Narkotikapolitikk | administración
1
archive,paged,author,author-admin,author-1,paged-31,author-paged-31,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode_grid_1300,qode-content-sidebar-responsive,qode-theme-ver-16.9,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,wpb-js-composer js-comp-ver-5.5.5,vc_responsive
Bakgrunn / 13.10.2014

Narkotikaproblemet kan variere sterkt over tid, i størrelse og karakter, og fra land til land. En av de viktigste faktorene som påvirker dette, er hvilken politikk myndighetene fører. Det samme gjelder for andre rusmidler som f.eks. alkohol. Alkoholpolitikken kan redusere eller øke alkoholproblemene. Et land kan i stor grad velge hvor store rusproblemer man vil ha. Dette gjelder også for problemer som illegale stoffer skaper.   Narkotikapolitikk kan defineres som summen av de tiltakene myndighetene i et land setter i verk for å påvirke størrelsen på narkotikaproblemet. Skal man beskrive samfunnets samlede innsats mot narkotikaproblemer, må man også ta med det som frivillige organisasjoner, foreldre, næringsliv, forskere, institusjoner og andre gjør for å forebygge og behandle slike problemer.  
Bakgrunn / 13.10.2014

Noen mener at norsk narkotikapolitikk er utopisk og virkelighetsfjern fordi den angivelig skal ha «et narkotikafritt Norge» som mål, dvs. fjerne all narkotika på norsk jord. Mange vil nok ha sansen for en visjon om et narkotikafritt Norge, i betydningen at Norge ville vært et bedre land å bo i dersom det ikke fantes narkotikaproblemer. På samme måte som at mange vil være enige i nullvisjoner på andre samfunnsområder; trafikkulykker, rasisme, mobbing, vold mot kvinner og barn, drap osv.   Men den praktiske narkotikapolitikken i Norge har et veldig jordnært og moderat mål. Den nyeste versjonen er formulert i Stortingsmeldinga «Se meg!» fra 2012: «Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen.»
Bakgrunn / 13.10.2014

  Narkotiske stoffer er i dagligtalen en fellesbetegnelse på rusmidler som er forbudt gjennom internasjonale avtaler og gjennom norsk lov. Men stoffene kan være ganske så forskjellige i bruksmåte, virkninger på kort sikt og etter langvarig bruk. Noen av de ulovlige rusmidlene har mer til felles med lovlige rusmidler som alkohol og smertestillende tabletter enn med andre grupper av illegale stoffer.  
Bakgrunn / 20.09.2014

I 2014 ble det publisert en studie som analyserer avløpsvannet i over 40 europeiske byer etter spor av narkotiske stoffer. Denne metodologien kan gi et viktig supplement til tradisjonelle spørreundersøkelser om bruk av ulovlige stoffer. Dels slipper man problemer med feilrapportering, og dels unngår man problemet med at tunge brukere har en tendens til å ikke svare på spørreundersøkelser. Avløpsvannsanalysene kan derfor brukes i metodetriangulering. På den annen side kan de ikke svare på om det er et fåtall brukere som bruker mye, eller mange som bruker litt, eller om endringer skyldes flere brukerdoser eller renere stoff.