De aller fleste avstår fra å røyke cannabis, og slik bør det også være.
av Dag Endal, redaktør narkotikapolitikk.no
Oppslaget i Morgenbladet tidligere i juli med Abid Raja som tenker høyt om cannabis, var interessant lesning. Mest fordi han argumenterer så tydelig og godt mot sin egen konklusjon!
Det viser hva som er et av de viktige forebyggende grepene i ruspolitikken: forbudet mot narkotiske stoffer
Han sier det så presist: «Jeg hadde tatt meg en joint hvis det var lovlig nå». Det viser hva som er et av de viktige forebyggende grepene i ruspolitikken: forbudet mot narkotiske stoffer. For Raja er i stort og godt selskap. Rundt 95 prosent av oss avstår fra bruk av cannabis, ifølge 2022-utgaven av FNs World Drug Report.
Når så mange avstår fra dop, gir det en enorm gevinst i form av helse, velferd og trygghet, en gevinst som ikke kan oppnås ved andre strategier enn å holde det allmenne forbruket på lavest mulig nivå.
At narkotiske stoffer er forbudt, er en viktig årsaksforklaring. Folk flest er lovlydige. Ikke primært fordi de frykter å havne i fengsel, men fordi et lovforbud er et kraftig signal fra fellesskapet, og fordi man er redd for å bli oppdaget.
Men lovforbud alene er ikke nok. I Drug Policy and the Public Good (2019) skisserer en gruppe renommerte forskere en god modell for forståelse av narkotikabruk. Nøkkelordet er tilgjengelighet, i flere dimensjoner: fysisk, sosial, psykisk og økonomisk. Den fysiske tilgjengeligheten reguleres gjennom regler for omsetning, i tilfellet narkotiske stoffer gjennom et forbud mot omsetning, den aller strengeste form for regulering.
Folk flest er lovlydige. Ikke primært fordi de frykter å havne i fengsel, men fordi et lovforbud er et kraftig signal fra fellesskapet
Men sosial og psykisk tilgjengelighet er like viktig. Hvor godtatt er narkotikabruk i ulike miljøer? Og hvor attraktivt opplever folk at narkotikabruk er? Disse to henger naturligvis sammen, og de er sterkt styrende for hvordan vi oppfører oss. Vi er sosiale dyr på godt og vondt, og bruk av rusmidler er en sosialt innlært vane.
Da er vi inne på det jeg kaller «diamanten i narkotikapolitikken»: at de fleste miljøer og individer her i landet velger bort narkotika, for sin egen del og for nærmiljøet der de bor og lever. Narkotika oppleves som ukult, utrygt, usikkert, unødvendig, uakseptabelt. Mange opplever at vi har store nok problemer med de legale rusmidlene vi allerede har.
Det er denne diamanten som Raja nå vurderer å kaste vrak på ved å legalisere narkotikabruk. En godt dokumentert gevinst for samfunn og mange individer skal erstattes av et politisk eksperiment med høyst usikre følger.