Europeisk Narkotikarapport 2020 fra EUs narkotikabyrå EMCDDA, fremgår det at narkotikabruken i Norge ikke ligger over det europeiske snittet for noen av rusmidlene som er omfattet av undersøkelsen. For cannabis, som er det klart mest brukte narkotiske stoffet i Europa, ligger Norge vesentlig under snittet både blant unge og totalt.

Narkotikabruken i Norge er altså lav sammenlignet med andre land,  og det er grunn til å glede seg over det. Samtidig vet vi at enkeltmennesker og hele familier lider under rusavhengighet, derfor kan vi aldri hvile og det er særlig grunn til å følge med på om holdningen til narkotika endrer seg i kjølvannet av debatten som har rast det siste året om avkriminalisering.

Det er en moderat økning av cannabisbruk blant de yngste som har pågått i flere år.

Flere undersøkelser viser en økning i bruken, for eksempel i cannabisbruk blant unge, samtidig er bruken av Cannabis blant unge i Norge lav sammenlignet med andre land. Vi har vært bekymret for signaleffekten av regjeringens foreslått rusreform som innebar en avkriminalisering av bruk og besittelse innenfor satte terskelverdier. Regjeringens forslag til reform fikk ikke flertall i Stortinget.

Ja, dessverre.

Ja. Klare tilbakemeldinger, blant annet i SINTEF sin rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020, tyder på det.

Etter henvendelse og to purringer til Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen og i Justiskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Venstres medlem i Helse- og omsorgskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til MDG sin stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Rødt sin stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Hvis det skulle vise seg at debatten om avkriminalisering har endret unges holdning til narkotika, er det selvsagt urovekkende og vil kreve tiltak fra flere hold. Vi må fortsatt satse på rusforebyggende arbeid og tidlig intervensjon, for å forebygge at unge starter med illegalt rusbruk og for å sikre oppfølging av unge på vei inn i et begynnende rusbruk.

Det er alltid et problem med økning av bruken av rusmidler.

Ja. I følge Actis er ungdom også særlig sårbare for negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Blant annet øker risikoen for å få dårligere resultater eller å falle ut av skoleløpet. Seks prosent, om lag én elev i hver klasse, har vært utrygge på skolen på grunn av medelevers rusbruk, og undervisningen har også blitt forstyrret. Noen steder i Oslo har natteravnene begynt å «dagravne», tilstedeværelse voksne bidrar med å gjøre skoleveier og lokalmiljøer tryggere.

Forskning viser en sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker. Hva som forårsaker hva, er vanskelig å vite med sikkerhet, men mye tyder på at den helseatferden man etablerer i ungdomstiden er avgjørende for helsen man får i voksen alder. Videre kan en økende aksept for benyttelse av ulovlige rusmidler gi grobunn for økende kriminalitet, med de negative konsekvenser dette kan ha.

Ja.

Ja det er selvsagt et stort problem dersom det blir økende aksept for og bruk av narkotika blant mindreårige. Norge er et av landene hvor det i dag misbrukes minst narkotika. Slik ønsker vi at det fremdeles skal være. Økt narkotikabruk hos ungdom er et folkehelseproblem.

Etter henvendelse og to purringer til Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen og i Justiskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Venstres medlem i Helse- og omsorgskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til MDGs stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Rødts stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

I et folkehelseperspektiv vet vi at rusbruk gir dårligere helse, utstøting og ekskludering fra arbeidslivet. Men også foreldre, barn, søsken og andre som står vedkommende nær, får redusert livskvalitet og dårligere helse. Kriminalitet er en del av en rusmisbrukers hverdag. Som samfunn har vi alt å tjene på å forebygge mer, og behandle mer helhetlig og sammenhengende.

a) Folkehelsen
Rusbruk kan gi problemer med psykisk helse, men det største problemet er at vi kriminaliserer ungdom som blir skyvet ut av samfunnet, som gir enda større problemer senere.

b) Kriminalitetsbildet
De som har blitt dømt en gang har en mye større sannsynlighet til å bryte lover senere. Det er svært viktig å flytte oppfølgingen fra straff til hjelp, både for å gi behandling og også for å holde dem inne i samfunnet i stedet for å føle seg utenfor som kriminaliseringen gjør.

a) Folkehelsen

En fortsatt økning vil være skadelig og ha store konsekvenser. Jo flere som eksponeres for illegale rusmidler, jo flere vil kunne havne i langvarig problembruk – derfor er det en klar folkehelsedimensjon vi må være på vakt for når konsumet øker. Det trengs mer kraftfull politikk for å hindre at unge kommer inn i rus, og at unge mennesker med rusproblemer skal få bedre og raskere hjelp for å bli rusfri. Alkohol og andre rusmidler forårsaker hvert år store problemer og lidelser for mange enkeltpersoner og deres nærmeste. I tillegg har det store konsekvenser for samfunnet. Vår politikk skal bidra til bedre folkehelse og redusere de negative konsekvensene av rusproblemer for den enkelte, for familien og for samfunnet. Derfor vil Arbeiderpartiet ha en kunnskapsbasert og differensiert ruspolitikk. Arbeiderpartiet vil satse på forebygging og rask oppfølging av ungdom som prøver ut illegale rusmidler.

b) Kriminalitetsbildet
Narkotika er et samfunnsproblem som bringer med seg store kostnader og menneskelig lidelse. Narkotikahandel utgjør verdens tredje største illegale handelsvare, og distribueres via langere, organisert kriminelle gjenger eller andre mellomledd styrt av store internasjonale organisasjoner. Rusbruk må derfor ses i sammenheng med dette, da det er en illegal vare.

Økt rusbruk har store skadevirkninger både for den enkelte og samfunnet. Narkotika truer ikke bare den enkeltes helse og trygghet, men understøtter også organisert kriminalitet i Norge og internasjonalt. Vi er også bekymret for rekruttering av unge inn i kriminelle nettverk og gjenger, og mener politiets forebyggende arbeid må styrkes.

a) Folkehelsen
KrF mener det er sterkt bekymringsverdig at flere unge prøver narkotika. Jo flere som prøver ut narkotiske stoffer, dess flere er det som kan ende opp med en avhengighet som vil skade både den som blir misbruker og dem rundt han eller henne.

Ulike narkotiske stoffer har ulike måter å påvirke brukerne på, men selv de mildere rusmidlene er skadelige for oss. Flere og flere av de som starter behandling for rusproblemer i EU og Norge er cannabisbrukere, ifølge Europeisk narkotikarapport. Samtidig forbinder færre unge cannabis med risiko. Det er en oppfatning vi mener er bekymringsverdig.

Den økende hasjbruken blant norsk ungdommer er bekymringsfull. Foreløpig ligger vi fremdeles langt nede på statistikken for bruk blant unge sammenlignet med andre land i Europa, og der håper vi at vi fortsetter å være. Dersom man ønsker at bruken skal forbli lav, er ikke løsningen å gjøre rusbruk lovlig eller mer tilgjengelig slik flere tar til orde for.

Rusavhengighet er et folkehelseproblem, men først og fremst er det krevende for dem som blir rammet av dette og de pårørende rundt.

b) Kriminalitetsbildet
Økt narkotikabruk blant mindreårige gir økt etterspørsel etter stoffene, og også økt kriminalitet. Vi er svært bekymret for det illegale markedet som er i Norge, men også hvordan dette påvirker internasjonalt og bidrar til å finansiere organisert kriminalitet. Kriminelle nettverk kan ha narkotika som hovedinntekt, men også bidra til annen kriminalitet som vold og trusler.

Senterpartiet ser svært alvorlig på en fortsatt økning av narkotikabruk blant mindreårige. Det vil selvsagt ha svært negative konsekvenser for folkehelsen og for kriminalitetsbildet på sikt. I folkehelsearbeidet i Norge finnes det klare mål om reduksjon i blant annet alkoholbruk og tobakksbruk, men det mangler tilsvarende klare målsettinger for reduksjon i bruk av narkotika. Det er et stort paradoks. Vi etterlyser en klar  politisk målsetting om  at ingen unge starter med narkotikabruk, på samme måte som det i dag er en visjon om at unge ikke starter å bruke tobakk.

Etter henvendelse og to purringer til Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen og i Justiskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Venstres medlem i Helse- og omsorgskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til MDGs stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Rødts stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Foreldre som opplever at deres barn er i ferd med å utvikle et problematisk forhold til rus, må få mer hjelp og støtte i den situasjonen de står i. Mange kommuner har gode oppfølgingsløp med ungdomskontrakter/ruskontrakter, som gir mulighet til å hjelpe ungdom til å komme seg ut av rusbruk. Det er helt nødvendig at alle kommuner har et tilbud om tverrfaglig samarbeid for ungdommer som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika.

På slutten av 1990-tallet var 15–16 åringer på Island blant de som ruset seg mest i Europa. I dag topper Island den europeiske statistikken over tenåringene som ruser seg minst. Tiltak ble iverksatt i alle sektorer i kommunen som jobbe  med barn og unge. Økt satsing på profesjonelt forebyggende og utadrettet ungdomsarbeid ga hjelp til tenåringer med rusproblemer. Det kan være interessant å teste ut Islandsmodellen også i Norge.

SV vil sørge for at det etableres nærmiljøsatsning som er basert på Islandsmodellen. Godt samhold og gode fritidsaktiviteter gir mindre bruk av narkotika.

Årsakene til skadelig rusbruk er sammensatte, og skyldes ofte medfødt sårbarhet, eller at man er utsatt for vold, overgrep, eller utenforskap. Derfor foreslår SV en psykisk helsekrisepakke som må bli bygd på brukerkunnskap og at barn kan bruke hjelpetiltaket uten familien. For noen er familien problemet, derfor må barn og unge få tillit til å snakke åpen med psykolog eller andre helsepersonell uten at foreldre får innsyn.

SV vil ha en rusreform som avkriminaliserer illegale rusmidler som vil gi et helseproblemstempel for dette. Det vil gi mer tilgang til helsetjenesten for rusbrukere som vil gjøre at flere får behandlingene de trenger.

Helt grunnleggende er det å skape gode og trygge nærmiljøer og bidra til oppvekstsvilkår som oppleves trygge og stimulerende for ungdom. Skadelig rusbruk oppstår ikke i et vakuum. Vi må ta innover oss at det er allerede sårbare og utsatte ungdom som er mest utsatt, og vi må tenke helhetlig rundt dette.

Arbeiderpartiet at vi må evaluere ungdomsoppfølging og bruken av ruskontrakter. Vi mener også det er nødvendig å styrke politiet med flere stillinger, særlig rettet mot forebyggende politiarbeid som er politiets primærstrategi. Videre ønsker vi å beholde straffeansvaret for bruk og besittelse av narkotika med unntak for tunge rusavhengige. Vi mener også det er vesentlig at vi sikrer at unge får økt kunnskap om skadevirkningene ved bruk av narkotika.

Mer spesielt om forebygging mener Arbeiderpartiet det er nødvendig å styrke rusforebygging i samarbeid mellom skolehelsetjenesten, ungdomsråd, lokalt politi, organisasjonslivet og FAU ved skolene. Slikt arbeid må være kunnskapsbasert og det er viktig å gjøre systematisk følgeforskning for å identifisere og løfte frem de gode tiltakene. Vi må legge til rette for at ungdom med rusproblemer tidlig fanges opp og møtes med hjelp og tett oppfølging.

Arbeiderpartiet ønsker å styrke forebygging og oppfølging av unge blant unge ved å:

• • Satse på kunnskapsbaserte rusforebyggende tiltak rettet mot ungdom som kan sikre at ungdom og førstegangs forseelser tilbys god tverrfaglig oppfølging av helsetjenestene i kommunen ut fra den enkeltes livssituasjon.
  • Ha som hovedregel at reaksjonen i møte med ungdom og førstegangs forseelser som tas for bruk og besittelse av narkotika bør være påtaleunnlatelse og tverrfaglig oppfølging, gjennom forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingsløp i samarbeid mellom politiet og helsetjenestene i kommunene.
  • Evaluere bruken og effekten av ordninger med ruskontrakter og andre typer forpliktende avtaler for ungdom.
  • Foreslå begrensninger for hvor lenge bruk og besittelse av brukerdoser forblir på rullebladet.
  • Foreslå et regelverk som sikrer at de som søker helsehjelp eller hjelp ved ulykker ikke straffes for oppbevaring av brukerdoser.
  • Sikre at helsepersonells opplysningsplikt knyttet til pasienters rusbruk må bero på en konkret vurdering, ikke hvorvidt rusmidlet er lovlig eller ikke.

KrF tror ikke det er mulig å finne et politisk grep som gjør slik at absolutt ingen bruker narkotika, men målet for politikken som føres bør være at færrest mulig skal bruke det. Det mest bekymringsverdige vi ser er at mange unge tror narkotika er på vei til å bli lovlig i Norge, og at det er vanskelige å skille mellom avkriminalisering og legalisering. KrF mener derfor det er viktig å være tydelig på hvilke regler som gjelder, og at vi snakker om konsekvensene av bruk av narkotika. Dette er et samfunnsoppdrag, og også noe vi synes er positivt at snakkes om i skolen.

Utgangspunktet for KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter og omsorg for pårørende til rusavhengige. Som samfunn må vi stille opp og hjelpe mennesker ut av rusavhengighet. Vi må sikre rusfrie møteplasser for barn, unge og voksne.

Vi ønsker å styrke politiets og helse- og sosialtjenestenes mulighet til å forebygge og avdekke bruk av narkotika, og gripe inn tidlig. Bruk og besittelse av narkotika skal ikke avkriminaliseres. Det skal settes av midler til å prioritere bekjempelse av bakmenn for narkotikahandel. Personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. I tillegg skal den enkelte rusavhengige ha en juridisk rettighet til nødvendig oppfølgning etter behandling. Med det ønsker vi å gi flere alternativer til straff for de som egentlig trenger behandling, og er tunge rusmisbrukere, samtidig som vi sier klart ifra om at narkotikabruk er ulovlig, og med det påvirker holdningene man har til rusmidler.

Senterpartiet har fremmet forslag i Stortinget om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet. Vi foreslår å innføre et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, med mål om at andelen ungdom som prøver narkotika, skal reduseres. Programmet bør blant annet omhandle informasjons- og holdningskampanjer mot bruk av narkotika, etablering av foreldre- og pårørendestøtteprogram og en styrking av likemannsarbeidet og frivillige – og ideelle organisasjoner.

Vi foreslår også at det etableres pilotprosjekter for nærmiljøsatsing som er basert på Islandsmodellen, for å forebygge rusmiddelbruk blant ungdom. Vi ønsker ikke en generell avkriminalisering av narkotika, blant annet fordi vi frykter en uheldig signaleffekt og en oppfatning av at bruk og besittelse av narkotika da blir lovlig. Det vil kunne påvirke befolkningen og særlig ungdoms holdninger og tilbøyelighet til å prøve narkotika. Det vil kunne bidra til å øke narkotikabruken blant ungdom.

Etter henvendelse og to purringer til Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen og i Justiskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Venstres medlem i Helse- og omsorgskomiteen, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til MDGs stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.

Etter henvendelse og to purringer til Rødts stortingsrepresentant, har vi ikke mottatt svar på disse spørsmålene.