Kokadyrkingen i Colombia falt lenge jevnt etter toppårene rundt årtusenskiftet da det ble estimert at landet hadde rundt 160 000 hektar (1,6 millioner mål) med kokamarker.
I 2013 estimerte UNODC at det var totalt 48 000 hektar med kokamarker i Colombia.
Men siden har kokaarealet atter skutt i været. I 2014 lød anslaget på 69 000 hektar, en økning på 42% fra året før. Så kom anslaget for 2015: 96 000 hektar, en økning på 100% på to år.
USA gjør sine egne estimater av Colombias kokaareal, som ligger en del høyere. Men også de tallene viser den samme veksten: Fra 80 500 hektar i 2013 til 112 000 i 2014 og 159 000 i 2015 – altså også en økning på 100% fra 2013 til 2015.
Men ryktene i regjeringsapparatet skal nå ha det til at årets tall fra UNODC vil være langt høyere. Ifølge tidsskriftet Semana snakker optimistene nå om rundt 150 000 hektar mens pessimistene tror arealet vil havne på 200 000. Altså i så fall henholdsvis en tre- eller firedobling på 3 år.
Årsakene til denne eksplosive veksten er flere:
For det første er manuell kokarydding redusert kraftig de senere årene, hovedsaklig på grunn av at det er en ekstremt farlig aktivitet da produsentene beskytter kokamarkene med landminer og snikskyttere. Den andre formen for fjerning av kokaplanter, sprøyting med ugressmiddelet glyfosat, ble innstilt i Colombia i 2015 på grunn av helsefaren og miljøproblemene det medførte.
Videre er alternativer til de 65 000 kokadyrkende familiene i Colombia en sentral del av fredsavtalen som colombianske myndigheter har inngått med FARC-geriljaen. Det antas at mange bønder har startet med kokadyrking de siste årene etter denne satsingen ble kjent, nettopp for å kunne bli tilgodesett med midler til å investere i andre, legale jordbruksprodukter.
Se også: Kokain-boom i USA: Én million prøvde stoffet for første gang i fjor
En annen mulig årsak er at colombiansk pesos har svekket seg kraftig mot den amerikanske dollaren de senere årene, den har mistet opp mot halvparten av sin verdi. Dette betyr igjen at inntjeningsmulighetene for kokainprodusentene er langt høyere.
Og samtidig har den andre store illegale økonomien i Colombia, gullgraving, mistet konkurransekraften i forhold til kokain. Det er i stor grad de samme væpnede gruppene (paramilitære og gerilja) som står bak både gullutvinning og kokadyrking, og de har dermed flyttet ressursene tilbake til kokainøkonomien. Gullutvinningen er en svært miljøskadelig virksomheten som foregår i jungelområdene med store flytende produksjonsenheter og gravemaskiner. Disse “gruvene” har de senere årene blitt stengt ned av myndighetene, og mange av dem sågar sprengt med dynamitt. I tillegg har gullprisen på det internasjonale markedet falt med omlag en tredjedel siden 2011.
Colombianske mynidigheter satser tungt på manuell kokarydding kombinert med manuell sprøyting av glyfosat (altså ikke fra fly) og har som mål å rydde 50 000 hektar koka på dette viset i 2017. I tillegg er det en målsetning at ytterligere 50 000 mål koka skal fjernes som ledd i at bøndene får støtte til å satse på legale vekster, såkalt crops substitution og alternativ utvikling.
Denne målsettingen er svært ambisiøs og står overfor store utfordringer. narkotikapolitikk.no vil følge utviklingen fremover.