Det er etter hvert vanlig å bruke andre reaksjonsmåter enn bøter og fengsel på mindre narkotikalovbrudd, særlig hvis det dreier seg om ungdom som eksperimenter med narkotika. Dette er det full anledning til innenfor rammene av både norsk lov og FNs narkotikakonvensjoner.
Målet med samfunnets reaksjoner på narkotikalovbrudd må verken være å straffe eller å fengsle. Poenget må være å hjelpe ungdom ut av en begynnende misbrukerkarriere.
Her er noen eksempler på alternative reaksjonsformer som i dag er i bruk i Norge:
Tidlig ute (Bergen)
«Tidlig ute» er et tilbud om alternativ til straff for unge under 25 år som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet. Deltakerne i prosjektet får et alternativ til vanlig straffereaksjon i form av individuell tilrettelagt oppfølging. De kan få rask og prioritert hjelp til blant annet:
-
- Henvisning til PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam)
- Avrusning
- Rusbehandling i institusjon
- Kontakt med NAV for eksempelvis rådgivning, økonomisk støtte, bolig praksis/arbeid
- Kontakt med barneverntjenesten (gjelder personer under 18 år)
- Hjelp/veiledning i forbindelse med skole/ praksis /jobb
- Bekymringssamtale
En bekymringssamtale kan bidra til bedring dersom skoleproblemene skyldes ulovlig fravær, valg av venner i belastet miljø og andre tegn på at den unge er i ferd med å droppe ut av skolen.
Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets samtaler med unge, og gjerne foreldre, om risikoatferd i forhold til kriminalitet og rus. Samtalen er egnet for mindre forseelser der det er åpenbart at den unge og foreldrene vil ta ansvar for at atferden skal endre seg.
Narkotikaprogram med domstolskontroll (Oslo/Bergen)
Målgruppen for narkotikaprogrammet er rusmiddelmisbrukere som begår rusmiddelrelatert kriminalitet og som er motivert for komme ut av sitt misbruk. Både Oslo og Bergen har etablert et senter som har ansvaret for gjennomføring av programmet.
Et tverrfaglig team skal jobbe for et helhetlig behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Teamet består av leder og en representant fra rusmiddeletaten, friomsorgen, opplæringssektoren og spesialisthelsetjenesten. Hensikten med tverrfagligheten er at man på denne måten får samlet forskjellig kompetanse på ett sted og videre at de forskjellige etatstilknytningene vil gi mulighet for å spille på tilbudet ved etatene.
Teamet er ansvarlig for gjennomføringen, som kan bestå av utdanning, arbeidstiltak, bo-oppfølging, økonomisk rådgivning og fritidsaktiviteter – i tillegg til det aller viktigste; rusbehandling.
Retten kan fastsette vilkår om at den domfelte skal overholde bestemmelser om for eksempel behandling i institusjon eller ved poliklinikk, ruskontroll, deltagelse i programvirksomhet, individuelle oppfølgingssamtaler m.m.
Ungdomskontrakt
Dette er en avtale mellom en ung lovbryter – med samtykke av foresatt- og politi og kommunale myndigheter. I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse. Kontrakten skal inneholde tiltak som bidrar til å endre adferd og gir støtte til å komme inn i et positivt livsløp.
En ungdomskontrakt kan bringe inn deltakelse i utdanning og løsninger på skoleproblemer som vilkår i kontrakten. Vilkårene kan stilles til den unge som krav om tilstedeværelse, aktiv deltakelse, krav til atferd eller andre forhold som kan gi mer utbytte av utdanningen. Vilkårene kan også gjelde skolens ansvar for å gi rett tilbud om utdanning, valg av fag, tilrettelagt opplæring og alternativ opplæringsarena.
Ungdomsstraff
Ungdomsstraff idømmes av domstolene. Straffen innebærer at ungdom under 18 år, som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, skal gå gjennom en såkalt gjenopprettende rettsprosess. Denne involverer gjerningspersonens nettverk, ofre og hjelpeapparatet, og der straffereaksjonen blir individuelt tilpasset.
Først gjennomføres et ungdomsstormøte, tilrettelagt av Konfliktrådet. Deltagerne er fornærmede, gjerningsperson og verger, samt instanser som kan bidra med tiltak, som for eksempel kriminalomsorg, politi, barnevern, skole og frivillige organisasjoner.
Sammen skal de utarbeide en ungdomskontrakt – der gjerningspersonen skriver under på at han eller hun skal avstå fra gitte handlinger eller gjennomføre avtalte tiltak. Et ungdomsteam i regi av Konfliktrådet skal følge opp gjennomføringen av planen, som kan ha en varighet på seks måneder til maksimalt tre år.
Motivasjonssamtale og intervensjonsprogram
I 2011 sendte Regjeringen på høring et forslag om to nye virkemidler i narkotikapolitikken, som alternativ til straff/fengsel; motivasjonssamtale og intervensjonsprogram. De ble omtalt slik:
Motivasjonssamtalen er ment for personer som ikke har, eller står i akutt fare for å utvikle, et problematisk forhold til narkotika, typisk personer som kun har brukt narkotika noen få ganger. Den skal virke forebyggende. Intervensjonsprogrammet retter seg mot personer som har, eller står i akutt fare for å utvikle, problematisk rusbruk. Formålet med programmet er å fremme brukerens rehabilitering. Vilkårene tilpasses den enkeltes behov, og kan være alt fra behandling og kontrolltiltak til opplæring og arbeid. Målgruppen er først og fremst unge, men arbeidsgruppen foreslår ikke noen øvre aldersgrense.
Arbeidsgruppen går inn for at de alternative reaksjonene inntas som særvilkår for en betinget straffereaksjon, som hovedregel en påtaleunnlatelse (eventuelt dom). Dermed vil overtredelsen ikke anmerkes på ordinær politiattest. Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.
Det organisatoriske ansvaret for intervensjonsprogrammet vil ligge hos konfliktrådene. Intervensjonsprogrammet foreslås å bygge på ordningen med koordineringsgrupper og oppfølgingsteam i regi av konfliktrådene.
Paragraf 12-soning i behandlingsinstitusjon
Straffegjennomføringsloven åpner for at fengselsstraff kan sones i en behandlingsinstitusjon. § 12 sier at «Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.»