Angela María (12) forsvant fra den lille landsbyen en dag i skoleferien.
Naboene fortalte foreldrene at de hadde sett at en kokainproduserende geriljagruppe ta henne med seg.
En uke senere fikk foreldrene vite at gruppen hadde satt henne på p-piller.
Moren forhørte seg i omegnen, og fant ut hvilken gruppe som hadde datteren.
Hun lyktes med å finne huset der datteren ble holdt, og hun klarte å ta seg inn i rommet der datteren oppholdt seg med flere andre mindreårige jenter.
Da datteren så moren, hvisket hun intenst:
«Jeg vil ikke dø! Og heller ikke at det skjer noe med dere, Mamma. Du må gå din vei nå!»
Det skulle bli den siste gangen moren hørte datterens stemme. Noen dager senere ble Angela María drept i et massivt bombeangrep på leiren (bildet) av det colombianske militæret. I alt ble 7 mindreårige drept i angrepet.
Angela María Gaitán ble 12 år og 4 måneder. Foreldrene har sendt sine gjenlevende barn til slektninger og venner for at ikke gruppen skal ta fra dem disse og.
Hvor mange barn rekrutteres?
Ingen vet hvor mange mindreårige som er rekruttert av de colombianske kokainprodusentene. Årsaken er at dette i de færreste tilfeller er noe foreldrene kan anmelde.
Områdene der hvor denne rekrutteringen finner sted, er vanligvis regioner der det er liten eller ingen statlig tilstedeværelse.
Og selv om foreldrene skulle lagt ut på en reise til nærmeste politistasjon for å anmelde, ville det satt familien i livsfare. Eller økt sannsynligheten for at gjenværende barn også blir kidnappet som represalie.
Offisielle tall
De offisielle tallene er bare toppen av isfjellet. Men selv disse er hårreisende nok.
6931 mindreårige rekruttert mellom 1999 og 2021
Det colombianske barnevernet ICBF har funnet at 6931 barn ble rekruttert av væpnede illegale grupper mellom 1999 og 2021. FARC-geriljaen sto for 56%, ELN-geriljaen 19% og den paramilitære organisasjonen AUC 15%.
FN: 600 barn rekruttert 2017-2019
Ifølge en FN-rapport, ble 599 mindreårige mellom 13 og 17 år tvangsrekruttert i de 12 viktigste fylkene for kokainproduksjon og -trafikk i løpet de tre første årene etter at fredsavtalen ble inngått i desember 2016. Eksperter mener at det reelle tallet er svært mye høyere.
18 677 mindreårige rekruttert av FARC i perioden 1996-2016
Krigsforbrytertribunalet JEP som ble nedsatt etter fredsavtalen i 2016, har funnet at FARC-geriljaen rekrutterte 18 677 mindreårige fra 1996 til 2016. FARC ekspanderte i likhet med ELN-geriljaen og den paramilitære organisasjonen AUC kraftig fra midten av 90-tallet etter at disse gruppene overtok kokainproduksjonen etter at Cali- og Medellin-kartellene kollapset.
411 mindreårige frigjort i 2020
En annen indikasjon på omfanget, er at Det colombianske forsvaret rapporterte om at de frigjorde 411 mindreårige fra disse gruppene i 2020. I de 10 første ukene av 2021 ble 142 frigjort, en økning på 75% fra året før. En økning som nok henger sammen med at det var en:
113% økning i rekrutteringer i 2020
Pandemien økte bandenes spillerom og førte til at barn ble mer utsatt for rekruttering. Organisasjonen Coalico.org rapporterte om 113% økning i rekruttering i fra 2019.
14 000 barnesoldater i 2001
Child Soldiers International estimerte i en rapport fra 2001 at det var 14 000 barnesoldater i Colombia.
Colombias krigsforbrytertribunal, JEP, har slått fast at 68% av mindreårige som var innrullert i FARC-geriljaen, var under 15 år på rekrutteringstidspunktet.
Hvorfor barn?
Rekruttering av mindreårige til væpnede grupper er strengt forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner. Grunnen til at disse gruppene likevel gjør det, er blant annet:
Billigere
Selv om barna skulle bli lovet anstendig lønn for å la seg rekruttere, blir dette i praksis ikke innfridd. De ender i mange tilfeller som barneslaver, som ikke koster gruppene noe.
Lettere å rekruttere
En voksen person er både vanskeligere å rekruttere og å holde på enn et barn. Barn er enklere å ta med makt eller å lokke med falske løfter.
Lettere å manipulere
Det er lettere å forme og indoktrinere et barn til å utføre de oppgaver de blir pålagt. De blir utsatt for vold og trusler mot deres familie. De blir iblant satt til å slåss på liv og død seg i mellom som ledd i treningen. Slike metoder reflekterer at barna i realiteten er slaver, og ville vanskelig kunne brukes overfor voksne som deltar i gruppen mot betaling.
Barna blir også truet til å begå drap. Både for å fjerne deres instinkter av menneskelighet, og for at de skal slutte å se på seg selv som ofre, men derimot som kriminelle som ikke kan forvente hjelp fra samfunnet. Av samme grunn får de ofte nye navn etter de blir innrullert i gruppen.
«Silvia» var 13 da hun unnslapp gruppen som hadde kidnappet henne:
«Vi lærte å bruke våpen, lærte hvordan å binde mennesker, og drepe dem.
De bandt meg, lot meg sulte.»
Hvordan blir de rekruttert?
Rekruttering av mindreårige til væpnede grupper er forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner. Dette gjelder uavhengig av hvorvidt barna blir kidnappet eller truet, eller om de blir lokket eller lurt til å la seg innrullere. Det er også uavhengig av om barna blir satt til å bruke våpen og føre krig, eller om de blir brukt til andre oppgaver som for eksempel vakthold, vedlikehold, transport eller å yte seksuelle tjenester. Bruk av mindreårige er forbudt uansett.Bortføring
I de fleste tilfellene blir barna tatt med makt fra sine lokalsamfunn. Enten forsvinner de bare, og i andre tilfeller møter gruppene opp på gården til familien og informerer om at en eller flere av barna må bli med dem.
Trusler mot familiemedlemmer
I mange tilfeller blir barnet truet med at om det ikke blir med «frivillig», vil gruppen hevne seg på andre familiemedlemmer. Som å tvangsrekruttere en yngre bror, eller myrde faren.
Løfter om økonomiske goder
Barna blir ofte rekruttert ved å bli lovet en relativt høy lønn, eller goder som motorsykler, mobiltelefoner osv. Disse løftene overholdes ofte ikke etter at de først er i bandenes grep. Det har også vært tilfeller der mindreårige blir invitert på «sommerleire» i feriene, som i realiteten er rekrutteringsleire for bandene.
Katherine Herrera, UNICEF:
«Barna blir brukt som vakter, eller som budbringere. Eller de blir brukt til å bære eksplosiver. For ingen vil tro at en gutt på 7 år har eksplosiver i vesken sin.
I andre tilfeller bruker gruppene dem for å likvidere mennesker, eller for å skade dem.»
Hvem står bak?
Ifølge Nancy Patricia Gutiérrez, leder for Kommisjonen for forebygging av rekruttering, utnytting og seksuell vold mot barn, CIPRUNNA, utføres «denne rekrutteringen av kriminelle organisasjoner knyttet til narkotikatrafikken.»
I praksis betyr dette verdens største kokainleverandører; hovedsaklig ELN-geriljaen, exFARC-mafiaen (avhoppere fra fredsprosessen), den paramilitære organisasjonen AGC og en rekke andre mindre narkoparamilitære grupper.
Økt etterspørsel etter kokain internasjonalt har ført til en firedobling av kokainproduksjon i Colombia (som står for vel halvparten av verdensproduksjonen) det siste tiåret.
Det betyr at fire ganger så mange mennesker må arbeide med å fremstille og transportere kokainet for de internasjonale brukerne. Og dette vil ofte være mindreårige.
Estimert kokainproduksjon i Colombia (tonn)
2012-2020
Kilde: ONDCP
Kokain beslaglagt i Europa (tonn)
2012-2020
Kilde: EMCDDA
Hva brukes barna til?
Siden barna er billige både når det gjelder rekruttering og i drift, brukes de gjerne som «kanonføde» for gruppene ved at de utfører de farligste oppgavene. De er også lettere å beordre til risikable oppdrag enn voksne. Gruppene utnytter også det faktum at myndighetene sjeldnere vil mistenke barn for å transportere våpen eller sprengstoff, eller å arbeide som informanter for væpnede grupper.
Soldater og leiemordere
Den primære oppgaven barna settes til er bruk av våpen i kamp eller likvideringer. De gis opplæring i både bruk og vedlikehold av skytevåpen, og de praktiserer nærkampteknikker.
Vakthold og budbringere
Disse barna blir også brukt til vakthold og som budbringere (gruppene prøver å unngå å bruke avlyttbar mobilkommunikasjon). Barna vil i mindre grad vekke mistenksomhet blant rivaliserende grupper eller politi og militære.
Transport
Barna blir benyttet til å frakte våpen, sprengstoff eller varer (kokain eller kokainbase).
Forpleining
En oppgave barna blir satt til er aktiviteter knyttet til logistikken i leirene, spesielt overnatting og bespisning. Ufarlige oppgaver i seg selv, men under en konstant trussel om angrep på leiren fra militæret eller rivaliserende grupper, blant annet bombeangrep som i historien over.
Sexslaver
Jentene blir i stor grad utnyttet seksuelt – gjerne i tillegg til å være soldater eller utføre andre oppgaver for gruppen. I noen tilfeller er de «elskerinner» til lederne for gruppen, og i andre tilfeller er de tilgjengelige som «prostituerte» for alle gruppemedlemmene.Diana (12): Barnes
Denne jenta vi intervjuet, som vi har valgt å kalle Diana, var 12 år da hun ble rekruttert i landsbyen sin av en kokainproduserende gruppe. Kommandanten i en ny leir hun kom til etter en tid i gruppen, ville ha henne som sin elskerinne, men hun motsatte seg det.
Han tok en fryktelig hevn. Men Diana lyktes etterhvert med å flykte og fikk god hjelp til å gjenoppbygge livet sitt.
Som hun forteller i dette intervjuet, drømmer hun om å bli psykolog for å selv kunne bli en som hjelper andre.
Hva skjer med barna?
Uten statistikk på hvor mange barn som rekrutteres, finnes det følgelig ingen oversikt over hvordan det går med dem som rekrutteres. Men de havner i følgende kategorier:
Drept eller forsvunnet
Mange barn blir drept i kamp, myrdet av gruppen selv (for rømningsforsøk f.eks), eller de bare forsvinner.
Fysiske skader
Av de som kommer til rette igjen, har mange fått fysiske skader; blant annet skader fra kamphandlinger, tropesykdommer i jungelen, hørselsskader fra skyting og kjønnssykdommer etter voldtekter.
Psykiske skader
Det er vel vanskelig å forestille seg en verre skjebne enn å bli bortført som barn, å bli utsatt for fysisk og seksuell vold, og bli tvunget til å drepe. De psykiske skadene vil selvsagt ofte være enorme, i form av blant annet depresjon, selvmordstanker og post-traumatisk stresslidelse.
Re-rekruttering
Mange barn opplever å bli rekruttert på nytt – gjerne av rivaliserende grupper – etter de har sluppet fri. Deres ferdigheter og kunnskaper er ettertraktet av kriminelle.
Myrdet etter å ha blitt frigjort
Noen blir myrdet av gruppene de tilhørte etter å ha sluppet fri. Kunnskapen de har om gruppens medlemmer, virkemåte, transportruter etc. gjør at de oppfattes å representere en trussel for gruppene.
Sosial eksklusjon
Mange ungdommer opplever det vanskelig å integereres i samfunnet igjen etter å ha sluppet fri.
Arbeidsgivere og andre frykter at de har kriminelle kontakter eller at de kan være utsatt for hevnangrep, mens andre vil tvile på at rekrutteringen var tvungen og være fordømmende. Unge fra etniske minoritetsgrupper (urinnvånere og afrocolombiabnske samfunn) kan ha spesielle problemer da de kan oppfattes å ha tatt til seg en annen kultur under fangenskapet.
Ungdom fra urfolksamfunn spesielt utsatt
Ungdommer fra urfolksamfunn er spesielt utsatt for rekruttering. Mange foretrekker å ta livet av seg fremfor å bli tvangsrekruttert.
Bare i ett reservat i fylket Córdoba tok fem ungdommer selvmord under årets tre første måneder på grunn av presset fra en gruppe om tvangsrekruttering.
Og i august 2021 tok 22 ungdommer i et reservat i Chocó-fylket livet av seg av samme grunn.
En representant for organisasjonen for urinnvånere, ONIC, kommenterer:
«Situasjonen i Chocó bare fortsetter. Hele tiden fikk jeg meldinger og telefoner om tvangsrekruttering og selvmord blant ungdom. Nå får jeg stort sett kun meldinger om selvmord.»
Kilder:
https://www.bbc.com/news/world-latin-america-62413672
https://insightcrime.org/investigations/in-colombia-child-soldiers-play-many-roles/
https://www.refworld.org/docid/498806061e.html
https://borgenproject.org/child-soldiers-in-colombia/
https://insightcrime.org/investigations/colombia-ongoing-child-recruitment-crisis/
https://childrenandarmedconflict.un.org/where-we-work/colombia/
https://www.savethechildren.net/blog/child-recruitment-colombia-fear-river
https://www.ideaspaz.org/publications/posts/1907
https://www.laopinion.com.co/cucuta/conozca-las-nuevas-formas-de-reclutamiento-forzado-menores?amp