Påstand: «Bare 1 av 10 får problemer med narkotika»
– I nettdebatter og diskusjoner dukker det av og til opp en påstand om at bare 1 av 10 som bruker ulovlige rusmidler får problemer. Fra dette slutter man at det store flertallet på ni av ti burde få lov til å bruke slike stoffer, mens det resterende mindretallet må få behandling. For hvorfor skal det store flertallet måtte lide for mindretallets problemer?
Hvor stammer tallet fra?
Det er uklart hvor dette anslaget på 1 av 10 egentlig stammer fra. Det oppgis sjelden noen kilde for påstanden, men ut fra sammenhengen kan det se ut som det refererer til forskning på avhengighet av cannabis. Studier viser nemlig at i underkant av 1 av 10 av alle som prøver cannabis, opplever å bli avhengige på ett eller annet tidspunkt. Dette tallet er lavere enn for eksempel alkohol, som ligger på 15 prosent. (Hall 2014).
Ikke bare cannabis
Cannabis er det mest utbredte ulovlige stoffet, men ulovlige stoffer er ikke bare cannabis. Hvis vi ser på stoffer som kokain og heroin, finner vi høyere tall for avhengighet.
Forskningen viser at av alle som har forsøkt kokain minst en gang, vil 17 prosent utvikle avhengighet (Hall 2014). Kokain skiller seg for øvrig fra mange andre stoffer ved at en relativt høy andel – 5-6 prosent – blir avhengige i løpet av første år. (Wagner & Anthony 2002)
av alle som har forsøkt kokain minst en gang, vil 17 prosent utvikle avhengighet
Blant dem som har prøvd heroin er andelen som blir avhengige enda høyere, rundt 23 prosent (Hall 2014). Det snakkes av og til om en gruppe «fungerende heroinbrukere» som har en kontrollert bruk av stoffet. Det er mulig slike rekreasjonsbrukere finnes, men forskerne finner ingen evidens for at de utgjør en stor gruppe. Tvert imot konkluderer de med at «heroin simpelthen ikke en stofftype som kan omtales som rekreasjonell, fordi svært få mennesker bruker det uten at de er avhengige». (Darke og Farrell 2014)
Cannabisavhengighet
Men selv for cannabis er problemet mer komplekst enn den enkle formelen «1 av 10» gir inntrykk av. Dette tallet viser til forekomsten av avhengighet blant alle som har forsøkt cannabis en eller annen gang i livet. For en stor andel av brukerne begrenser imidlertid erfaringene med cannabis seg til et fåtalls brukstilfeller (Caulkins 2016). I denne gruppen er naturlig nok risikoen for avhengighet liten.
Det er imidlertid ikke hele historien: Hvis man ser på gruppen som har brukt cannabis 5 ganger eller mer, stiger risikoen til 17 prosent (Hall m.fl. 1994). Blant de hyppigste cannabisbrukerne, de som røyker daglig eller nesten daglig, finner studier at mellom en tredel og halvparten utvikler avhengighet (Hall 2014, WHO 2016)
Andre studier har sett på gruppen som begynner å bruke cannabis i alderen 15-24 år. Her finner man at rundt 15 prosent opplever avhengighet en eller annen gang i livet. (Anthony 2006) Risikoen for å bli avhengig er altså størst blant dem som begynner å bruke cannabis i ung alder. Realiteten er imidlertid at de fleste som prøver cannabis, prøver i ungdomsårene. Allerede ved 25-årsalderen synker bruken (WHO 2016).
av de som har brukt cannabis mer enn 100 ganger, er avhengighetsraten et sted mellom 27 og 45 prosent
Enkelte forskere mener derfor at avhengighetsrisikoen man finner blant unge brukere i større grad gjenspeiler risikoen ved dagens bruksmønster, og at risikoen for avhengighet derfor bør oppjusteres. (Caulkins 2016) Enkelte studier tyder på at en større andel enn tidligere blir avhengige. En mulig forklaring kan være en økning i THC-konsentrasjon gjennom de siste årene (WHO 2016).
Som tallene viser, varierer avhengighetsraten med utvalget man velger. Valget av grenseverdier blir derfor sentralt. Innenfor tobakksforskningen definerer man for eksempel ofte «livstidsbruk av tobakk» som bruk mer enn 100 ganger. Om lag en tredel av alle som har prøvd cannabis kommer over denne grenseverdien, viser amerikanske data. I denne gruppen anslås avhengighetsraten til et sted mellom 27 og 45 prosent (Caulkins 2016).
Basert på amerikanske data finner Caulkins at 21 prosent av dem som oppgir regelmessig bruk av cannabis, oppfyller diagnostiske kriterier for misbruk eller avhengighet. Dette er en høyere andel enn blant regelmessige alkoholbrukere (13 prosent). 14 prosent av dem som har brukt cannabis siste måned oppfyller kriteriene for avhengighet, mot 6 prosent av dem som har brukt alkohol i samme tidsrom. I behandlingssystemet er det 15 cannabispasienter per 1000 regelmessige brukere, mot 5 alkoholpasienter per 1000 brukere (Caulkins 2016).
Ikke bare avhengighet
Det er grunn til å anta at tunge brukere av cannabis skiller seg fra resten av befolkningen på flere områder enn cannabisbruken, for eksempel utdanning, psykisk helse og yrkesaktivitet. Dette kan være en forklaring på de høye ratene man finner i epidemiologiske studier. Det er også viktig å peke på at avhengighet av cannabis i de fleste tilfeller er mindre ødeleggende enn avhengighet av for eksempel heroin eller alkohol.
Det betyr imidlertid ikke at de cannabisrelaterte problemene som beskrives er trivielle og kan gå ut over fungering i dagliglivet. (WHO 2016) Amerikanske epidemiologiske data viser at nesten 3 av 10 som oppgir at de har brukt cannabis siste år, opplever problemer knyttet til bruken sin. (Hasin m.fl. 2015)
nesten 3 av 10 som oppgir at de har brukt cannabis siste år, opplever problemer knyttet til bruken sin
Avhengighet ikke det eneste problemet knyttet til rusmidler, selv om avhengighet henger sammen med flere brukstilfeller og dermed større risiko for skader.
En overdose kan inntreffe tidlig i en ruskarriere, en psykotisk episode kan opptre etter et par gangers bruk, et slagsmål i fylla kan skje etter overdrevet alkoholinntak en enkelt helg, og rusmiddelrelaterte trafikkulykker er ikke begrenset til personer med avhengighet. På den annen side kan man også være avhengig av rusmidler i en periode uten at man selv opplever det som et stort problem.
Cannabis som alkoholsubstitutt
Det hevdes av og til at økt cannabisbruk isolert sett er skadelig, men likevel kan være positivt fordi det fører til mindre bruk av alkohol. Så langt er det lite som bekrefter denne antakelsen. Tall fra delstaten Colorado viser at alkoholkonsumet er stabilt eller har steget noe etter at cannabis ble legalisert. (RMHIDTA 2015) En lang rekke studier viser at cannabisbrukere bruker mer alkohol enn ikke-brukere (Pape m.fl. 2009, Guttormsen, Raninen og Leifman 2014) To ferske studier viser dessuten at cannabisbrukere har høyere risiko for å utvikle alkoholproblemer og mindre sannsynlighet for å slutte å drikke når de har utviklet problemer. (Weinberger m.fl. (I trykken), Blanco m.fl. 2016)
Pårørende
Skadene som er beskrevet så langt, er skader som først og fremst rammer brukerne selv. Men russkader er ikke begrenset til brukerne. Også personer i rusmisbrukerens nærmeste krets påvirkes av rusatferden – det kan dreie seg om foreldre, partnere, barn eller nære venner. Det er vanskelig å gi et eksakt anslag på dette problemet, men fagfolk anslår at i kretsen rundt hver rusavhengige er det tre til fire personer som blir rammet av brukerens rusproblemer. (Sinnets Helse 2010, KorusNord 2013)
i kretsen rundt hver rusavhengige er det tre til fire personer som blir rammet av brukerens rusproblemer
Problemene disse menneskene står overfor varierer naturlig nok, men er til dels ganske betydelige. De omfatter trakassering, vold og trusler om vold, selvmordsforsøk eller trusler om selvmordsforsøk og økonomisk utpressing. Blant konsekvensene som beskrives er nedstemthet, utmattelse, søvnplager, angst, muskel- og skjelettplager, sykmelding med mer. (Kristiansen og Myhra 2012
Konklusjon
Påstanden om at bare 1 av 10 brukere får problemer er upresis og villedende. Den ser ut til å fokusere på avhengighetsratene for cannabis, men som det framgår over er disse ratene problematiske fordi de ikke skiller mellom personer som har brukt stoffet en eller to ganger i løpet av livet og personer som bruker stoffene regelmessig. Når man deler inn brukerne i mer nyanserte grupper, endrer bildet seg. Man kan heller ikke generalisere fra cannabis til andre stoffer.
Det er også viktig å understreke at rusproblemer ikke er begrenset til avhengighet. Mange skader kan oppstå i russituasjonen uavhengig av om brukeren kan sies å være avhengig eller ei. Plager knyttet til andres rusbruk kan opptre ved avhengighet og langvarig bruk, men kan også være knyttet til enkeltepisoder.
Kilder:
Anthony, J. C. (2006) The epidemiology of cannabis dependence. In: Roffman and Stevens (red) Cannabis Dependence: Its Nature, Consequences and Treatment. Cambridge: Cambridge University Press
Blanco et al. (2016) Cannabis Use and Risk of Psychiatric Disorders. Prospective Evidence from a US National Longitudinal Study. Jama Psychiatry. http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2491944
Caulkins, Jonathan (2016) The Real Dangers of Marijuana. National Affairs. http://www.nationalaffairs.com/publications/detail/the-real-dangers-of-marijuana
Shane Darke og Michael Farrell (2014) Three persistent myths about heroin use and overdose deaths. The Conversation. https://theconversation.com/three-persistent-myths-about-heroin-use-and-overdose-deaths-22895
Guttormsson, U; Raninen, A; Leifman, H (2014) «Vad vet vi om cannabisanvändning bland unga?» http://www.can.se/contentassets/f4a02dca2db44a338b1a3a6cf7d17190/pm_unga_cannabisanvandare.pdf
Hall m.fl. (1994) The health and psychological consequences of cannabis use. Canberra, Australia: Australian Government Publishing Service
Hasin m.fl. (2015) Prevalence of Marijuana Use Disorders in the United States Between 2001-2002 and 2012-2013. JAMA Psychiatry 2015; 72 (12): 1235-1242
KorusNord (2013): Den tause skammen. I Rusfag 2/2013. Pårørende i rusfeltet. Ressurs, hjelpetrengende eller begge deler?
Kristiansen, Rosanne og Ann-Beate Myhra (2012): Hvem er de pårørende som søker behandling, og hva slags belastninger rapporterer de om. Borgestadklinikken. http://borgestadklinikken.no/files/Rapport-Parorende__2009-2011-endelig-versjon1.pdf
Pape, H; Rossow, I; Storvoll, E. (2009) «Under double influence. Assessment of simultaneous alcohol and cannabis use in general youth populations» i Drug And Alcohol Dependence 2009, side 101-69.
RMHIDTA (2015) The Legalization of Marijuana in Colorado: The Impact
SinnetsHelse.no (2010) Rusmiddelproblemer – slik påvirkes de nærmeste. Overlege Egil Nordlie intervjuet av Gudrun Vinsrygg. http://www.sinnetshelse.no/artikler/alkoholmisbruk_ner.htm
Wagner, F og Anthony, James C: From First Drug Use to Drug Dependence: Developmental Periods of Risk for Dependence upon Marijuana, Cocaine and Alcohol. Neuropsychopharmacology (2002) 26:479-488
Weinberger AH, Platt JM, Goodwin RD (I trykken). Is cannabis use associated with an increased risk of onset and persistence of alcohol use disorders? A three-year prospective study among adults in the United States. Drug and Alcohol Dependence[/vc_column_text][/vc_column][vc_column][/vc_column][/vc_row]