«Jævla snitch!!! Hvorfor gikk du til politiet??»

05 May «Jævla snitch!!! Hvorfor gikk du til politiet??»

Politibetjent Jonas Andreassen i Oslo-politiet skriver i en kronikk i Aftenposten om hvordan det nå plutselig er blitt verre å si i fra til en voksen – snitching – enn å rane noen.

Andreassen beskriver et fenomen som redaktør for Narkotikapolitikk.no, Øystein Schjetne, har beskrevet i en rekke kronikker, og som vil vokse proporsjonalt med narkotikakonsumet: Lokalt salg av narkotika (microtrafficking) utføres av kriminelle gjenger som bruker trusler og vold mot sivilbefolkningen for å sikre at myndighetene ikke får informasjon om deres aktiviteter. Det handler om et konkurrerende voldsmonopol. Mange av de 23 bilbrannene i Oslo bare den første uka av april var sannsynligvis en straffereaksjon for å ha gitt informasjon – eller bli mistenkt for å ha gitt – informasjon til politiet. Og illustrerende nok blir nesten ingen av disse bilbrannene oppklart.

Se også

“Makten skapes av gjengene som forsvarer det territorium

de disponerer til sin narkofranchise, med balltrær og kniver,

eller med maskinpistoler og granater. Den skapes ved å true

befolkningen til lojalitet og underkastelse – og medvirkning.”

Les kronikken En annen verden på NRK Ytring

Fra Andreassens kronikk:

“Hvis du er ungdom i dag og blir utsatt for urett, må du ikke si det til noen. Ikke si det til mamma, ikke si det til pappa, ikke si det til lærerne, og for all del, ikke involvér politiet. Gjør du det, er du en «snitch». Ikke bare er det gjerningspersonene som kaller deg «snitch», men hele skolen snakker om at du «snitcha, din morrapuler …».”

“De er mange, og de har gjerne hele vennegjengen i ryggen. Hva skal du gjøre, annet enn å si at du ikke er «boss»? Annet enn å kysse skoene, se i kameraet, gi fra deg jakken, og ta imot slagene? For hvert slag blir du sintere og sintere og sintere, men du er like forbanna hjelpeløs. Hvis du sier ifra til mamma og pappa, må du iallfall forsikre dem om at de faen ikke må gå til politiet.”

“Pappa føler han må si noe til noen, så han sier ifra til politimannen han kjenner, men sier samtidig at dette ikke skal tas tak i. Ingen skal foreta seg noe med denne gutten. Han tenkte bare det var greit for oss å vite.”

“Plutselig er det å si ifra til en voksen blitt verre enn å rane noen. Det kan iallfall mange ganger føles sånn, for fokuset på «snitchingen» overskygger fort ranet.

«Greit at du ble rana, men «snitche» gjør du faen ikke, rotte!»”

“Så hva kan foreldrene si til ungdommene? Hvilke råd kan de gi? Dette:

• • • Ikke la disse guttene og jentene få styre dere med trusler.
    • Ikke la dere kue til å være det perfekte offer. Dere må gjøre dere til de dårligste og kjipeste ofrene der ute, slik at risikoen for å bli tatt er mye større enn gevinsten av ugjerningen.
    • Dere må vise at dere ikke aksepterer å bli ranet, truet, slått og tvunget til å kysse sko, men at dere istedenfor står opp mot urett – og sier ifra til en voksen.”

Se også

“Fenomenets arnested er narkotrafikkens Latin-Amerika

der staten lenge har abdisert i de marginaliserte bydeler i

kontinentets metropoler. Organisert kriminalitet og gjenger

kontrollerer territoriet med korrupsjon av ordensmakten og

vold mot både sivilbefolkning og rivaler.”

Les kronikken Fra Rio til Rinkeby på NRK Ytring