Nei, det finnes ikke noe «vitenskapelig grunnlag» for at et sanksjonsløst forbud ikke vil gi økt bruk

Den «rusliberale» jusprofessoren Hans Fredrik Marthinussen skriver i et debattinnlegg at Rusreformutvalget i sin gjennomgang viser at vi har et “godt vitenskapelig grunnlag for å slå fast at det er svært lite sannsynlig at avkriminalisering vil føre til en økning i bruk av rusmidler.”

Men det er ikke bare en avkriminalisering Rusreformutvalget har foreslått, der bruk og innehav av narkotika flyttes ut av straffeloven og dermed opphører å være en kriminell handling som kan medføre fengsel eller bøter. Det har foreslått en modell helt uten sanksjoner (som er reaksjoner med «pønalt formål» slik utvalget definerer det). Utvalget presiserer at den foreslåtte «rusrådgivningstimen» utelukkende er et helsetilbud, og ikke en sanksjon. 

I Rusreformutvalgets mandat heter det at det skal «særskilt vurdere erfaringer fra Portugal» der «brukere blir pålagt av politiet å møte for (en kommisjon) som vurderer hva slags sanksjoner, og eventuelt tjenestetilbud, som vil være hensiktsmessig overfor den enkelte bruker.»

Men utvalget foreslo altså et forbud helt uten mulighet for sanksjoner (gebyrer, pålagte kurs, samfunnstjeneste og andre sivilrettslige sanksjoner som kalles «straff» på folkemunnne), og dette er nå blitt regjeringens lovforslag. Et slikt sanksjonsløst forbud oppfattes av mange i realiteten å være legalisering av bruk; det blir et forbud i navnet og ikke i gavnet. 

Så hva er så Rusreformutvalgets “vitenskapelige grunnlag” for å hevde at sannsynligheten for bruksøkning er liten ved å innføre en modell der samtlige illegale rusmidler kan benyttes uten noen form for sanksjoner?

Det står det ingenting om i NOU-en – slik vi har redegjort for i denne kronikken. Det såkalte kunnskapsgrunnlaget for den foreslåtte modellen eksisterer ikke. Og grunnen er nok som Legeforeningen skriver i sitt høringssvar: “[Ingen] samfunn har innført en slik ordning som utvalget her foreslår, og [det har] av den grunn ikke vært grunnlag for forskningsbaserte undersøkelse av effekter.”

Så i mangel av forskningsdata, får man bruke sunn fornuft. Vi har ikke tall på antall ganger vi det siste året har sett overskrifter i media som skriver «blir lov» når det juridisk menes «blir straffefritt». Som denne i Aftenposten: «Hva blir lov, og hva skal straffes». Når selv drevne journalister som har arbeidet med temaet over lengre tid, ikke får med seg forskjellen på et forbud uten sanksjoner og at noe er lovlig – hvordan kan vi da forvente at tenåringer skal skjønne det? 

Og hva tror vi vil skje med bruken når en hel ungdomsgenerasjon får den oppfatning at hele buffeten av rusmidler på Snapchat er lovlig?

Marthinussen tror sannsynligheten for bruksøkning er på nivå med å finne en sjøorm i Seljordsvannet. Selv frykter vi nok at sannsynligheten for at bruken vil være upåvirket av en slik de facto legalisering er på nivå med at Elvis lander i en UFO i Telemark og finner og dreper sjøormen.