke har passende tilbud å henvise til.»

 

Det nasjonale statsadvokatembetet

Disse sakene kan rett og slett ikke prioriteres

«NAST bemerker at gjennom bekymringssamtalen har politiet et viktig virkemiddel. Dersom bruk og innehav av narkotika til egen bruk ikke lenger skal være straffbart, mister politiet dette virkemiddelet for ungdom som er i ferd med å utvikle et problematisk forhold til narkotikabruk.»

 

«NAST mener at politiet etter utvalgets forslag gis et ansvar […] for å følge opp helsefremmende tiltak knyttet til rusmisbruk – altså en ren sivilrettslig oppgave etter den foreslåtte avkriminalisering. […] Det er vår påstand at saker om bruk og innehav av narkotika som er tiltenkt avkriminalisert, vil bli svært få. Disse sakene kan rett og slett ikke prioriteres.»

 

«NAST ser ikke helt at rusrådgivningsenheten vil tilføre noe av betydning for å få personer til å slutte med narkotika, i hvert fall ikke til de som ikke samtykker. Dagens virkemidler som er beskrevet ovenfor (ruskontrakt, bekymringsmelding, domstolskontroll med narkotikaprogram, påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomsstraff, private og ofentlige behandlingsenheter etc.) er etter vår mening mer egnede verktøy til å endre rusadferd.»

 

Den norske legeforening

Det er lite trolig at en sivilrettslig reaksjonsmodell uten konsekvenser vil fungere i særlig grad

«Det er en svakhet ved forslaget at det ikke beskriver reaksjoner på manglende oppmøte hos rådgivningstjenesten. Det er lite trolig at en sivilrettslig reaksjonsmodell uten konsekvenser vil fungere i særlig grad, sannsynligvis aller minst for de som trenger det mest: ungdom og personer i startfasen av et rusmisbruk.»

 

«Siden det er helsetjenesten som skal overta ansvaret fra justissektoren, er det av avgjørende betydning at helse- og behandlingsaspektet er godt beskrevet i reformen. Dette mener vi at forslaget ikke ivaretar

 

Folkehelseinstituttet

ressursene i kommune er for små og kompetansen for liten

«Det legges til grunn at de rådgivende enhetene skal ta utgangspunkt i det eksisterende tilbudet i kommunen, men likevel foreslås det (side 332) at denne rådgivende enheten skal ha medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, erfaringsbasert og barnevernfaglig kompetanse. I forslaget fra Rusreformutvalget skal denne modellen gjennomføres uten tilføring av ekstra ressurser. Det er vanskelig å se for seg at sikring av kompetanse og gjennomføring av denne modellen skal kunne foregå innenfor dagens apparat uten at det vil føre til noen ekstra kostnad. Til det er ressursene i kommune for små og kompetansen for liten.»

5. Grenseverdiene for «eget bruk» er alt for høye

I følge forslaget til rusreform skal en person kunne ha på seg store mengder narkotika («tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år» ifølge Folkehelseinstituttet) og likevel kunne oppgi at det er «til eget bruk» og dermed straffefritt. Ifølge høringssvarene vil dette øke faren for problembruk og overdoser, og ikke minst vil det føre til at selgere går fri siden de kan påberope seg at disse mengdene med narkotika er «til eget bruk».

Les mer

Rusreformutvalget har foreslått at grenseverdiene for hva som skal anses å være til «eget bruk» og dermed fritatt for straff, skal være 5 gram heroin, 5 gram kokain, 5 gram amfetamin, 1 dl GHB, 15 gram cannabis og så videre. Forslaget går ikke ut på at en skal kunne besitte én av disse stoffene med angjeldende volum, men denne totale mengden narkotika samlet.

 

Som mange av høringsinstansene har påpekt, er dette svært store mengder. Problemet med disse høye nivåene er på den ene siden at det muliggjør innkjøp av større mengder til en lavere pris, og det er grunn til å tro at å sitte på et slikt lager, for manges vedkommende, vil øke konsumet.

 

Men kanskje mer alvorlig er det at selgere vil sørge for å kun bære på seg narkotika opp til disse verdiene for å kunne hevde å være brukere (og dermed ikke kunne straffes) hvis de skulle bli pågrepet av politiet. De foreslåtte grenseverdiene er «langt på vei en utvisking av forskjellen på bruk og «dealing»» som Senter for rus- og avhengighetsforskning skriver i sitt høringssvar.

 

Folkehelseinstituttet

en bruker kan ha doser som […] samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år

«I sum ser man at en bruker kan ha doser som vil være under «terskelen» for 10 forskjellige stoffer og som samlet er tilstrekkelig for daglig bruk av en rusdose i ca. ett år.»

 

«Dersom en bruker innehar flere forskjellige stoffer i mengder under terskelverdiene, kan dette representere en særlig risiko for brukeren. Bruk av flere stoffer samtidig er det vanlige ved overdosedødsfall og alvorlige forgiftninger. Det samme er tilfelle ved kjøring under rusmiddelpåvirkning.»

 

Den norske legeforening

«[forslaget] er så høyt at det vil være med på å legitimere besittelse for salg selv om personene også dekker eget forbruk fra påvist mengde stoff

 

Riksadvokaten

Såpass høye grenser som flertallet foreslår vil gjøre det vanskeligere å skille selgere fra sluttbrukere

«I likhet med Kripos finner Riksadvokaten det vanskelig å karakterisere de mengder flertallet foreslår som akseptert som straffrie, som mindre «kvanta til eget bruk». Det er ikke tvil om at både selgere og kjøpere vil innrette seg etter terskelverdiene for hva som kan gi en sivilrettslig reaksjon. Såpass høye grenser som flertallet foreslår vil gjøre det vanskeligere å skille selgere fra sluttbrukere.«

 

Oslo statsadvokatembeter

«Utvalgets forslag til hvilke kvanta narkotika som skal kunne tillates er etter Oslo statsadvokaters oppfatning urealistisk høye»

de angitte kvanta medfører betydelig spredningsfare

 

«Listen omfatter flere uensartede narkotiske stoffer, fra ellers legale legemidler, khat, cannabis, sentralstimulerende stoffer, hallusinogener og heroin, alle med varierende avhengighets- og skadepotensiale. Etter Oslo statsadvokatembeters oppfatning vil de angitte kvanta medføre betydelig spredningsfare og dessuten for de alvorligere narkotiske stoffene fare for overdosedødsfall

 

«Innen de rammer utvalget legger opp til foreligger for straffritt innehav av narkotika til «eget bruk» foreligger en klar mulighet for spredning for å finansiere eget forbruk

 

 

Det nasjonale statsadvokatembetet

«Det er oppsiktsvekkende at mellom 75-200 brukerdoser heroin og et titalls brukerdoser fentanyl kan innehas straffritt. […] Flertallets forslag på dette punkt er mer enn oppsiktsvekkende

 

Sekretariatet for konfliktrådene

disse grenseverdiene vil bli utnyttet av selgere for å minimere risiko for straffeforfølgning

«Blant høringsinnspillene uttrykker flere at utvalgets foreslåtte terskelverdier for hva som kan regnes som besittelse for eget bruk, er for høye. Det påpekes blant annet at disse grenseverdiene vil bli utnyttet av selgere for å minimere risiko for straffeforfølgning. Dette kan igjen medføre at ulovlige stoffer blir mer tilgjengelige.»

 

 

De videregående skolene Nordahl Grieg, Stend, Sandsli og Slåtthaug i Bergen

de mengdene av rusmidler som rusreformutvalget ønske å tillate ungdom å bære på seg er helt uforståelige for ansatte på en videregående skole

«Vi må også nevne at de mengdene av rusmidler som rusreformutvalget ønske å tillate ungdom å bære på seg er helt uforståelige for ansatte på en videregående skole. Om ungdommer leser at det nå er «lov» å ha på seg 15 gram cannabis, 5 gram kokain og 5 gram amfetamin vil dette for enkelte høres ut som at dette er nå en «normal mengde» å ha på seg. Samtidig vil det skape umulige arbeidsforhold for oss som skal forhindre kjøp, salg og bruk på skoleområdet.»

 

Senter for rus- og avhengighetsforskning

«De foreslåtte mengdeforholdene er i stor grad forenlig med og typisk for «dealing» og småsalg. Vanligvis sendes små-selgere ut på markedet. De foreslåtte mengdene for oppbevaring til eget bruk vil i stor grad sammenfalle med hva små-selgere vil kunne oppbevare i forbindelse med salg. […] Utvalgets forslag er, slik vi vurderer det, langt på vei en utvisking av forskjellen på bruk og «dealing».»

Utvalgets forslag er, slik vi vurderer det, langt på vei en utvisking av forskjellen på bruk og «dealing»

 

Helse Bergen

«Evidensgrunnlaget for kva som er vanlege brukardoser for dei ulike illegale rusmidla er mangelfult og varierer så stor grad at ein etter vår oppfatning bør operere med lågare terskelverdiar enn fleirtalet i utvalet har gått inn for dersom avkriminalisering blir aktuelt. Vanskar med å anslå generaliserbare terskelverdiar kan vidare tale i mot at avkriminalisering er riktig vei å gå. Ein uheldig konsekvens ved høge terskelverdiar kan vere ei generell auka risiko for narkotikaomsetting, og spesifikt kan det gi meir handlingsrom for organisert narkotikaomsetting.»

6. Den foreslåtte modellen inneholder ingen tiltak som vil hjelpe de som var målet for reformen: de rusavhengige.

Rusreformen ble initiert av regjeringen av hensyn til de «rusavhengige». Men mange av høringssvarene påpeker at den foreslåtte  modellen først og fremst gavner «rekreasjonsbrukerne». Den inneholder verken nye tilbud eller flere ressurser for å bedre situasjonen for den gruppen reformen var tenkt å hjelpe. Legeforeningen skriver for eksempel at «problemet med den foreslåtte reformen er at den i liten grad treffer akkurat denne målgruppen, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk». 

Les mer

I mandatet til Rusreformutvalget heter det:

«Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» (vår utheving)

 

Og i regjeringsplattformen (Granavolden-erklæringen) står det at regjeringen vil:

«Gjennomføre en rusrefom basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid, for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» (vår utheving)

 

Forslaget fra rusreformutvalget er imidlertid at modellen der narkotikabruk ikke skal utløse noen former for sanksjoner, ikke bare skal gjelde for rusavhengige, men også for grupper som eksperimenterende ungdommer og rekreasjonsbrukere.

 

Flere sentrale samfunnsinstitusjoner er sterkt kritisk til dette forslaget i sine høringssvar. Flere peker på at denne modellen ikke inneholder nye elementer som faktisk vil hjelpe de rusavhengige, og at de tvert i mot kan komme dårligere ut nå når helsevesenet skal bruke ressurser på narkotikabrukere som ikke har utviklet problemer. I tillegg risikerer man økt bruk som vil gi enda flere behandlingstrengende.

Legeforeningen

«utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff. En rusreform må inneholde tiltak som medfører bedre ivaretagelse av helsetilstanden til personer med ruslidelser.»

utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff

 

«Legeforeningen er uenig i at [rekreasjonsbrukere] bør være del av reformen, da det ikke primært er disse som i dag mangler et tilfredsstillende helsetilbud. […] det å sikre helsehjelp til de rusavhengige brukes som argument for å avkriminalisere all bruk og tilhørende befatning med illegale rusmidler.»

 

«Problemet med den foreslåtte reformen er at den i liten grad treffer akkurat denne målgruppen, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og avhengighet og unndras kontroll.»

 

«Siden det er helsetjenesten som skal overta ansvaret fra justissektoren, er det av avgjørende betydning at helse- og behandlingsaspektet er godt beskrevet i reformen. Dette mener vi at forslaget ikke ivaretar.»

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)

«Utvalget har imidlertid få reformforslag som med rimelighet kan sies å peke på løsninger i forhold til de eksisterende mer generelle ressursvanskene i helse- og sosialsektoren, hvor det i stedet foreslås ytterligere tilføring av oppgaver gjennom utvalgets forslag.»

Utvalget har imidlertid få reformforslag som med rimelighet kan sies å peke på løsninger

 

«Utvalget forholder seg primært til selvvalgt bruk uten åpenbare problemer – såkalt rekreasjonelt, eventuelt eksperimenterende bruk. Det er ikke lett å forstå hva helsesektoren skal gjøre med ansvar for slik bruk. I realiteten er forslaget at helsesektoren skal få ansvaret for uønsket atferd uten sykdomstegn. […] det finnes ingen behandling for tilstander som ikke har sykdomskarakter.»

 

«Det er uklart hvordan dette skal skje og uklart om dette er god ressursbruk. Det å tilby en begrenset helseressurs som samfunnet besitter, til personer som ikke er i behov av helsehjelp synes å være en uriktig prioritering, spesielt gitt at forventningen om individuelt forebyggende effekt er lav.»

 

«Samtidig legges det opp til en økt belastning i helsevesenet med en tilbudsplikt til personer som ikke er i behov av helsehjelp»

Sekretariatet for konfliktrådene

«For det første stiller vi oss, i likhet med flere av innspillene, tvilende til om kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å drive en rådgivningstjeneste som skal håndtere mengde ulike og trolig krevende saker

Rådgivningstjenesten vil ha lite verdi for hjelpetrengende hvis de ikke har passende tilbud å henvise til

 

«For det andre deler vi høringsinnspillenes uttrykte bekymring for kommunenes forutsetninger for å følge opp rådgivningstjenesten med hjelpe- og behandlingstilbud. Sfk har, i likhet med konfliktrådene og SLT koordinatorer, erfart at det kommunale tilbudet til barn og unge med rusproblemer er svært varierende og mange steder helt fraværende. Rådgivningstjenesten vil ha lite verdi for hjelpetrengende hvis de ikke har passende tilbud å henvise til.»

 

Oslo statsadvokatembeter

Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag

«Etter vår oppfatning har utvalgets forslag som tar sikte på å gi veiledning til alle som bruker eller besitter illegale stoffer til eget bruk mange klare ulemper, uten at det tilsynelatende gjør noen forskjell i forhold til behandling av dem som faktisk har behov for hjelp til å takle sin avhengighet av illegale stoffer.»

 

«Formuleringen «Fra straff til hjelp» høres i utgangspunktet besnærende ut. Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser.»

 

«Det er en fare for at knapphet på kompetanse, ressurser og kapasitet, vil føre til at innsatsen mot dem med tyngst
rusbelastning blir nedprioritert fordi fokuset vil være på såkalte rekreasjonsbrukere.»

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)

«Slik NAST ser det, er det grunn til å tro at antall pasienter i spesialisthelsetjenesten vil øke ytterligere dersom Rusreformutvalgets forslag tiltres.»

 

«Dersom det ikke knyttes store ekstrabevilgninger til å gjennomføre forslaget om rusreform, vil midlene gå på bekostning av andre pasientgrupper i samfunnet».

 

 

Se Narkotikapolitikk.no sin gjennomgang av forslaget til rusreform på Minerva.