President Trump anførte under valgkampen «cut off the source, build a wall» (mot Mexico) som viktigste tiltak for å stanse heroinepidemien som ryster USA.
To millioner amerikanere er nå avhengige av heroin og opioider, og bare i 2015 mistet 33 000 mennesker livet i overdose. Fra 2002 til 2012 ble antall dødsfall som følge av disse substansene firedoblet.
Ifølge president Obama har 4 av 5 nye heroinbrukere først utviklet avhengigheten ved smertestillende legemidler, og deretter gått over til heroin som er et rimeligere alternativ.
Frem til ut på 90-tallet kom det meste av heroinet som ble konsumert i USA fra Asia, mens det de siste tjue årene hovedsaklig har kommet fra Sør-Amerika (spesielt Colombia). Det hvite pulver-heroinet fra Colombia har imidlertid de senere årene fått stadig større konkurranse fra mexicansk «black tar»-heroin. I 2012 kom 51% fra Colombia mens 45% kom fra Mexico.
I 2014 kom imidlertid 79% av heroinet som ble konsumert i USA fra Mexico mot kun 17% fra Colombia.
Noe av forklaringen er at de mexicanske kartellene også nå tilbyr heroin som hvitt pulver og er blitt mer konkurransedyktige. I tillegg antas det at marihuanaproduksjonen i Mexico delvis har blitt utkonkurrert av legal og illegal innenlandsproduksjon i USA som følge av legalisering av cannabis til medisinsk og rekreasjonsbruk i mange delstater. Kartellene har dermed dreid aktiviteten over på andre substanser.
Og da altså spesielt heroin for å betjene amerikanske heroinepidemien – som igjen forverres som følge av mer, billig heroin på markedet.
Men mye tyder på at en mur til 100 eller 200 milliarder kroner ikke vil gjøre stort med problemet, derimot vil den kunne forverre situasjonen.
For det første fraktes det meste av narkotikaen i biler og lastebiler som i hundretusentalls krysser de store grenseovergangene mellom de to nabolandene daglig. I tillegg benyttes «muldyr» som frakter stoffet i kroppens hulrom eller i baggasje, det benyttes narkotuneller under grensen, og i den senere tid har kartellene også tatt i bruk droner. Lite tyder på at en mur vil kunne redusere smuglingen av narkotika i vesentlig grad.
Se også: Opioidepidemien i USA: Titusener av barn plasseres i fosterhjem
Men hvis Trump-administrasjonen skulle gjøre alvor av truslene om å innføre en straffetoll på 20% på mexicanske varer for å finansiere byggingen av muren, vil dette kunne føre til økonomiske nedgangstider i Mexico. Ytterligere økning av arbeidsledigheten kombinert med svekkede statsfinanser – som vil redusere mulighetene for økonomisk og sosial utvikling i de narkotikaproduserende, perifere områdene i landet – vil bare stimulere narkotikaproduksjonen.
Og med økt narkotikatrafikk vil sammenbruddet av den mexicanske staten fortsette. Hundretusener vil fortsatt drives på flukt, og nye generasjoner vil mangle legale jobbmuligheter i hjemandet og søke lykken i El Norte.
Hvis Donald Trump absolutt skal bygge en mur, bør han i alle fall, av hensyn til USAs egne interesser, finansiere den selv.
Men en bedre bruk av pengene hadde nok vært å satse på forebygging og behandling av ofrene for heroinepidemien. Og å bidra til alternativer for de desperat fattige jordbruksamfunnene i Mexico – som nå er i full sving med å plante opiumsvalmuer.
Eller som mexicaneren Carlos Slim – verdens tredje rikeste mann – sa om saken på en pressekonferanse i dag:
“The best wall is investment, development and employment opportunities. People leave Mexico in search of opportunities, not because they’re tourists.”
Dokumentar fra Vice News om Mexicos voksende heroinproduksjon.