fbpx

Det nasjonale statsadvokatembetet foreslår at forslaget til rusreform skrinlegges

Det nasjonale statsadvokatembetet foreslår at forslaget til rusreform skrinlegges

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) skriver i sitt høringssvar til Rusreformutvalgets forslag at det er «et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreform skrinlegges.»

I et sterkt kritisk høringssvar kommenterer Det nasjonale statsadvokatembetet blant annet følgende deler av Rusreformutvalegts utredning og tilhørende forslag:

«en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika og at unge personer spesielt vil få en lavere terskel for å eksperimentere med narkotika»

Om sannsynlighet for økt narkotikabruk

«Etter NAST mening kan en avkriminalisering gi en uheldig signaleffekt at narkotikabruk er akseptabelt og lett føre til en ytterligere eskalering av bruken.»

«NAST mener en avkriminalisering vil føre til økt bruk av narkotika og at unge personer spesielt vil få en lavere terskel for å eksperimentere med narkotika.»

Om økning i antall behandlingstrengende

Slik NAST ser det, er det grunn til å tro at antall pasienter i spesialisthelsetjenesten vil øke ytterligere dersom Rusreformutvalgets forslag tiltres.

selgere av narkotika i våre storbyer får en «gavepakke»

Om erfaringer fra andre land

«I mandatets punkt 2 bes utvalget om å «særskilt vurdere erfaringene fra Portugal og den portugisiske modellen, med tanke på hvorvidt denne, eller deler av denne kan være egnet i en norsk sammenheng».  […] NAST vil advare mot å adoptere andre lands narkotikapolitikk.  []. Men i hovedsak er det Portugal-modellen utvalgets flertall tar til orde for å innføre her i Norge. Imidlertid går utvalgets flertall enda lenger i sitt forslag til rusreform enn myndighetene i Portugal har gjort

«Terskelverdiene (for at innehav av narkotika skal defineres som til ‘eget bruk’, vår komm.) skal altså etter  [utvalgets] mening ligge 5 – fem – ganger over verdiene i Portugal når det gjelder de tunge og farlige stoffene som heroin, amfetamin og kokain. Forslaget om terskelverdier i Norge synes meget høyt og lite gjennomtenkt. Alle selgere av narkotika i våre storbyer får en ‘gavepakke’. De vil kunne besitte for eksempel 5 gram heroin straffritt og det må operativ politiinnsats over tid for å avdekke salg. 5 gram heroin kan utgjøre 166 brukerdoser  […].»

«Et annet skille mellom ordningen i Portugal og utvalgets forslag for Norge, er nemdenes saksbehandling og adgangen til administrative sanksjoner (som f.eks. gebyrer, vår komm.). I Portugal må en person møte for nemnda hvis vedkommende blir tatt av politiet med narkotika til egen bruk innenfor terskelverdiene. Hvis personen ikke møter – og ikke kommer etter oppsøkende virksomhet fra nemnda – kan den be politiet om å forkynne et innkallingsbrev for personen. I ytterste konsekvens kan vedkommende som unnlater å møte for nemnda, bli straffet for unnlatelsen.

Rusreformutvalget foreslår at politiet skal ha adgang til å pålegge en person som overtrer forbudet mot erverv, bruk og innehav (besittelse) av narkotika innenfor terskelverdiene, å møte for rusrådgivningsenheten som er tiltenkt opprettet i hver kommune. Dersom vedkommende ikke møter, foreslår utvalget at det ikke skal være adgang til å ilegge gebyr for manglende oppfyllelse av ilagt møteplikt. Dersom en person møter i rusrådgivningsenheten og ikke vil ta imot tilbud om behandling, får dette ingen konsekvenser. Vedkommende kan si takk for seg og gå

«Den høye levestandarden gjør heller at vi har flere som har råd til å kjøpe narkotika»

Om høy levestandard i Norge beskytter befolkningen mot rusmiddelproblemer

«Det høye utdannelsesnivået og den høye levestandarden er etter vår mening ikke faktorer som tilsier at vi vil fange opp personer som står i fare for å utvikle rusmiddelproblem. Den høye levestandarden gjør heller at vi har flere som har råd til å kjøpe narkotika».

Om Norges folkerettslige forpliktelser og forholdet til narkotikakonvensjonene

«Slik NAST oppfatter utvalget mener man at forslagene om avkriminalisering av bruk, innehav og erverv av narkotika til egen bruk uten noen form for administrative sanksjoner, er innenfor 1988 konvensjonen art 3 nr. 2. NAST mener dette er ytterst tvilsomt og at bestemmelsen må tolkes i tråd med konvensjonens formål.  […]. NAST mener at helheten i utvalgets forslag kan være brudd på FNs NArkotikakonvensjon fra 1988«.

Bortfall av bekymringssamtale

«NAST bemerker at gjennom bekymringssamtalen har politiet et viktig virkemiddel. Dersom bruk og innehav av narkotika til egen bruk ikke lenger skal være straffbart, mister politiet dette virkemiddelet for ungdom som er i ferd med å utvikle et problematisk forhold til narkotikabruk.»

«Mange unge oppfatter avkriminalisering som legalisering av narkotika»

Utilsiktede konsekvenser av avkriminalisering

«Mange unge oppfatter avkriminalisering som legalisering av narkotika.  […]. Det vises til Politidirektoratets innspill til utvalget  […] Mange unge blir utsatt for gruppepress fremholder Politidirektoratet og det å kunne vise til at man kan bli pågrepet og straffet for narkotikabruk/besittelse vil være egnet «unnskyldning» for å opprettholde egen rusfrihet.»

Om sammenhengen mellom økt bruk og kriminalitet

«Mer bruk av rusmidler vil også føre til mer kriminalitet etter NAST mening. Koblingen mellom rus og kriminalitet er kjent fra forskning og trenger ingen nærmere utdyping.

Utvalgets forslag til avkriminalisering […], vil også avskjære politiet av grove narkotikaovertredelser […]. Organiserte kriminell nettverk er helt avhengig av en underskog av selgere på gateplan. Mange brukere av narkotika selger også for å finansiere sitt eget forbruk. […] Dersom avkriminalisering av bruk og innehav skjer vil politiet miste mye informasjon fra personer som tas med kvanta innenfor terskelverdiene. […]

En avkriminalisering vil øke etterspørselen etter narkotika. […] Narkotikakriminalitet er en sentral inntektskilde for organiserte kriminelle og muliggjør også annen kriminalitet, hvitvasking av straffbart utbytte og herunder finansiering av terror. I kampen om narkotikamarkedene tyr kriminelle gjenger til drap og annen vold, trusler og utpressing m.v.»

«Flertallets forslag [om terskelverdier] er mer enn oppsiktsvekkende»

Om terskelverdiene

«Det er oppsiktsvekkende at mellom 75-200 brukerdoser heroin og et titalls brukerdoser fentanyl kan innehas straffritt. […] Flertallets forslag på dette punkt er mer enn oppsiktsvekkende.»

Om politiets oppgaver i den foreslåtte reformen

NAST mener at politiet etter utvalgets forslag gis et ansvar […] for å følge opp helsefremmende tiltak knyttet til rusmisbruk – altså en ren sivilrettslig oppgave etter den foreslåtte avkriminalisering. […] Det er vår påstand at saker om bruk og innehav av narkotika som er tiltenkt avkriminalisert, vil bli svært få. Disse sakene kan rett og slett ikke prioriteres.

Manglende oppmøte for rådgivningsenheten

NAST bemerker at utvalget ikke går inn for at det skal være hjemmel for å avhente en person som ikke møter hus rusrådgivningstjenesten. Utvalget avviser at det skal være adgang til å ilegge et administrativt gebyr dersom personen ikke møter […]. For det første er dette i strid med mandatet og for det andre vil det gjøre ordningen svært ineffektiv. […]

Hvordan vil det gå med effektiviteten og nytten av ordningen hvis det blir alment kjent at påleggene ikke medfører plikter eller sanksjoner? Hvor effektiv blir samfunnets reaksjon på bruk av narkotika? Svaret på dette spørsmålet er opplaget etter NAST mening

«NAST ser ikke helt at rusrådgivningsenheten vil tilføre noe av betydning for å få personer til å slutte med narkotika»

Organisering og finansiering av rådgivningsenhetene

«NAST ser ikke helt at rusrådgivningsenheten vil tilføre noe av betydning for å få personer til å slutte med narkotika, i hvert fall ikke til de som ikke samtykker. Dagens virkemidler som er beskrevet ovenfor (ruskontrakt, bekymringsmelding, domstolskontroll med narkotikaprogram, påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomsstraff, private og ofentlige behandlingsenheter etc.) er etter vår mening mer egnede verktøy til å endre rusadferd.»

«Utvalget […] legger til grunn […] at forslaget samlet sett vil medføre en reduksjon av samfunnsutgiftene knyttet til narkotikabruk på lang sikt. Dette postulat er etter NAST mening besynderlig. Svært få politi- og påtaleressurser brukes på saker som gjelder narkotikabruk i dag. De tas med som en tilleggspost i en tiltale, eller det gis forelegg for bruk.[…] Politiet får merarbeid med en ren sivilrettslig oppgave som vil stjele ressurser fra kriminalitetsbekjempelsen

«Dersom det ikke knyttes store ekstrabevilgninger til å gjennomføre forslaget om rusreform, vil midlene gå på bekostning av andre pasientgrupper i samfunnet».

 

Se også

Oslo statsadvokatembeter: Forslaget til rusreform «gavepakke til organiserte kriminelle»

Oslo statsadvokatembeter er knusende i sin kritikk av Rusreformutvalgets forslag til ny narkotikapolitikk: «Regjeringens ønske om bedre hjelp til rusmisbrukere med et avhengighetsproblem støttes ikke av utvalgets forslag om avkriminalisering.»

Krass kritikk fra Legeforeningen mot Rusreformutvalgets forslag

Legeforeningen innleder sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling med å presisere at «Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff» men at det «støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk».

Folkehelseinstituttets høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling

Folkehelseinstituttet har levert sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling, og er på flere punkter kritisk til utvalgets forslag og den vitenskapelige begrunnelsen. Personer med problematisk bruk «Forslaget om å ikke lenger straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk for bruk og besittelse av illegale rusmidler vil…

 

 

 

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.