fbpx

Klassekampen: Høyres alternative forslag til rusreform nedstemt i regjeringen

Klassekampen: Høyres alternative forslag til rusreform nedstemt i regjeringen

Klassekampen skriver i en leder den 18. februar om den politiske tautrekkingen rundt rusreformen at regjeringen har behandlet et alternativt rusreformforslag fra Høyre.

Lederen kommenterer blant annet Senterpartiets forslag i Stortinget i forrige uke, Representantforslag om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av legemiddelloven som sikrer at dersom besittelse eller bruk av narkotika har sammenheng med mistenktes avhengighet etter gjentatt bruk av narkotiske stoffer, skal ikke påtalemyndigheten forfølge forholdet strafferettslig.»

I lederen heter det om dette forslaget:

«Denne uka fremmet Sp ved Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe, Jan Bøhler og Trygve Slagsvold Vedum et forslag om å endre legemiddellovgivningen, slik at det entydig slås fast at rusavhengige ikke skal møtes med straffereaksjoner. Hensikten med forslaget er å unngå at man samtidig må avkriminalisere narkotika for hele befolkningen, herunder barn og unge, for å oppnå det.»

Videre heter det i lederen:

«Slik vi har forstått det, er [Senterpartiets forslag] i tråd med et forslag som tidligere riksadvokat Tor Axel Busch i sin tid utredet for Justisdepartementet for å komme opp med en alternativ modell. Justisminister Monica Mæland (H) skal ha gått inn for dette, men det førte ikke fram. Venstre, som har lagt mye prestisje i reformen, kunne ikke akseptere det og fikk støtte av helseminister Bent Høie (H). Dermed ble Justisdepartementets modell lagt i skuffen.»

Narkotikapolitikk.no kan bekrefte at et utkast vi har sett fra den tidligere riksadvokaten til et «kompromiss» i rusreformsaken nettopp har dreid seg om en slik endring i legemiddelloven, med dels samme ordlyd som det forslaget som Senterpartiet nå har lagt frem.

Dette forslaget har altså tilsynelatende vært den foretrukne løsningen også i deler av Høyres regjeringsapparat.

 

I proposisjonen som regjeringen oversendte Stortinget i forrige uke, blir i alle fall en slik løsning avvist:

«Departementet vil ikke foreslå å begrense straffriheten til kun å omfatte noen persongrupper slik [rusreformutvalgets] mindretall anbefalte. Mindretallet foreslo at utvalgets modell skulle begrenses til å gjelde for personer med omfattende og alvorlige narkotikaproblemer og avhengighet. Det er betydelige innvendinger mot en slik tilnærming. Det vil være i strid med et strafferettslig likebehandlingsprinsipp å opprettholde en straffetrussel for noen, men ikke for alle, for samme handling.»

 

Men likebehandlingsprinsippet forhindrer imidlertid ikke land som Hellas og Danmark å operere nettopp med et slikt skille mellom avhengige og ikke-avhengige brukere i lovgivningen. Rusreformutvalget skriver f.eks. i NOU-en (s. 143) om Danmark:

«Fra 1964 til 2004 praktiserte Danmark en de facto avkriminalisering av besittelse av narkotika til egen bruk. Overfor slike lovbrudd ble det som hovedregel reagert med en advarsel. Som en respons på økende prevalens av narkotikabruk ble det fra 2004 innført en regel om at besittelse av narkotika til egen bruk som hovedregel skulle føre til minst en bot. Ordningen med advarsler ble dermed avskaffet. I 2007 ble bøtenivået betydelig forhøyet, men det ble innført en unntaksbestemmelse som åpnet for å reagere med kun en advarsel i saker om besittelse av narkotika til egen bruk når lovbryteren er en person med alvorlige rusproblemer«

 

 

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.

Newsletter Powered By : XYZScripts.com