narkotikapolitikk.no svarer i dette innlegget i Dagsavisen på påstanden fra ruspolitisk talsperson for Oslo Venstre om at «Arbeiderpartiet og Senterpartiet [felte] en rusreform som kunne ha reddet hundrevis av liv i året på grunn av en magefølelse». Republisert med tillatelse.
I et innlegg om værested for rusavhengige, kaster ruspolitisk talsperson for Oslo Venstre, Julianne Ferskhaug, inn setningen “På Stortinget felte Arbeiderpartiet og Senterpartiet en rusreform som kunne ha reddet hundrevis av liv i året på grunn av en magefølelse.”
En slik myte kan bli farlig
Det kan vel virke som et tilforlatelig sleivspark til politiske rivaler, men det er mer alvorlig enn som så. En slik myte kan bli farlig.
Det lå for det første mer enn magefølelse bak partienes vedtak, det var halvannet år intens debatt og to høringsrunder med hundrevis av grundig gjennomarbeidete høringssvar fra sentrale organisasjoner og samfunnsinstitusjoner i Norge. Det var norsk demokrati på sitt beste. Motstanderne lente seg på tung ekspertise når de konkluderte med at et slik sanksjonsløst forbud som var foreslått, ville kunne føre til økt bruk og dermed øke rusproblemene og narkotikakriminaliteten i samfunnet.
“noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises”
Når det gjelder påstanden om at “hundrevis av liv i året” kunne ha blitt reddet, så er det verdt å minne om at gjennomsnittet for årlige narotikautløste dødsfall de siste 10 år er 271. Påstanden må da bety at samtlige av disse ville blitt reddet av den foreslåtte reformen – som hadde som eneste formål å flytte forbudet fra strafferetten til sivilretten. Ingen tiltak eller nye ressurser til styrking av behandling eller ettervern var foreslått.
Av disse 271 ville jo langtfra alle nyte godt av dette forslaget. Folkehelseinstituttet har i en studie funnet at av overdoseofrene i 2006-2008 hadde 82 prosent hatt kontakt med helsevesenet en eller flere ganger i løpet av året før de døde. Reformen ville altså ikke hjulpet disse.
Videre viser en studie fra Seraf at av overdosedødsfallene i 2017 ble det for 38 prosent ikke funnet illegale rusmidler ved obduksjon, kun legemidler. Disse kan riktignok ha blitt anskaffet uten resept, men likefullt indikerer disse to studiene at det kun er et mindretall av ofrene som ville kunne blitt hjulpet av en slik avkriminalisering.
Politikere bør unngå uhyrlige og usanne påstander som kan bidra til å demonisere meningsmotstandere
Om noen overhodet. RIO, som selv var representert i Rusreformutvalget, skrev i en rapport i 2018 om avkriminaliseringen i Portugal at “en lovendring sannsynligvis ikke vil utgjøre noen markante endringer som vil redde liv” og at “noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises”.
Det er derfor fullstendig usaklig og helt uforsvarlig å hevde at det at akkurat dette reformforslaget ble nedstemt betyr at “hundrevis av liv” går tapt årlig.
Hvis en slik “hundrevis av liv på samvittigheten”-myte skulle slå rot, kan det bli farlig å være politiker, spesielt sett i lys av hvor mange pasienter som som har dobbeldiagnose med ruslidelse og psykisk lidelse. Under høstens valgkamp ble for eksempel en AUF-er drapstruet på stand på grunn av Arbeiderpartiets narkotikapolitikk.
Det må derfor gå en grense et sted. Politikere bør unngå uhyrlige og usanne påstander som kan bidra til å demonisere meningsmotstandere. Og media bør være tilbakeholdne med å viderebringe dem.
