På det forebyggende området er det allment kjent at brede innsatser mot brede folkegrupper er svært effektivt og veldig rimelig. Når man derimot skal hjelpe små og forholdsvis klart definerte grupper som allerede har et klart definert problem, er logikken en annen. Da er det målrettede og direkte innsatser i risikogruppene som vil gi best uttelling.
Denne tilnærmingen ligger bak den Nasjonale overdosestrategien fra 2014; «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve». Strategien beskriver først ulike sider av problematikken; hvilke rusmidler er involvert, geografisk spredning, kjønn og alder på ofrene osv. Norge blir sammenlignet med andre europeiske land, og problemer knyttet til registrering og statistikk blir drøftet. Dette avrundes med at handlingsplanen bruker tilgjengelig kunnskap til å definere faresonene for overdoser, bl.a.:
- injisering
- blanding med alkohol og benzodiazepiner
- rett etter døgnbehandling uten substitusjon (bruk av andre medikamenter)
- rett etter soning
- noe tid etter avsluttet LAR (legemiddelassistert rehabilitering)
- ved livskriser og opplevelse av total håpløshet
- injisering alene
- injisering av opioid av ukjent styrke
Denne analysen leder i strategien over i mange sider med konkrete tiltak rettet mot risikofaktorene og risikosituasjonene.
Les omtale av overdosestrategien her. Den kan også lastes ned i sin helhet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Nasjonal-overdosestrategi-20142017/id757507/
I Norge fikk vi i 1990-årene en sterk økning i antall overdoser. Fra å ha ligget på rundt 200 dødsfall årlig på midten av 90-tallet, steg tallet raskt til rundt 400 pr. ved årtusenskiftet, med andre ord en fordobling på rundt fem år. Siden har tallet falt igjen slik at det i dag er rundt 250 overdosedødsfall årlig, eksempelvis 234 i 2013.
Det finnes en rimelig forklaring på hvorfor det ble slik. I Norge fikk vi en misbrukerkultur med kombinasjon av heroin og sprøytebruk. Dette er den mest risikable kombinasjonen. Andre land fikk heroin og røyking (Frankrike, Nederland) eller amfetaminer og sprøyter (Sverige). Begge disse kombinasjonene gir mindre risiko for overdoser. Sverige har for øvrig hatt en økning de siste årene og er nå på høyde med Norge. Når det gjelder Nederland, har landet færre overdosedødsfall enn Norge, men hvis man ser bare på gruppen som tar heroin med sprøyter i Nederland, er dødeligheten like høy som hos oss.
I Overdosestrategien sies det: «Antakelig skyldes den høye dødeligheten i Norge en kombinasjon av ulike årsaker. Viktigst er at en svært stor andel av brukerne i Norge tar stoff med sprøyte. Denne injeksjonskulturen gjelder særlig opioidbrukerne. Dessuten blander mange brukere inntak av opioid med andre rusmidler som kan bidra til respirasjonsstans. I denne sammenheng er benzodiazepiner og alkohol viktigst. Videre er injiserende stoffbrukere i Norge en aldrende befolkningsgruppe som har brukt narkotika lenge og som i stor grad sliter med psykisk og somatisk samsykelighet. Det har også vært hevdet at noe av grunnen til de høye dødelighetstallene i Norge er at selve brukmønsteret for narkotika ligner den såkalte «fyllekulturen»: Mest mulig rus på kortest mulig tid. Samlet kan disse faktorene bidra til at norske sprøytebrukere er mer utsatt for overdose og derved fare for død».
Men fortsatt gjenstår det avgjørende spørsmålet: Hvorfor ble det denne kombinasjonen av heroin og sprøytebruk akkurat i Norge, til forskjell fra andre land? Det er ikke påvist noen spesielle trekk ved norsk narkotikapolitikk som skulle gi dette resultatet. Derimot finnes det en del kvalifiserte gjetninger på hva som kan forklare det som skjedde.
I et intervju med Mot Rusgift kommenterte Linn Gjersing ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (i 2013) det slik: «Ellers har det også vært spekulert på om den norske drikkekulturen kan spille en rolle. Dersom hensikten med å drikke alkohol er å bli så full som mulig, slik det ofte kan være i norske sammenhenger, kan personer som er vokst opp i denne kulturen også overføre dette til bruken av narkotika. Brukerne ønsker gjerne å nå en så høy grad av påvirkning som mulig, gjerne en nær døden-opplevelse, som ofte ender som en overdose.
En annen tanke er at bruk av heroin også kan være en manndomsprøve – på linje med andre former for risikosport, hvor det gjerne oppleves som tøft og mandig å ta høye doser. Mange brukere er også så nedkjørt at de gir blaffen i hvordan det går – og da kan det ofte gå galt. Enkelte forskere snakker om en «dødslengsel», som kanskje blir sterkere jo mer umulig tilværelsen ser ut til å være.
Det spekuleres også i om noen overdoser egentlig er drap. Men av de 234 vi så på i Oslo-undersøkelsen, var det «bare» to som var registrert som drap, dvs. at de hadde blitt påført en «Judas-dose» av noen andre i miljøet».
http://www.fmr.no/overdosedoedsfall-i-norge.5275989-296032.html
Mange har nok hatt forestillingen om at overdoseofre dør ved Oslo S eller i Nygårdsparken i Bergen med en heroinsprøyte i armen. Slike tilfeller finnes også, men i dag vet vi at bildet er mye mer sammensatt. I et faktaark fra SIRUS (januar 2015) analyserer Ellen J. Amundsen hvilke rusmidler som er involvert i overdosedødsfall:
«Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser). Av de 234 dødsfall i 2013 var 179 dødsfall overdoser, 30 selvmord og 25 dødsfall hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene av dødsfall har holdt seg stabil de siste årene: ca. 80 prosent overdoser, ca. 10 prosent selvmord og ca. 10 prosent avhengighet.
Samlet sett var 79 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider, en samlebetegnelse for naturlige og syntetiske stoffer med opphav i opium. Inndelingen etter type opioid var som følger: heroin (29 prosent), heroin/kodein og andre halvsyntetiske opiater (22 prosent), metadon (20 prosent) og syntetiske opioider (8 prosent).
… Etter 2009 har det vært en halvering av dødsfall med heroinbruk som utløsende dødsårsak. Antall metadondødsfall økte fram til 2012, men så kom en reduksjon til 2013». Det er verdt å merke seg at hvert femte overdosedødsfall nå skyldes metadon, som altså blir brukt som medikament i LAR-programmet”.
I en annen studie av 1600 narkotikautløste dødsfall fra 2003 til 2009 konkluderer Ellen J. Amundsen med at overdoseofre kan deles i tre om lag like store grupper:
- Personer med meget lav sosioøkonomisk status: Hovedsakelig unge i alderen 15–44 år med bare grunnskole, uten inntektsgivende arbeid, noen få hadde i korte perioder deltatt i arbeidsmarkedstiltak eller hadde vært arbeidsledig med stønader, og en stor andel hadde fått økonomisk sosialhjelp
- Uføre: Hovedsakelig eldre (35–64 år), nesten alle med uførepensjon (9 av 10), lavt utdanningsnivå, inntekt over minstepensjon, uten inntektsgivende arbeid, noen få mottok økonomisk sosialhjelp, større kvinneandel enn i de to andre gruppene.
- Personer i ytterkanten av arbeidsmarkedet: Hovedsakelig i alderen 24–54 år, høyere utdanningsnivå enn i de to andre gruppene, flere år med inntekt over minstepensjon, høyeste andel med arbeidsinntekt, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, færre med økonomisk sosialhjelp.
Her er Helsedirektoratets faktaside om overdoseproblematikken, der man kan finne lenker til relevant dokumentasjon.
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/overdose
SIRUS-rapport nr. 2/2015 ”Narkotikautløste dødsfall” av Ellen J. Amundsen gir en samlet oversikt over og drøfting av overdoseproblematikken, i Norge og internasjonalt.
http://www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2015-2/narkotikautloste-dodsfall/