fbpx

Narkotikatrafikantenes målsetning: Territoriell kontroll


Narkotikatrafikantenes målsetning:

Territoriell kontroll


Narkotikamarkedet forårsaker ikke bare helseskader, men har også alvorlige samfunnsmessige konsekvenser i form av vold, kriminalitet og korrupsjon. For å maksimere inntekter og trygge operasjonene påvirker narkotikatrafikantene sentrale deler av samfunnet for å oppnå territoriell kontroll.



De fleste har gjerne en formening om at narkotikatrafikken forårsaker gjengoppgjør eller konflikter mellom karteller eller mafia. Men dette er bare en mindre del av bildet. Hovedproblemet er effekten disse gruppene har på samfunnet rundt seg.

 

Disse aktørene arbeider nemlig målbevisst med å forme omgivelsene slik at de fungerer best mulig – og utgjør minst mulig risiko – for sine kriminelle aktiviteter. I så stor grad som mulig lykkes med å etablere territoriell kontroll er avgjørende for å lykkes med narkotikatrafikk. Uten slik kontroll vil en bli stanset og pågrepet av myndighetene, eller fordrevet – eller drept – av konkurrenter.

 

Den territorielle kontrollen dreier seg primært om fysiske/geografiske territorier – som et område med opiumsproduksjon, en smuglerrute, eller en bestemt bydel for narkotikasalg. Men den kan også gjelde for virtuelle arenaer som sosiale medier eller det offentlige ordskiftet.

 

Den territorielle kontrollen hviler på to pilarer: sosial kontroll og institusjonell kontroll. Det siste begrepet brukes vanligvis i samfunnsvitenskapene om hvordan institusjonene regulerer borgernes liv, men i denne sammenhengen er betydningen at narkotikatrafikanter utøver kontroll over samfunnets institusjoner for å sikre sine interesser.

 

Verktøyene for å forme omgivelsene er det velkjente plomo o plata (bly eller penger) fra mafiafilmene – altså vold (eller trusler om vold) og korrupsjon. Ofte knyttes disse sammen: enten blir du rik, eller så dør du.

 

Volden er selvsagt i stor grad fysisk vold, som drap, tortur eller mishandling, men andre former anvendes også. Økonomisk vold er for eksempel innkreving av beskyttelsespenger av sivilbefolkning og næringsdrivende i territorier som narkotrafikanter trenger å kontrollere. Materiell vold er for eksempel å brenne bilen til de som ikke betaler beskyttelsespengene. Psykisk vold kan være mobbing, uthenging og latterliggjøring av individer – for eksempel i sivilsamfunnet, i politikken eller i pressen – som fremfører meninger offentlig som går i mot narkotrafikantenes interesser.

 

Med vold og korrupsjon sikrer narkotikatrafikantene seg på denne måten best mulig arbeidsbetingelser. Ofte pågår dette ubemerket – det ideelle for de kriminelle er å klare dette ved trusler og korrupsjon og minst mulig åpenlys fysisk vold som vil påkalle oppmerksomhet og nødvendiggjøre sterkere inngripen fra myndighetene. Det er derfor viktig å vite hvordan denne manipuleringen av samfunnet foregår for å kunne gjenkjenne tegnene på det i vårt eget land.

 

Under har vi identifisert noen av de mest sentrale samfunnssektorene som er av interesse for narkotikakriminelle og vist med eksempler hvordan disse påvirkes av narkotikaøkonomien.


Sivilbefolkning

Narkotikatrafikanter er avhengige av en «samarbeidende» sivilbefolkningen på en rekke områder, blant annet som konsumenter, som velgere, som medarbeidere i deres kriminelle aktiviteter og som informanter (eller i alle fall sikre at den ikke gir informasjon til konkurrenter eller myndigheter).


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker sivilbefolkningen

Sivilbefolkningen er en opplagt målgruppe for narkotikaleverandørene, og fyller mange viktige roller for dem.

 

Arbeidere

En viktig rolle sivilbefolkningen har for de narkokriminelle er som arbeidere i deres rekker. Dette spenner fra rekruttering av bønder til dyrking av koka eller opium i land som Colombia eller Afghanistan, smuglere («muldyr») som frakter stoffet frem mot konsumentmarkedene, og selgere som står for det endelige overleveringen til kundene. I konsumentlandene er det ofte kriminelle gjenger som kontrollerer salget, og som rekrutterer barn og ungdom til transport av narkotika og våpen, selve salget, utøvelse av vold etc.

 

Korrupsjonen i denne forbindelse er i form av tilbud om økonomisk kompensasjon som disse personene ikke ville kunnet oppnådd på legalt vis. For de som har latt seg lokke til jobb som narkoselger i en gjeng, også i rike land, er det heller ingen vei ut på grunn av trusselen om voldelige represalier.

 

Fysisk vold brukes også, spesielt overfor bønder i produksjonslandene eller overfor barn som i disse landene blir tvangsrekruttert til de narkokriminelles rekker. Sosiale ledere i samfunnene som arbeider for å etablere legale næringer og dermed løsrive samfunnene fra de narkokriminelles makt, blir ofte truet og myrdet. Bare siden 2016 har 1000 slike sosiale ledere blitt myrdet av narkokriminelle grupper i Colombia.

 

sivilbefolkningen mobiliseres i protester mot myndighetene

 

Informanter og «sosial base»

En annen viktig rolle sivilbefolkningen har, er som «sosial base» som viser lydighet og lojalitet mot den narkokriminelle gruppen som har makten i området. Dette går blant annet på å fungere som et etterretningssystem som varsler den herskende gruppen om bevegelser og hendelser som kan være av fiendtlig art. Det kan for eksempel dreie seg om politioperasjoner eller det kan være rivaliserende grupper som prøver å selge (eller produsere/trafikkere) narkotika på den første gruppens territorium. I denne sammenheng kan også sivilbefolkningen mobiliseres i protester mot myndighetene. Voldsomme protester med steinkasting og hærverk i europeiske storbyer er for eksempel ofte iscenesatt av narkotrafikanter som represalier overfor myndighetene for politioperasjoner eller som smoke screens for å avlede oppmerksomhet fra egne operasjoner. For eksempel antas brenningen av 80 bilder i Gøteborg i august 2018 å ha sammenheng med begge disse forklaringene.

 

Et annet eksempel er de hundretalls narkotikaselgende gjenger i Medellin og andre latinamerikanske storbyer. Disse er underlagt ulike karteller og fungerer som en stående armé for disse som settes inn mot myndighetene gjennom å forstyrre den offentlige orden. Hvis myndighetene ikke i tilstrekkelig grad ser gjennom fingrene med narkotikatrafikantenes aktiviteter, blir det gitt marsjordre til en eller flere gjenger om å angripe rivaliserende gjenger. Likhusene i byen fylles med unge menn, og reportasjer om gjengkrigene i aviser og på TV gjør at myndighetene fort slår retrett.

 

Denne lojaliteten sikres til en viss grad ved korrupsjon i form av at de kriminelle utfører samfunnsgagnlige tiltak – som for eksempel kartellene i Latin-Amerika som både finansierer boliger, idrettsarenaer og fester i fattige nabolag. Men primært er befolkningen tvunget til lydighet under trussel om voldelige represalier. En mekanisme for å synliggjøre trusselen og dominansen er innkreving av beskyttelsespenger, både fra næringsdrivende og private, i slike nabolag. Å unnlate å betale gir i første omgang materielle sanksjoner – en butikk vil for eksempel få vinduene knust eller lokalet ødelagt av eksplosiver – og i siste instans bli utsatt for angrep med sikte på å skade eller drepe. Altså: en blir tvunget til å underkaste seg gjennom økonomisk vold. Hvis en gjør motstand mot denne, blir en utsatt for materiell vold. Og i siste instans fysisk vold.

 

 

Konsumenter

Den viktigste rollen til sivilbefolkningen er selvsagt som konsumenter. Det brukes riktignok ikke vold for å rekruttere konsumenter, men strategier som å gi vekk stoff gratis en periode for å etablere en kundebase (ofte avhengige) er utbredt. Vold og trusler rettes imidlertid mot personer i sivilbefolkningen som arbeider for å redusere etterspørselen etter narkotika, både i form av konkret holdningsarbeid og med utvikling av fritidsaktiviteter for ungdom og annet som vil redusere rusbruk. I marginaliserte bydeler i Latin-Amerika blir slike tiltak ofte ikke tillatt av de kriminelle som kontrollerer territoriet – eller eventuelt kun på strenge betingelser.

 

Også virtuelle territorier som sosiale medier og offentlige debattarenaer blir gjenstand for denne type kontroll. Foreldreoppropet mot narkotika sin underskriftskampanje i Norge ble for eksempel utsatt for et dataangrep som la inn falske navn i listen  i mai 2020, mens ansatte i organisasjonen Actis, som blant annet arbeider med forebygging av narkotikabruk, fikk tilsendt hasj i posten bestilt i eget navn. Dette er eksempler på materiell vold (skadeverk) og en form for økonomisk vold (falske beskyldninger) som har til hensikt å stilne stemmer som jobber for å redusere narkotikaetterspørselen i landet.

 

Et foreldrepar som mistet sin sønn etter han for første gang hadde prøvd partydopet MDMA tok et valg om å stå frem for å advare ungdommer og foreldre om de mulige konsekvensene av narkotikabruk. De opplevde imidlertid langvarig og systematisk hets, hån og latterliggjøring i sosiale medier,  og denne psykiske volden gjorde at de til slutt ikke lenger maktet å fortsette å stå i offentligheten med dette budskapet.

 

Kronikk: En annen verden

Se vår kronikk på NRK Ytring om hvordan nabolag rammes av lokalt narkotikasalg

 

«Essensen av narkotikatrafikk er dypest sett ikke omsetning av narkotika, ikke engang å tjene penger. Det grunnleggende er produksjon av makt. Makten skapes av gjengene som forsvarer det territorium de disponerer til sin narkofranchise, med balltrær og kniver, eller med maskinpistoler og granater. Den skapes ved å true befolkningen til lojalitet og underkastelse – og medvirkning. «

 

«Makten skapes ved å systematisk bryte ned samfunnets normer; som respekt for liv, for lov og rett, for ærlig arbeid. Noe som igjen bidrar til polarisering, konflikt og samfunnsoppløsning. «

 

 

Se for eksempel

Narkogjenger på Romerike: «Det rekrutteres unge i hopetall»

Romerikes Blad melder den 2. juni at politiet «ser en klar økning i gjengkriminalitet» i regionen.

Gatekrig i Oslo: «Få som ønsker å dele informasjon med politiet»

Dagbladet rapporterer den 3. mai om en «brutal gatekrig» mellom «de voldelige ungdomsgjengene på Grønland og Tøyen».

Gloria er en av 20 sosiale ledere myrdet av kokainproduserende grupper i Colombia så langt i år

Gloria Ocampo (37) ble drept i sitt hjem i kommunen Puerto Guzmán i fylket Putumayo på grensen mot Ecuador den 7. januar. De to morderne ankom huset på en motorsykkel og spurte etter henne. Hun bekfreftet hvem hun var, og ble så skutt og drept…

Kraftig økning av barneslaver i Storbritannias «Chicken shop gangs»

Tall fra Storbritannias National Crime Agency viser at antallet saker med britiske barneslaver økte fra 676 i 2017 til 1421 i 2018.

Colombianske bønder som vil slutte med kokadyrking myrdes

Ifølge en rapport fra den colombianske menneskerettighetsorganisasjonen Indepaz ble 203 sosiale ledere myrdet i perioden fra den første fredsavtalen med FARC ble undertegnet i september 2016 og frem til utløpet av 2017. I de tre første månedene av 2018 ble ytterligere 45 sosiale ledere tatt…




Politikk

Politikere som former samfunnet er viktige å påvirke på alle nivåer: fra presidenter og parlamentsmedlemmer som bestemmer lover og landets prioriteringer, til lokalpolitikere og studentpolitikere som kan unnlate å slå alarm om narkotikasalg og kriminalitet i lokalmiljøer.


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker politikken

Politikernes betydning for de narkokriminelle er dels på lovgivende nivå. Mange vil huske hvordan Medellin-kartellet og Pablo Escobar førte en terrorkampanje mot myndighetene – narkoterrorisme –  for blant annet å presse igjennom at Colombia ikke skulle vedta utlevering av kartelledere til USA. Cali-kartellet prøvde å oppnå det samme noen år senere ved å finanisere presidentvalgkampen til kandidaten som endte opp med å bli valgt, Ernesto Samper (den såkalte Proceso 8000-skandalen). En av arvtakerne etter de store kokainkartellene, den paramilitære organisasjonen AUC, valgte heller å kjøpe seg støtte fra den lovgivende makten ved å finansiere valgkampanjene for vel en tredel av parlamentsmedlemmene som ble innvalgt i 2002, den såkalte parapolitica-skandalen i Colombia.

 

Under valgkampen i Mexico i 2018 ble 78 politikere myrdet av kriminelle grupper

Men fenomenet er på ingen måte spesielt for Colombia; alle produsent- eller transittland opplever narkokorrupsjon av politikken. Men ikke nødvendigvis på statsadminstrasjons- eller parlamentsnivå. Ofte er det vel så viktig for de narkokriminelle å kontrollere politikere på fylkes-/delstatsnivå og på kommunenivå. I mange land har disse en kontroll over ordensmaktens prioriteringer og innsatser og står også for ansettelser av ledere for ordensmakten. Dette er ofte avgjørende for å sikre trygge korridorer og områder der narkotikarelaterte aktiviteter kan utføres uten innblanding fra ordensmakten.

 

Under valgkampen i Mexico i 2018 ble 78 politikere myrdet av kriminelle grupper. Så kan en forestille seg hvor mange hundre som ble truet til å trekke seg, og hvor mange tusen som aldri vurderte å stille på grunn av denne situasjonen.

 

Fra 2010 til 2016 ble 19 guvernører etterforsket for korrupsjon i Mexico. Noe som bare er toppen av et isfjell – sannsynligvis var det tusentalls politikere på alle nivåer som mottok bestikkelser fra de narkokriminelle i landet i denne perioden.

 

De narkokriminelle bruker også sin sosiale base, både ved stemmekjøp og trusler, til å velge inn de politikerne de kan kontrollere. I grense- og havnebyer i Colombia som er spesielt viktige for narkotrafikantene, stemmer det store flertallet av de som befinner seg i nedre del av samfunnsstigen på den kandidaten som betaler best – gjerne et par-tre hundrelapper per stemme. Dette åpner igjen for at de kriminelle, sammen med sine partnere innenfor hvitvasking (se under om Næringsliv), får offentlige prosjekter til voldsom overprising (og som ofte verken fullføres eller engang påbegynnes).

 

Kronikk: Den korrupte narkostaten

Se vår kronikk i Dagbladet om den politiske korrupsjonen i Mexico her

 

«I politikken er politikere på alle nivåer avhengige av donasjoner fra narkomafiaen til sine valgkamper. Disse narkomidlene benyttes i stigende grad til kjøp av stemmer, slik at konvensjonell politisk valgkamp blir stadig mer umulig. Å avstå fra slik støtte er ensbetydende med å overlate valgkampen til de øvrige kandidatene.»

 

«Pax Mafiosa, som rådet under PRIs år ved makta, fram til år 2000, besto i en fredelig sameksistens med narkotrafikantene: Så lenge de betalte for seg, ikke forstyrret offentlig orden og ikke solgte narkotika innenlands, lot staten dem drive med sitt i allokerte regioner.»

 

Se også

Antwerpens ordfører: Uunngåelig at kokain korrumperer lokalpolitikken

Ordfører Bart De Wever i Antwerpen uttaler til avisen De Morgen at inntektene fra kokaintrafikken gjennom havnen er så enorme at korrupsjon av lokalpolitikken er uunngåelig. 




Offentlig adminstrasjon

Offentlige etater på alle nivåer er blant annet kilde til informasjon som kan brukes i forbindelse med trusler eller utpressing av privatpersoner eller bedrifter, og det er også en sektor som kan være uunnværlig i forbindelse med hvitvasking av inntekter (eller sabotere konkurrentenes hvitvasking).


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker offentlig administrasjon

Selv om offentlige etater er underlagt politisk styring, utøver narkokriminelle også press på disse samfunnsinstitusjonene uten å gå veien om politikere.

I Colombia på 90-tallet ble det anslått at narkokartellene «kjøpte» offentlige registre for rundt 100 millioner dollar årlig. 

 

Offentlig adminstrasjon og byråkrati  er en viktig kilde til informasjon om samfunnet og sivilbefolkningen spesielt for de kriminelle. I Colombia på 90-tallet ble det anslått at narkokartellene «kjøpte» offentlige registre for rundt 100 millioner dollar årlig.  Denne informasjonen om personer og bedrifter brukes til utpressing, planlegging av kriminalitet som kidnappinger, og er generelt et ledd i den sosiale kontrollen over en kriminell gruppes territorium.

 

Narkokriminelle bruker også kontakter i byråkratiet for å få utstedt falske dokumenter som pass, førerkort og vognkort. Under de narkoparamilitæres gigantiske landtyveri i Colombia (rundt 8 millioner hektar) i årene rundt årtusenskiftet ble skjøter og kontrakter forfalsket og registrert i stor stil av offentlige funksjonærer.

 

Funksjonærer ved offentlige kontorer som kontrolleres ved korrupsjon eller trusler om vold, brukes også aktivt som en konkurransevridende faktor i det legale næringslivet der narkokriminelle mange steder er en tung aktør. De kriminelle deltar i den legale økonomien både for å hvitvaske narkoinntekter, som rene fasadebedrifter for å skjule produksjon eller transport av narkotika, eller for å få betaling i form av lukrative prosjekter for å ha hjulpet politikere til makten. I alle tilfeller vil de kunne ha nytte av at offentlige funksjonærer på ulike måter «gjør livet surt» for konkurrentene og ser gjennom fingrene med regelverket når det gjelder de kriminelles selskaper.

 

En annen relasjon mellom narkokriminelle og offentlige institusjoner, er at førstnevnte ofte utfører oppgaver som det offentlige er ansvarlig for. For eksempel er det rapportert fra mange produksjons- eller transittland under coronaepidemien at kriminelle grupper håndhevet portforbud og karantener. Dette gjøres ofte for å legitimere territoriell kontroll i befolkningen, og er en kobling av en annen karakter enn truslene og korrupsjonen over.



Næringsliv

Næringslivet er en viktig sektor for narkokriminelle både for å hvitvaske inntekter og for å operere fasadebedrifter for å skjule logistikk og legitimere en ofte overdådig livsstil. Konsekvensene for det legale næringsliv er ofte ødeleggende.


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker næringslivet

I områder der narkokriminelle har lyktes med å etablere en territoriell kontroll, og der de har den reelle voldsmakten,  krever de vanligvis inn  «beskyttelsespenger» fra næringsdrivende. Årsaken er både å maksimere inntektene fra sitt territorium, men også å konsolidere makten ved å demonstrere hvem som bestemmer.

 

Men i mange tilfeller er integrasjonen med næringslivet mer direkte: de kriminelle driver egne legale (tilsynelatende) bedrifter. Dette gjør de primært av to årsaker: Hvitvasking av narkoinntekter og som et skalkeskjul for å drive produksjon eller transport av narkotika. For eksempel vil en kjemisk bedrift muliggjøre import av regulerte innsatsvarer (precursors) til narkotikaproduksjon, og i eksport av legale varer til de store konsumentmarkedene kan de skjule partier med narkotika. Å være næringslivsleder fungerer også som en «forklaring» på materiell rikdom som narkokriminelle ellers ville ha vanskelig for å forklare både overfor likningsmyndigheter og for omgivelsene. I situasjoner der narkokriminelle hjelper politikere til makten ved sosial kontroll over befolkningen, vil de også ha behov for legale selskaper som ved mer eller mindre fiktive prosjekter kan brukes til å tappe offentlige midler.

penger fra narkotikaomsetning var ifølge UNODC-direktøren for mange den eneste tilgjengelige likviditeten under finanskrisen i 2008 og ble dermed redningen for mange banker

 

En av de skadelige konsekvensene av en slik kriminalisering av næringslivet er selvsagt at det som i realiteten er kriminelle selskaper, med gode «kontakter» både i offentlig adminstrasjon og i politi og påtalemyndighet i liten grad vil respektere alle samfunnets reguleringer av næringsdrift, som arbeidsforhold, skatter og avgifter, forurensning osv. Men sannsynligvis enda mer skadelig er at det setter sunn og fri konkurranse som markedsøkonomi er helt avhengig av, ut av spill. Selskapene vil på en side få en rekke urettmessige fordeler, og i tillegg er det ikke avhengige av inntektene fra den økonomiske aktiviteten og vil derfor ødelegge prisnivået slik at legale selskaper ikke kan konkurrere. I andre tilfeller vil de kriminelle med trusler og voldsbruk kreve at legale bedrifter legger ned eller flytter.

 

Resultatet blir en kriminell versjon av det amerikanerne kaller «crony capitalism» og som noen økonomer kaller «politisk kapitalisme«, der en kriminell allianse av narkotrafikanter, politikere og økonomiske eliter setter den markedsbaserte rasjonelle kapitalismen ut av spill.

 

Omfanget av denne virksomheten er enormt. Det er anslått at verdien av det globale narkotikamarkedet er på 360 milliarder dollar, og en stor andel av dette må hvitvaskes for at bakmennene skal kunne nyte godt av fortjenesten. Direktøren for FN-organet UNODC anslo i 2009 at pengene fra denne narkotikaomsetningen for mange var den eneste tilgjengelige likviditeten under finanskrisen i 2008 og dermed ble redningen for mange banker som sto på randen av kollaps.

 

Kronikk: Vår tids Narcos

Se vår kronikk på NRK Ytring om «Vår tids Narcos» her

 

«Som Cali-kartellet har de skapt omfattende strukturer av legale forretninger for å hvitvaske inntektene og kooptere og korrumpere samfunnets eliter.

I likhet med de rurale organisasjonene som overtok kontrollen over kokaintrafikken etter kartellene – gerilja og paramilitære – har de territoriell og sosial kontroll i strategiske områder. Det innebærer også tung representasjon i mange av av Colombias politiske institusjoner.«

 

Se for eksempel

Kriminelle hentet ut 160 millioner reseptbelagte piller fra det britiske legemiddelsystemet

BBC melder at kriminelle gjenger har smuglet titalls millioner av reseptbelagte medisiner fra det britiske legemiddelsystemet.

Rapport: Økt transparens i det globale finanssystemet nødvendig for å bekjempe organisert kriminalitet

Global Financial Integrity (GFI) anslår verdien av internasjonal organisert kriminalitet å være mellom 1600 og 2200 milliarder dollar, noe som tilsvarer rundt 2% av verdens brutto nasjonalprodukt.




Miljø

Narkotikaprodusenter og -trafikanter forholder seg selvsagt ikke til lover og bestemmelser for beskyttelse av miljøet. Dette gir utslag som for eksempel avskoging for å rydde plass til dyrking av kokaburker og opiumvalmuer og utslipp av miljøgifter fra laboratorier for narkotikafremstilling.


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker miljøet

En «samfunnssektor» som også rammes, er det fysiske miljøet. Bakgrunnen er selvsagt at narkotikatrafikken er en næring som drives uten å måtte ta hensyn til offentlige reguleringer for som naturvern og forurensning. Dette problemet er størst i narkotikaproduserende land. I Sør-Amerika er anlegging av kokaplantasjer en av de viktigste driverne for avskogingen av kontinentets regnskog.

Det har vært anslått at hvert gram kokain som konsumeres medfører avskoging av 4 kvadratmeter regnskog i Sør-Amerika.

 

Disse plantasjene krever igjen veier og infrastruktur som åpner for avskoging for andre formål, som illegalt tømmer, faunakriminalitet og illegal mineralutvinning. Både i Sør-Amerika og Mellom-Amerika er også anlegging av tusentalls illegale landingsstriper for småfly for kokaintransport et problem som forårsaker betydelig avskoging. Det har vært anslått at hvert gram kokain som konsumeres medfører avskoging av 4 kvadratmeter regnskog i Sør-Amerika.

 

Dernest følger miljøproblemene som følger med illegal produksjon av narkotika og spesielt utslippene fra produksjonsprosessen. I forbindelse med utvinningen av kokain slippes for eksempel millioner av liter av giftige kjemikalier ut i regnskogenes skjøre økosystemer i Sør-Amerika. Utslippene fra metamfetaminlaboratorier i Mexico, men også i USA og Europa, er også svært skadelig for dyre- og planteliv der kjemikaliene slippes ut. Laboratorier både for metamfetamin og shatter (høykonsentrert THC fra cannabis) utgjør også en stor sikkerhetsrisiko for omgivelsene på grunn av eksplosjonene de jevnlig forårsaker.

 

Også konsumet av narkotiske stoffer utgjør en forurensningsfaktor i konsumentmarkedene. Som kjent kan en måle konsumet av ulike substanser i byer og regioner ved å ta prøver av avløpsvannet. Det viser seg at konsentrasjonen av for eksempel metabolisert kokain er så høy i enkelte vassdrag i Storbritannia at det forårsaker skader på fisk. Omfanget av slike skader er uansett mindre enn miljøproblemene narkotikatrafikken forårsaker i produksjonslandene.

 

Kronikk: Blod i colaen'

Se vår kronikk i Dagbladet, «Blod i colaen», her

 

«Et eksempel på kokainindustriens umåtelige ressurser er konstruksjonen av følgende innretning av gammeltestamentlige proporsjoner: For å kunne frakte kokainen ut fra et av geriljaens kokainlaboratorier i jungelen med fly uten å risikere å bli oppsporet av overvåkningsfly eller satellitter, ble det utviklet enorme skinnegående plattformer. Når flyene gikk inn for landing i jungelen, gled selve skogen unna og avdekket rullebanen.»

 

 

 

Se for eksempel

Ål i elver blir hyperaktive og alvorlig skadet av kokainforurensning

En studie publisert i Science of the Total Environment viser at ål som oppholder seg i elver og vann forurenset av kokain (fra avløpssystemene, og som ikke filtreres vekk i renseanlegg for kloakk) tar skade av eksponeringen for dette stoffet.




Rettsvesen

Blant de viktigste samfunnsfuksjonene de narkokriminelle søker å påvirke, er rettsvesenet. Vitner, dommere, påtaleadvokater og -etterforskere, forsvarsadvokater og jurymedlemmer er alle utsatt for å få tilbudet om plomo o plata – bli rik eller bli drept.


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker rettsvesenet

Domstolene er en viktig samfunnsfunksjon narkokriminelle naturlig nok søker å påvirke. Både ved bevisvurdering og skyldspørsmål såvel som straffeutmåling er dommere vanlige mål for tilbudet om «bly eller penger?» Det var av denne grunn at Colombia under kokainkartellenes tid på 80-tallet opererte med jueces sin rostro – anonyme («ansiktsløse») dommere.

I 5 av de 32 meksikanske delstatene i 2019 levde 79 dommere med livvakter som følge av drapstrusler fra narkokriminelle

I 5 av de 32 meksikanske delstatene i 2019 levde 79 dommere med livvakter som følge av drapstrusler fra narkokriminelle.  I Brasil var tallet over 100 i 2011. Men dette er uansett bare de kjente og anmeldte forholdene – flertallet valgte nok å stilltiende å etterkomme de kriminelles ønsker – og gjerne også motta penger for det.

 

Aktorer og etterforskere i påtalemyndigheten (som i latinamerikanske land ofte er organisert under den dømmende statsmakt), er også hyppig utsatt for korrupsjonstilbud, trusler eller hevnaksjoner fra narkokriminelle. Tilsvarende er det også mange eksempler på at også forsvarsadvokater for rivaliserende narkotrafikanter blir utsatt for vold og trusler.

 

Se for eksempel

Politi og medier om advokatdrapet: Nederland forvandles til en narkostat

Den 18. september ble forsvarsadvokaten Derk Wiersum skutt ned og drept utenfor sitt hjem i Amsterdam. Årsaken antas å være hans rolle i opprullingen av en serie drap begått av et nettverk kokainsmuglere. 




Ordensmakten

Politi, tollvesen og i visse tilfeller militæret er kanskje den viktigste samfunnsfunksjonen narkokriminelle trenger å påvirke – for å unngå at de skaper problemer for deres egne kriminelle aktiviteter – og for at de heller bruker sine ressurser til å forpurre konkurrentenes.


Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker ordensmakten

Politiet som er samfunnets frontlinje for å stanse kriminelle aktiviteter er en av de opplagte samfunnsfunksjonene som narkokriminelle ønsker å kontrollere ved korrupsjon eller trusler. Ved å ha informanter i overordnede stillinger i politiet vil de holde seg orientert om planlagte operasjoner som kan medføre en risiko for dem selv eller deres aktiviteter. Slike medløpere vil også filtrere ut informasjon på vei opp i systemet som kunne resultert i politioperasjoner.

 

Like viktig kan det være å sikre at politiet setter sine ressurser inn på å ramme rivaliserende grupper narkotrafikanter, enten ved målrettede operasjoner eller ved å patruljere og overvåke regioner og ruter der konkurrenter opererer. Dette er en ofte oversett årsak til at narkotrafikk er en «winner takes it all»-bransje der det virker som aktørene har en irrasjonelt behov for å kontrollere all trafikk og hente ut de høyeste inntektene. Bakgrunnen er at den som er størst, nettopp vil kjøpe seg de tjenester – spesielt fra ordensmakten – som vil eliminere konkurrentene. Alternativet er å bli eliminert selv.

 

Resultatet er dramatisk. I Colombia ble for eksempel 1785 politibetjenter drept av narkokriminelle i perioden 1993-2013. Mange lar seg kjøpe, bare i første halvår 2019 ble 80 politibetjenter arrestert for korrupsjon.

I 2018 ble 1400 politibetjenter avvæpnet og politilederne arrestert i Acapulco

 

I Mexico i 2018 ble 1400 politibetjenter avvæpnet i Acapulco og politilederne arrestert av føderale myndigheter på grunn av samarbeid med narkokriminelle. Samme år ga 65,7% av meksikanere i en spørreundersøkelse uttrykk for at de mente politiet var kontrollert av den organiserte kriminaliteten.

 

Tollvesenet er selvsagt også en institusjon narkokriminelle søker å kontrollere. Avhengig av organiseringen i ulike land, kan det også være viktig å infiltrere de militære styrker, spesielt i grenseområder.

 

Kronikk: Gjengfenomenet i Oslo er ikke 'svenske tilstander'

Se vår kronikk i VG om gjengfenomenet her

 

«Gjennom denne terrorbalansen konsolideres de kriminelles makt over disse samfunnene. Politi og andre representanter fra storsamfunnet ender opp med å se ned eller vekk, pax mafiosa råder.»

 

«Slik er den globale narkoindustriens modus operandi: Gjenger tar kontroll over territorier der de erklærer monopol på narkosalg, og denne territorielle kontrollen fordrer sosial kontroll. Alle som mistenkes for å sympatisere med konkurrerende voldsmonopoler – staten eller andre gjenger – utgjør en potensiell trussel og må bringes til taushet. Eller fordrives.»

 

 

 

Se for eksempel

Colombia: Kartell betaler kr 6000 for hver drepte politimann

Colombias ombudsmann for menneskerettigheter, Carlos Negret, bekreftet i et intervju i går med colombiansk radio at den såkalte “Plan Pistola” der politimenn blir myrdet av kartellene, er en realitet: “De betaler 2 millioner pesos (ca. kr 6000) slk de gjorde i eopken vi ikke ønsker…




Presse og andre samfunnsinstitusjoner

I tillegg til de overnevnte, påvirkes en rekke andre samfunnssektorer av narkotikatrafikken, som for eksempel massemedia eller institusjoner som har en spesiell symbolsk betydning for sivilbefolkningen som idrett eller kirke.



Se mer om hvordan narkotikatrafikken påvirker pressen og andre samfunnssektorer

Pressen er en viktig samfunnsinstitusjon som er under en konstant trussel om represalier mange steder hvis den blir for nærgående i sin dekning av aktiviteter relatert til narkotrafikken.

 

Å rapportere om narkotikasmugling og -produksjon, blir ofte møtt med represalier – som i denne historien på NRK om en colombiansk journalist som lever med livvaktbeskyttelse etter attentatforsøk. Likeledes resulterer avsløringer om narkokorrupsjon i politikk, næringsliv og politi i trusler eller attentater mot journalistene.

 

Også reportasjer om vold og drap uten kjente gjerningsmenn kan utløse brutale represalier fra narkotrafikanter som står bak – de ønsker blant annet å unngå at myndighetene blir kjent med, og dermed slår ned på, slike forbrytelser. En undersøkelse har for eksempel vist at kun 45% av kjente forbrytelser begått av kartellene ble omtalt i meksikanske medier i perioden 2007-2011, enten på grunn av konkrete trusler eller en selvsensur som terroren mot pressen har utløst.

 

Mange meksikanske journalister har blitt kidnappet og torturert for å ha skrevet artikler som ikke har falt i god jord hos de narkokriminelle. Og bare siden 2006 har 200 journalister blitt drept eller «forsvunnet» i landet. Enkelte meksikanske medier har valgt å legge ned, og andre har vært åpne med sine lesere om at de ikke kan dekke kriminalitet. Mange journalister og redaktører mottar bestikkelser for ikke å dekke slike saker, og det er også en kjent at kartellene har angivere innad i redaksjonene for at avisene heller ikke kan publisere artikler om narkotikakriminalitet uten byline (dvs. anonymt).

 

I Europa kjenner vi spesielt historien om journalisten Roberto Saviano som har blitt truet på livet etter å ha skrevet om Camorra-mafiaen som er en av Europas største narkotikatrafikkerende organisasjoner. Men det er også kjent at journalister blir truet av narkotikatrafikanter i andre europeiske land, som for eksempel Nederland.

 

I tillegg til pressen og de andre samfunnsinstitusjonene nevnt over, er det en rekke andre aktører og sektorer i samfunnet som kan være av interesse for narkotrafikantene å påvirke. Alle organisasjoner i sivilsamfunnet som har en sosial base, kan brukes til å påvirke eller manipulere sivilbefolkningen. Kirken og fotballklubber er eksempler på aktører narkotrafikanter på ulike måter har alliert seg med for å styrke sin oppslutning i befolkningen. På samme måte har både prester og fotballdommere blitt myrdet for å nekte narkotrafikantene innflytelse på deres yrkesutførelse.

 

Se for eksempel

Ecuador: De tre kidnappede journalistene myrdet av utbrytergruppe fra FARC

Ecuadors president Lenin Moreno bekreftet fredag 13. april at de tre ansatte i avisen El Comercio (en journalist, en fotograf og en sjåfør) som ble kidnappet av en utbrytergruppe fra FARC den 26. mars, er drept.