International Crisis Group skriver i en rapport om fredsprosessen i Colombia at «the international community is strikingly absent in the area of crop substitution», det vil si i satsingen på å hjelpe landets kokabønder til å legge om fra den illegale virksomheten til å dyrke legale jordbruksprodukter.
Kokaarealet, som er nær tredoblet i Colombia de siste tre årene, skal i år reduseres med 100 000 hektar – 50 000 hektar med manuell (tvungen) kokarydding som utføres av det militære, og 50 000 hektar ved frivillig omlegging (crops substitution). I denne ordningen får bøndene en støtte på vel 100 000 kroner over to år som skal gå til livsopphold i omstillingsperioden og etablering av et «produktivt prosjekt».
Myndighetene anslår at opptil 170 000 familier som lever av kokadyrking, kan skrive seg inn i omleggingsprogrammet. Det vil i så fall kreve en investering på 17 milliarder kroner over de neste to årene – penger som den colombianske staten så langt ikke har klart å skaffe til veie.
Selv om staten skulle bli i stand til å finansiere omleggingen for disse 170 000 familiene i toårsperioden, er man avhengig av at det såkalte «integrerte rurale utviklingsprogrammet» lykkes – hovedsaklig med bygging av veier, men også med å tilby elektrisitet, rent vann, skole og helsetjenester osv. til disse perifere samfunnene. Dette er anslått å ville koste 308 millarder kroner over en 15-20 årsperiode, den klart største komponenten av den totale kostnaden på implementeringen av fredsavtalen som er anslått til 364 millarder.
32 millarder kroner av disse midlene er budsjettert som bidrag fra det internasjonale samfunnet, men kun 18,9 av disse millardene har så langt blitt innvilget fra giverorganisasjonene.
At det colombianske staten står for over 90% av investeringene, gjør at implementeringen av fredsavtalen avhenger av utviklingen i statsfinansene i årene som kommer. Og ikke minst åpner det for at politiske krefter som er motstandere av fredsavtalen kan sabotere denne ved å strupe implementeringen budsjettmessig, om de for eksempel skulle komme til makten ved neste års kongress- og presidentvalg.