Hvordan forbedre norsk narkotikapolitikk – uten å skape nye, og kanskje mye større, problemer?
Hvordan hjelpe tungt rusavhengige – uten å sende et signal om at narkotika er “greit” til den yngre generasjonen?
Norge har høy dødelighet blant injiserende opiatbrukere, men narkotikaproblemet i Norge er ellers marginalt.
Men fallhøyden er stor. USA har på et par tiår utviklet en narkotikaepidemi som startet med avhengighet av legemidler, som nå tar livet av flere titusener årlig.
En rusreform basert på avkriminalisering må forebygge at flere starter med narkotika – som vi vet vil gi flere problembrukere. Og den må unngå økt narkotikakonsum i Norge – som vil øke den narkotikarelaterte kriminaliteten.
Den pågående narkotikadebatten preges ofte av enkle løsninger. De er like lite velegnete her som på de fleste andre politikkområder.
Narkotikapolitikk.no presenterer derfor på denne siden et utvalg av tekster som kan være særlig nyttige for dem som skal vurdere endringer i norsk narkotikapolitikk.
5 oppdrag til en ruskommisjon
Dag Endal i Narkotikapolitikk.no skriver i en kronikk i Dagsavisen om 5 oppgaver for en ruskommisjon, blant annet:
“Om ruskommisjonen blir en realitet, blir første utfordring å starte med et kunnskapsgrunnlag som stemmer med den faktiske narkotikasituasjonen i Norge. I internasjonal målestokk er vi et land som har relativt god dokumentasjon på problemer og årsaker. Denne kunnskapen må vi bruke.”
“Hvordan kan vi sikre at Norge fortsetter å være et land med spesielt lav utbredelse av narkotikabruk og en kritisk holdning til narkotika, både blant ungdom og i foreldregenerasjonen? Dette er en sosial kapital som Norge har mer av enn de fleste andre land og som mer enn noe annet bidrar til reduksjon i narkotikaskadene. Denne grunnleggende holdningen i befolkningen kan ikke erstattes av noen andre kjente tiltak.”
“Bare mennesker med underliggende problemer utvikler avhengighet…”
Avhengighet er en funksjon av eksponering og sårbarhet. Jo mer sårbar man er, jo mindre eksponering for stoffet er nødvendig for å utvikle avhengighet. Forskning viser at denne sårbarheten også er genetisk.
“Bare 1 av 10 får problemer med narkotika…”
Stemmer det at “bare” 1 av 10 får problemer med narkotika? Hva sier forskningen? Og hvilke typer problemer snakker man om?
“Det farligste rusmiddelet er alkohol…”
Det farligste rusmiddelet vil til en hver tid være det som er mest utbredt. Men skal en sammenligne rusmidler må ulike effekter både for bruker og samfunnet tas med i ligningen – og veies opp mot hverandre. Et rusmiddel kan være farlig selv om det ikke fører til overdoser.
“La oss legalisere narkotika. Da tar vi markedet fra de kriminelle.”
Også de tunge stoffene? I så fall: De kriminelles fortjeneste er så enorm at staten i så fall må redusere prisene til en brøkdel av dagens.
Tall fra Sirus har vist at en betydelig andel ungdommer ville prøvd ulike illegale rusmidler “hvis det ikke var fare for å bli arrestert”.
En avkriminalisering innebærer en risiko for økt konsum, og denne veksten er det de kriminelle som vil nyte godt av. Spesielt vil man se en forsterking av micro trafficking, gjengdannelser og relatert kriminalitet i marginaliserte boligområder – slik man nå ser i våre naboland.
Øystein Schjetne i Narkotikapolitikk.no belyser i disse kronikkene sammenhengen mellom narkotikamarkedet, ungdommer uten tilhørighet og fremtidsplaner, utvikling av kriminelle subkulturer og radikalisering.
Hvordan motvirke at en rusreform resulterer i økt narkotikabruk med økt kriminalisering av samfunnet som resultat?
I voldens rike, kronikk på NRK Ytring om hvorfor 41 av verdens 50 voldeligste byer ligger i Latin-Amerika, om gjengenes usynlige grenser, narkokorrupsjon og spill over-effekten som øker narkotikakonsumet.
Fra Rio til Rinkeby, kronikk på NRK Ytring om sammenhengen mellom ekskludert ungdom, narkotikakriminalitet og radikalisering.
En annen verden, kronikk på NRK Ytring om marginalisert ungdom, sosioøkonomiske forhold, narkotikasalg og gjengkriminalitet.
Hva er narkotikapolitikk?
Det er ikke enkelttiltakene i en narkotikapolitikk som er avgjørende. Det er summen av og bredden i tiltakene som teller. Jo flere tiltak, jo bedre – i utgangspunktet. Særlig hvis tiltakene henger sammen og støtter hverandre.
Man kan kalle det rusfeltets grunnlov: Økt tilgjengelighet gir økt forbruk og større skader. Tilgjengelighet må i denne sammenhengen forstås som et sammensatt begrep, slik det er vist i denne modellen.
Min oppvekst med cannabisrøykende foreldre
Passiv cannabisrøyking har ikke bare fysiske skadevirkninger. I denne sterke teksten forteller en mor om sin vonde oppvekst med ressurssterke foreldre som røykte cannabis daglig.
“Jeg er bekymret for at legalisering vil forsterke myten om at cannabis er et harmløst stoff. Jeg frykter at barn enda en gang vil være stemmeløse overfor foreldre ruset på cannabis.”
Vi må unngå at de barna som står i fare for å få en slik oppvekst i Norge, også er “stemmeløse” i den pågående debatten om legalisering og normalisering av narkotika.
Overdoseepidemien i USA
Med det lave forbruket av illegale rusmidler i Norge, kan det være lett å glemme hvorfor narkotika er forbudt. Den humanitære katastrofen som den pågående opioidepidemien i USA er, er en trist men nyttig påminnelse om skadepotensialet som ligger i økt utbredelse av avhengighetsdannende stoffer.
600 000 mennesker har dødd av overdose i USA siden århundreskiftet. Man tror like mange vil dø over de neste ti årene. Titusener av barn blir foreldreløse. Epidemien ble utløst av “legal narkotika” – smertestillende opiodbaserte legemidler.
For å overkomme befolkningens skespsis mot opioider, satte legemiddelindustrien inn en massiv kampanje med misvisende informasjon for å “destigmatisere” stoffene – noe flere selskaper har blitt dømt for etter at katastrofen var et faktum.
Kronikkserie fra rusforskere fra SERAF og Folkehelseinstituttet i Aftenposten
Noen av Norges ledende rusforskere har i fem Aftenposten-kronikker i år (se pdf-versjoner her) tatt for seg en del sentrale spørsmål i rusdebatten, se for eksempel disse kronikkene:
Ruspolitikk i endring og behov for nye mål og virkemidler?
“Rusmiddelbruk er imidlertid i betydelig grad kollektive fenomener. Større aksept for bruk vil bidra til generell ufarliggjøring av rusmiddelbruk og med stor sannsynlighet til økte forbruk og rusproblemer – særlig hos dem som er vanskeligst stillet.”
Hva er egentlig rusmiddelavhengighet
“Farene knyttet til et rusmiddel øker med omfanget av bruken. Utbredt og høy bruk av et stoff vil avhenge av sosial kontekst og aksept. […] Farlighetspotensialet av andre rusmidler får man neppe se fullt ut før de eventuelt er legalisert.”