Ifølge en rapport fra den colombianske menneskerettighetsorganisasjonen Indepaz ble 203 sosiale ledere myrdet i perioden fra den første fredsavtalen med FARC ble undertegnet i september 2016 og frem til utløpet av 2017. I de tre første månedene av 2018 ble ytterligere 45 sosiale ledere tatt av dage.
Så hvem er disse som blir drept?
De tre drapsofrene den 30. mars – Langfredag – er illustrerende. Héctor Jáner Latín ble skutt og drept i Cauca. Han tilhørte en urfolkgruppe som lå i strid med mektige landeiere om jordrettigheter. Senere samme dag, i samme fylke, ble Belisario Benavidez skutt og drept på åpen gate. Han var leder for gruppen av krigsofre i landsbyen. Så om kvelden.
Spesielt er arbeidet med frivillig erstatning av koka med legale jordbruksprodukter livsfarlig
Langfredag ble også María Magdalena Cruz drept i Meta-fylket, myrdet foran øynene på sin mann og sin sønn. Hun var en av de lokale lederne for programmet som går ut på bistå kokabønder i en frivillig omlegging fra koka til legale jordbruksprodukter.
Se også: Kongressrepresentant for FARC pågrepet for kokainsmugling
Det ofrene nemlig har til felles er at de representerer grupper som utfordrer de eksisterende maktforholdene på landsbygda – gjennom blant tilbakelevering av stjålet jord, oppreising av ofrene i konflikten (både økonomisk og i form av oppklaring av drap og andre menneskerettighetsbrudd) og gjennom en satsing på legale økonomiske aktiviteter som alternativ til de kriminelle økonomiene (som illegal gullutvinning og kokadyrking).
Alt dette er sentrale elementer i den endelige fredsavtalen mellom FARC og myndighetene som ble inngått 1. desember 2016. Fundamentet for avtalen var, i tillegg til en demobilarisering av geriljaen, å fjerne konfliktens grunnleggende årsaker ved å gjennomføre en sosial og økonomisk opprusting og modernisering av landsbygda.
Men fredsprosessen er nå truet av krefter som ønsker å stanse dette arbeidet med vold.
Spesielt er arbeidet med frivillig erstatning av koka med legale jordbruksprodukter livsfarlig. Der FARC har trukket seg ut, rykker andre, og nye, væpnede illegale grupper inn for å ta kontroll over kokainøkonomien. Det gjelder kontroll over kokamarker, kokainlaboratorier og smuglerruter for kokain. Men alt dette mister sin verdi hvis bøndene slutter å dyrke koka.
Hvis ikke myndighetene makter å stanse disse drapene, er det vanskelig å se hvordan fredsprosessen kan berges
Den største trusselen for disse gruppene er derfor bondelederne som går i bresjen for å få kokabøndene til å delta i myndighetene sitt subsidieprogram (PNIS) for erstatning av koka med andre landsbruksaktiviteter (se mer om dette i denne artikkelen).
Mens drapsraten har gått ned i Colombia som helhet etter undertegnelsen av fredsavtalen, har den derimot økt med 11% i kommunene hvor det dyrkes koka, ifølge en rapport fra Fundacion Ideas para la Paz. Og den har økt med hele 33% i de kommunene der staten har lansert subsidieprogrammet for å få bøndene til å satse på andre aktiviteter enn koka.
Se også: Utbrytergruppe fra FARC har kidnappet tre journalister i Ecuador
Nå kommer ikke dette uventet på myndighetene. President Juan Manuel Santos uttalte i forbindelse med lanseringen av subsidieprogrammet i fjor vår: «Selvfølgelig vil ikke narkotikatrafikantene like at deres råmateriale plutselig forsvinner. Vi må holde et våkent øye for å forhindre at kriminelle bander skremmer befolkningen fra å erstatte ulovlige avlinger med lovlige».
Men på tross av den gode intensjonen har myndighetene ikke lyktes med dette. Hvis de ikke makter å stanse disse drapene, er det vanskelig å se hvordan fredsprosessen kan berges.