Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) er en fagmedisinsk forening som inngår i Den norske legeforening. Leder for NFRAM, Guri Spilhaug, er intervjuet i Dagens medisin om Legeforeningens standpunkt til den foreslåtte rusreformen. Spilhaug har 30 års erfaring med behandling av rusavhengige.
Den norske legeforening har avgitt et sterkt kritisk høringssvar til Rusreformutvalgets forslag, der det blant annet pekes på at «utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff».
Se vår oppsummering av Legeforeningens høringssvar her.
Fra intervjuet:
Ønsker ikke straff, men nyttige sanksjoner
– Vi mener […] at strafferettslige sanksjoner kan ha normdannende og atferdskorrigerende effekt. Men det trenger ikke bety bøter og fengsel. Det brukes i dag modeller med forebyggende hensikt som fungerer godt. Det kan for eksempel være at en ung person som blir pågrepet med cannabis, er pliktet til å møte opp hos politiet for en samtale og et konstruktivt opplegg.
Manglende konsekvenser
Dette handler ikke om cannabis, men om de virkelig farlige stoffene.
– Problemet med [den foreslåtte] modellen er at dersom man ikke møter opp, skjer det ingenting. Dette vil muligens ikke gå så hardt utover rekreasjonsbrukerne, men det vil ramme de som virkelig trenger hjelp. […] Det er lite autoritet i pålegget om å møte i en rådgivende enhet. Vi tror ikke dette er noe bra for dem som trenger å bli konfrontert med sin risikable atferd og få seriøs informasjon.
Frykter forslaget kan føre til holdningsendring
– Dersom det er greit å gå rundt med en brukerdose i lomma, kan dette sende et signal om at det ikke er så farlig å bruke litt narkotika en gang iblant. Dette handler ikke om cannabis, men om de virkelig farlige stoffene. Det er spesielt uheldig hvis det kan øke risikoen for at unge uvitende eksperimenterer med stoff som kan gi alvorlig forgiftning
Om målgruppene for reformen
rekreasjonsbrukerne som ikke nødvendigvis ønsker eller trenger helsehjelp
– I mandatet står det at vi skal gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige. Det er en målgruppe som er veldig stigmatisert, utsatt og har kjempedårlig helse. På den andre siden har vi rekreasjonsbrukerne, som ikke nødvendigvis ønsker eller trenger helsehjelp.
Det nasjonale statsadvokatembetet foreslår at forslaget til rusreform skrinlegges
Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) skriver i sitt høringssvar til Rusreformutvalgets forslag at det er «et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreform skrinlegges.»
Oslo statsadvokatembeter: Forslaget til rusreform «gavepakke til organiserte kriminelle»
Oslo statsadvokatembeter er knusende i sin kritikk av Rusreformutvalgets forslag til ny narkotikapolitikk: «Regjeringens ønske om bedre hjelp til rusmisbrukere med et avhengighetsproblem støttes ikke av utvalgets forslag om avkriminalisering.»
Krass kritikk fra Legeforeningen mot Rusreformutvalgets forslag
Legeforeningen innleder sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling med å presisere at «Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff» men at det «støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk».
Folkehelseinstituttets høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling
Folkehelseinstituttet har levert sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling, og er på flere punkter kritisk til utvalgets forslag og den vitenskapelige begrunnelsen. Personer med problematisk bruk «Forslaget om å ikke lenger straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk for bruk og besittelse av illegale rusmidler vil ha positive effekter for denne gruppen. Dette er personer hvor […]