10 anbefalinger for en verden med mindre narkotikaproblemer

Minst et par hundre tusen mennesker dør av narkotika årlig. Rundt 30 millioner lever med problembruk eller i avhengighet. Et sted mellom 100 og 200 millioner får dramatisk redusert sin livskvalitet på grunn av deres kjæres narkotikaproblemer.

I tillegg kommer krigen mellom narkotikaleverandørene som forårsaker vold og annen kriminalitet både i den fattige og den rike del av verden. Narkokorrupsjon ødelegger mange steder samfunnets mulighet til å skape gode liv for innbyggerne.

 

Så hva kan vi gjøre med verdens narkotikaproblem?

 

FNs medlemsland vedtok i 2016 et 25 sider langt dokument som er verdens oppdaterte narkotikastrategi. 300 frivillige organisasjoner som arbeider med rus og utvikling over hele verden har gått sammen om å spesielt anbefale verdens land å fokusere på følgende 10 punkter fra dette strategidokumentet for å redusere verdens narkotikaproblemer:

 

1. Reduser narkotikakonsumet

Dette vil føre til færre problembrukere (som avhengige) og vil også redusere antallet ungdommer som blir eksponert for narkotika. Verdens land bør nøye overvåke bruksnivåene og utvikle effektive forebyggingsprogrammer.

 

2. Mobiliser én million lokalsamfunn

Effektiv forebygging er enda mer effektivt når det implementeres i lokalsamfunn som et ledd i en helhetlig satsing på å bedre livskvaliteten. Dette kan inkludere lokale myndigheter, skoler, idrettsklubber, religiøse samfunn osv.

 

3. Programmer for bedre foreldre

Foreldre har en mye større påvirkning på sine barn og deres fremtid enn mange tror. Alle land bør søke å styrke foreldrene i deres oppgaver, ved for eksempel programmer som kan styrke deres selvtillit i oppdragelsen, bygge foreldrenettverk og utbre kunnskap om virkningen av rusmidler på de unges utvikling.

 

4. Prioritere tidlig inngrep og assistanse til sårbare grupper

Skoler og lokalsamfunn bør etablere systemer for å hjelpe sårbare grupper, spesielt barn. Barn som har en trautamtisk barndom, familieproblemer, opplever misbruk eller har skoleproblemer må få hjelp. På et tidlig tidspunkt kan selv enkle grep gjøre stor forskjell.

 

5. Tilby behandling, rehabilitering og skadereduksjon

Alle mennesker med rusproblemer må få tilgang til et bredt sett med tilbud. Behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak må settes i sammenheng. Tilbudene til den enkelte rusavhengige må også involvere dennes familie og venner for å øke sannsynligheten for tilfriskning og rusfri tilværelse.

 

 

6. Organiser lokale støttesystemer etter behandling

Behandlingsprogrammer må planlegge reintegrering av den avhengige i samfunnet etter endt behandling: et sted å bo, meningsfullt arbeid, et sosialt nettverk, meningsfulle fritidsaktiviteter. Slik reintegrering bør planlegges allerede fra oppstarten av behandlingen.

 

7. Støtt selvhjelpsgrupper

Over hele verdens finnes selvhjelpsgrupper, som for eksempel Anonyme Narkomane, som består av tidligere rusavhengige såvel som brukere i behandling. Slike grupper har vist seg viktige i kampen for å unnslippe avhengighet og reintegreres i samfunnet, og bør innlemmes i behandlings- og reintegreringsforløpet i alle land.

 

8. Støtt Alternativ utvikling

Alternativ utvikling er en utviklingsmetodikk som tar sikte på å mobilisere og styrke lokalsamfunn i samfunn som er rammet av narkotikatrafikk (produksjon eller distribusjon). Alternative inntektsmuligheter, opprusting av infrastruktur (som veinett) og institusjoner (som skole og helse), arbeid med barn og unge for å motivere dem til en fremtid uten kriminalitet, er sentrale tiltak.

 

9. Innføre alternativer til fengsel

Mange land har utviklet alternativer til bøter og fengselsstraff for mindre narkotikalovbrudd, blant annet ruskommisjoner, ungdomskontrakter, drug courts og rehabiliteringsprogrammerfor avhengige. Flere bør gjøre dette og dele sine erfaringer internasjonalt.

 

10. Innføre prinsippet om proporsjonalitet i sanksjoner

Sanksjonene for narkotikarelaterte lovbrudd må stå i forhold til alvoret i lovbruddet. Internasjonale narkotikakonvensjoner krever ikke fengselsstraff, tvert imot oppfordres det til forebygging, behandling og rehabilitering. Fokus må være  på behandling av den underliggende ruslidelsen og ikke lovbruddet.