Overdosestatistikk er et tema som preger rusdebatten, men misbruk av tallene skaper et skjevt bilde av virkeligheten. Det er på høy tid å fokusere på fakta fremfor enkle slagord. På Verdens overdosedag 31. august er det viktigere enn noensinne å utvikle en politikk som baserer seg på solid kunnskap om de komplekse årsakene til overdoser, for å kunne iverksette effektive tiltak.
av Dag Endal
Redaktør, Narkotikapolitikk.no
Det foregår et omfattende misbruk på rusfeltet – misbruk av overdosestatistikk. Det er nesten ikke et innlegg eller en debattant som ikke henviser til de norske overdosetallene som begrunnelse for alle mulige tiltak som blir foreslått, inkludert legalisering av dop.
At de høye overdosetallene er tema i rusdebatten, er både rett og rimelig. Ett overdosedødsfall er ett for mye. Vi har hatt pluss/minus 300 døde hvert år siden 90-tallet. Noe må gjøres, og ting må gjøres bedre.
Men det holder ikke å drive politisk hokus-pokus med overdosetallene. Det har blitt slik at hvis man sier eller skriver «overdoseversting» eller «365 overdosedøde», er man automatisk kunnskapsbasert og har grønt lys for å foreslå nesten hva som helst av politiske tiltak. En bedre politikk må basere seg på god kunnskap om de faktiske realitetene, ikke enkle slagord.
31. august er det den årlige markeringen av Verdens overdosedag, en anledning til at vi alle blir minnet om utfordringen vi står overfor i ruspolitikken. Men det kan også være en passende anledning for å minne om noen fakta om overdoseproblemet. Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsaker til overdosedød, men vi vet likevel så mye at vi kan finne de mest treffsikre tiltakene. Dette er forsøkt gjort i de nasjonale overdosestrategiene som vi har hatt siden 2014.
1. Heroin i sprøyteform mest utbredt i Norge
Opprinnelsen: Ingen har noen sikker forklaring på hvorfor vi fikk den norske varianten av overdoseproblemer på 90-tallet: Heroin i sprøyteform. Andre land fikk heroinrøyking eller sprøyter/amfetamin på samme tid, begge deler mindre risikofylt enn den norske dødelige varianten. Dermed er det vanskelig å koble det nye overdoseproblemet til spesifikke sider ved norsk ruspolitikk.
2. Legale legemidler stadig vanligere dødsårsak
Et problem i endring: Overdoseproblemet har endret seg siden 90-tallet og fortsetter å gjøre det. Mange argumenterer fortsatt ut fra at overdoseofrene er langtkomne heroinavhengige som dør på gata med sprøyta i armen. Noen slike tilfeller forekommer dessverre fortsatt, men bildet er så mye mer sammensatt. Det er andre grupper som rammes av overdosedød enn tidligere. Mange av dem har fått omfattende hjelp fra helsevesenet. Det er andre stoffer enn heroin inne i bildet. Blandingsmisbruk er vanlig, og en økende andel overdoser skyldes legale legemidler. En del tilfeller antas også å være selvmord.
3. Registreringspraksis varierer mye mellom europeiske land
Statistikken: Overdosestatistikken gir et feil bilde av Norge som overdoseversting. Når Norge har høyere tall enn mange andre land, kan det delvis skyldes registreringspraksis. Det europeiske narkotikabyrået EMCDDA advarer i sin statistikkbulletin for 2023: Forskjeller i landenes registreringspraksis gjør at sammenligninger av landenes overdosetall må gjøres med stor forsiktighet.
Sikrere tall i Norge: Vi har bedre rutiner for registrering av overdosedødsfall enn mange andre land. Interesserte kan på nettet finne gode faglige drøftinger av hvordan ulike registreringsmåter kan forklare deler av de høye norske tallene. Norske leger koder dødsfall på andre måter enn kolleger i mange andre land. I Norge blir en høyere andel av tilfeller av tidlig død obdusert slik at man er sikrere på dødsårsaker. Rusavhengige i Norge har bedre tilbud på lavterskel helsehjelp og lever lengre, mens tilsvarende grupper i andre land dør av hepatitt, aids og tilsvarende sykdommer før de «rekker» å ta overdoser.
Legg så til at en god del av dem som er registrert som overdosedødsfall i alle land også har hatt andre alvorlige lidelser som like gjerne blir registrert som dødsårsak. Dermed blir registreringspraksisen helt avgjørende for statistikken i ulike land.
4. Ingen endringer i narkotikapolitikken som kan forklare overdosetoppen i 2023
Hva skjedde i 2023? Vi vet ikke hvorfor vi i 2023 plutselig fikk en ny topp i statistikken med 363 overdosedøde, etter at tallet har ligget på mellom 250 og 300 det siste tiåret. Men det vi vet, er at en del andre land har hatt en tilsvarende utvikling de siste årene, selv om narkotikapolitikken har vært forskjellig i disse landene.
Uavhengig av politikk? Det er ikke mulig å koble overdosetoppen i 2023 til noe som har skjedd i norsk ruspolitikk – og dermed legge skylda på Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Den eneste viktige endringen i norsk narkotikapolitikk i 2022/2023, var riksadvokatens rundskriv i mai 2023 om rusavhengiges bruk og oppbevaring av narkotika. Det er lite sannsynlig at dette har slått ut i flere overdoser, så da må den nye overdosetoppen skyldes faktorer utenfor politikkens område. Dette bekrefter i så fall en hypotese om at viktige endringer i overdosestatistikken lever sine egne liv uavhengig av offisiell ruspolitikk.
Misbruk av tall: Overdosetallene har helt fra første dag har blitt brukt som et kronargument for rusreformen, av flere partier. Men Solberg-regjeringens forslag til rusreform ville ikke hatt noen påvirkning på overdosestatistikken, skal man tro dokumentene. Søker man på «overdose» i innstillingen fra utvalget, finner man bare beskrivelser av problemet og henvisninger til allerede eksisterende tiltak og handlingsplaner. Og søker man tilsvarende i proposisjonen som Stortinget fikk til behandling, står det ingenting som tilsier at reformen skulle påvirke overdosesituasjonen.
Tiltak må basere seg på det vi faktisk vet
Overdosekrise i USA og Canada: Forsøkene med legalisering av cannabis i Canada og delstater i USA har ikke vært noen suksesshistorie om man ser på overdosestatistikken i disse landene. Begge land har opplevd en overdosebølge som verden aldri har sett maken til, stort sett knyttet til legale smertestillende midler som blir kjøpt både legalt og illegalt.
Hvert overdosedødsfall er ett for mye og en stor tragedie for pårørende og lokalsamfunn. Det blir vi minnet om 31. august. Men vi må også bruke Overdosedagen til å få overdosedebatten inn på et kunnskapsbasert spor. Det er mye vi ikke vet om overdosedød. Men det er også en del som vi nå vet. Da må diskusjon og tiltak basere seg på den kunnskapen, ikke på enkle forestillinger og billige slagord.