fbpx

VGS-er i Bergen sør om rusreformen: Nei til grenseløs utprøving for ungdom

VGS-er i Bergen sør om rusreformen: Nei til grenseløs utprøving for ungdom

Fire representanter for de videregående skolene Nordahl Grieg, Stend, Sandsli og Slåtthaug i Bergen sør har levert høringssvar til modellen som er foreslått av Rusreformutvalget. 

De fire er «kjentmenn» ved skolene med spesielt ansvar for forebygging, og har pedagogisk-sosialfaglig og spesialpedagogisk utdannelse og lang erfaring i arbeid med ungdom.

Blant momentene som trekkes frem i høringssvaret, er:

«ungdom bagatelliserer og normaliserer bruken av illegale rusmidler»

Samfunnets normer

«Vi har over tid sett en alvorlig og skremmende holdningsendring i ungdomsmiljøet vi arbeider med, hvor ungdom bagatelliserer og normaliserer bruken av illegale rusmidler. Vi opplever at denne holdningsendringen stammer fra samfunnets utydelige normer og verdier vedrørende narkotikabruk og illegale rusmidler. Når de folkevalgte i samfunnet går ut og argumenterer for legalisering av diverse illegale rusmidler får ungdommene vanskelig med å skille rett fra galt – hvordan kan noe være farlig når en person som samfunnet stoler på sier det ikke er farlig?»

Gruppepress

«Det er bekymringsfullt at selv om disse ungdommene er i mindretall så påvirker deres holdninger og adferd miljøet i resten av ungdomsmiljøet både på skolen og på fritiden. Ungdommene er utsatt for alvorlig press når det gjelder bruk av rusmidler og utprøving av rusmidler. De forteller oss at det kan være vanskelig å stå imot press fra jevnaldrende.«

«Vi som Kjentmenn ønsker å gi råd og forberede ungdommen på hvordan de kan møte situasjoner hvor de kan oppleve gruppepress for å prøve ut rusmidler som de i utgangspunktet ikke ønsker å prøve. Ungdommen gir tilbakemelding om at gruppepresset for å prøve ofte er stort på fester med høy status, som de «kule» russefestene eller hjemmefestene hos de «kule» personene.»

«Ungdommene er utsatt for alvorlig press når det gjelder bruk av rusmidler og utprøving av rusmidler»

Grenseverdier for «narkotika til eget bruk»

«Vi må også nevne at de mengdene av rusmidler som rusreformutvalget ønske å tillate ungdom å bære på seg er helt uforståelige for ansatte på en videregående skole. Om ungdommer leser at det nå er «lov» å ha på seg 15 gram cannabis, 5 gram kokain og 5 gram amfetamin vil dette for enkelte høres ut som at dette er nå en «normal mengde» å ha på seg. Samtidig vil det skape umulige arbeidsforhold for oss som skal forhindre kjøp, salg og bruk på skoleområdet.»

 

Dagens system fungerer

«Vi opplever ikke at ungdommene blir «straffet» slik noen av aktørene i debatter gang på gang påstår. Bekymringssamtaler får flere til å vurdere sitt valg om å teste rusmidler og de som allerede har fått et rusmisbruk som påvirker deres skolehverdag og liv kan få hjelp gjennom tettere samarbeid og tilrettelegging rundt ungdommen.»

«Tidlig arbeid med gode sanksjonsmuligheter kan sette ungdommen på riktig vei»

«Politiets arbeid er viktig for å oppdage ungdom tidlig og prøve å veilede dem ut av rusbruk og eventuelle uheldige miljøer som rusbruken kan bringe med seg. Tidlig arbeid med gode sanksjonsmuligheter kan sette ungdommen på riktig vei – bort fra kriminelle miljøer hvor det er mer grensesprengende rusbruk, kriminalitet, kjøp/salg, vold og overgrep.»

«Vi opplever dedikerte politiforebyggere som har ett mål: hjelpe de unge slik at de ikke utvikler et rusmisbruk som skader dem eller andre og hindrer dem i å få ut sitt potensiale gjennom utdanning og mestring. Som sagt så opplever vi ikke at ungdommene får straff, men hjelp. Ungdom trenger grenser, det er det som gjør det trygt å være ungdom.»

«Det trengs et system ved siden av den samtykkebaserte behandlingen som kan «presse ungdommer» gjennom den vanskelige tiden når de revurderer sitt valg om å bli rusfri»

Behov for «tvang»

Samtidig er det mange unge som varierer mellom et ønske om å bli rusfri eller ikke. Dette ønsket varierer gjerne fra dag til dag, basert på abstinensnivå og ytre påvirkninger. Rusmiddelbruk er ofte en måte å distansere seg fra uønskede følelser. Om kjæresten slår opp, venner forsvinner eller mann stryker i et fag på skolen kan ønsket om å bli rusfri forsvinne fort. Mange har behov for mer frivillig tvang i å bli rusfri, spesielt når man ikke har trygge voksne rundt seg som kan «presse på» når ting blir vanskelig – som gode foresatte. Det trengs et system vedsiden av den samtykkebaserte behandlingen som kan «presse ungdommer» gjennom den vanskelige tiden når de revurderer sitt valg om å bli rusfri.

«Avkriminalisering vil gjøre en sårbar gruppe som ungdom mer utsatt.»

Konklusjon

«For oss som arbeider med ungdom er det med stor bekymring vi ser på Rusreformutvalgets forslag.

For unge mennesker i en sårbar fase av livet vil det bli enda vanskeligere å stå imot «presset» dersom denne blir vedtatt slik forslaget er.  […]

1. Vi er enige i at rusavhengige må få bedre hjelp, avkriminalisering er ikke en forutsetning for dette.

2. Avkriminalisering vil gjøre en sårbar gruppe som ungdom mer utsatt.

3. Kriminalisering av oppbevaring og bruk har aldri vært til hinder for at «våre ungdommer» søker hjelp hos oss

4. Reformen må skille mellom rusavhengige og andre grupper i samfunnet

5. Terskelverdiene er for høye

6. Reformen er for dårlig på forebygging, her støtter vi Dissensen til utvalgsmedlemmet Rune Swahn.»

 

Se også

Konfliktråd og SLT-koordinatorer: «støtter ikke en avkriminalisering slik utvalget foreslår»

Konfliktråd og SLT-koordinatorer kritiske til flere sider ved den foreslåtte rusreformen.

Det nasjonale statsadvokatembetet foreslår at forslaget til rusreform skrinlegges

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) skriver i sitt høringssvar til Rusreformutvalgets forslag at det er «et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreform skrinlegges.»

Oslo statsadvokatembeter: Forslaget til rusreform «gavepakke til organiserte kriminelle»

Oslo statsadvokatembeter er knusende i sin kritikk av Rusreformutvalgets forslag til ny narkotikapolitikk: «Regjeringens ønske om bedre hjelp til rusmisbrukere med et avhengighetsproblem støttes ikke av utvalgets forslag om avkriminalisering.»

Krass kritikk fra Legeforeningen mot Rusreformutvalgets forslag

Legeforeningen innleder sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling med å presisere at «Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff» men at det «støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk».

Folkehelseinstituttets høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling

Folkehelseinstituttet har levert sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling, og er på flere punkter kritisk til utvalgets forslag og den vitenskapelige begrunnelsen. Personer med problematisk bruk «Forslaget om å ikke lenger straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk for bruk og besittelse av illegale rusmidler vil…

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.