Påstand: Mennesker har til alle tider hatt behov for å ruse seg og har alltid funnet noe å beruse seg på.

 

– Rusbehovet er på ingen måte konstant. Det påvirkes av sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer. Og det som er enda viktigere: Det kan styres i stor grad gjennom bruk av politiske virkemidler.

 

Påstanden blir ofte brukt for å bevise at det finnes et konstant rusbehov i menneskeheten og at tiltak for å påvirke omfanget av rusmiddelbruken ikke har noe for seg. Ordtaket «lastenes sum er konstant» er en variant over samme tema; summen av et menneskes eller menneskehetens problemer er alltid den samme, det er bare snakk om hva slags problemer vi foretrekker.

 

Det er åpenbart sant at mennesker til alle tider har beruset seg. Men dette er bare en bitteliten del av sannheten,- og kanskje den minst viktige delen. Skal man gi et veldig kortfattet og mer presist bilde av rusmidlenes historie, kan det bli slik:

 

• Rusmidler har alltid vært tilgjengelige i naturen, og vil alltid være det.
• Men i hvilken grad tilgjengelige rusmidler faktisk har blitt brukt, har variert sterkt; over tid og mellom ulike grupper og kulturer.
• Like lenge som rusmidler har blitt brukt, har mennesket også kjent til de problematiske og skadelige sidene av berusning.
• Og like lenge som rusmidlene har vært tilgjengelige, har mennesket hatt behov for å kontrollere og begrense bruken, jfr. de fleste store religionene og Håvamål fra vår egen historie.

 

Store variasjoner

Det er stikkordene variasjon og forandring som best beskriver rusmidlenes historie. Omfanget av rusmiddelbruken, antall brukere og i hvilken grad bruken har vært akseptert, har på ingen måte vært konstant opp gjennom historien. Dette finnes det et utall eksempler på, for eksempel:

Man drakk ølet under strenge kulturelle rammer og sosial kontroll

 

• I dag bruker nordmenn i gjennomsnitt ca. 6,2 liter 100% alkohol pr. innbygger over 15 år. Dette er et historisk høyt tall. Man må tilbake til 1870-tallet for å finne tilsvarende. I mellomtida var det registrerte forbruket på 4-5 liter på tidlig 1900-tall, under én liter under forbudstida og nesten like lavt under andre verdenskrig. De første årene etter krigen brukte vi i snitt cirka tre liter, mens vi i dag altså drikker over det dobbelte.
• Halvparten av verdens voksne bruker aldri alkohol.
• 95 av alle voksne bruker ikke narkotika.
• Bruken av narkotiske stoffer slik vi kjenner den i dag, er et veldig nytt fenomen i Norge. Det kom til Norge med den nye ungdomskulturen på slutten av 1960-tallet. Før den tid fantes bruk av narkotiske stoffer bare i svært små og avgrensede grupper av befolkningen, f.eks. blant noen leger og noen grupper kunstnere.
• Det er store forskjeller på menns drikkevaner og kvinners. I noen land og områder er 95 prosent av kvinnene ikke-brukere. I Norge er det omvendt; rundt 90 prosent av unge kvinner bruker alkohol. Men den gangen dagens jentenes bestemødre var unge, var det regnet som ukvinnelig å drikke og forbruket var tilsvarende lavt.
• I en by som Oslo er det store forskjeller i rusvaner på østkanten og vestkanten. Og til forskjell fra det som mange tror; det er på vestkanten av byen det er mest vanlig å ruse seg.
• Gjennomsnittsforbruket av alkohol varierer veldig sterk fra land til land og mellom regioner. I Tsjekkia og andre land som ligger på topp i verden, er forbruker over 12 liter pr. innbygger over 15 år, mens land i Asia og Afrika kan ha ned til én og to liter i gjennomsnitt. Norge er blant de to-tre vestlige land med laveste alkoholforbruk.
• I Norge er det langt færre som både prøver og er regelmessige brukere av illegale stoffer, sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet og spesielt sammenlignet med landene der narkotika er mest utbredt og akseptert. Se f.eks. på sirus.no for tall, både for ungdom og for befolkningen som helhet.

 

Fra sjeldne ritualer til fri flyt og global kapitalisme

Det er en vesensforskjell på den tradisjonelle og rituelle beruselsen man hadde i tidlig historisk og før-kolonial tid og ruskulturen vi har i mange land i dag, både når det gjelder alkohol og illegale stoffer. I tidligere tider var tilgangen til rusmidler sterkt begrenset og bruken strengt regulert. Man brygget øl når innhøstingen var unnagjort én eller to eller tre ganger i året, man drakk ølet under strenge kulturelle rammer og sosial kontroll, og varene måtte drikkes opp der og da fordi de ikke holdt seg lenge.

 

I dag er øl og sprit globale handelsvarer, produsert av store multinasjonale konserner som setter store penger inn på å markedsføre varene og sørge for at det alltid er høy tilgjengelighet til øl og sprit. Den sosiale kontrollen man tidligere hadde i nærmiljøet, er mange steder blitt borte og er til dels blitt erstattet av et sterkt sosialt press som oppmuntrer til drikking og fyll.

 

Tilgjengelighet – den avgjørende faktoren

Bruk av rusmidler er i stor grad et sosialt fenomen. Det meste av bruken skjer i situasjoner der vi er sammen med andre, vi lærer bruksmåter – og til og med stoffenes virkninger – av dem vi er sammen med, og vi arver holdninger til rusmidler av foreldre, venner og andre i nære omgivelser.

Jo lettere tilgjengelig og jo mer sosialt godtatt et rusmiddel er, jo mer omfattende vil bruken være

 

Tilgjengeligheten er nøkkelen for å forstå omfanget av rusmiddelbruken og dermed også skadevirkningene. «Grunnloven» – den mest avgjørende mekanismen – på rusfeltet er at det er en sammenheng mellom tilgjengelighet, forbruk og skader. Jo lettere tilgjengelig og jo mer sosialt godtatt et rusmiddel er, jo mer omfattende vil bruken være.

 

Tilgjengelighet må forstås som et sammensatt begrep: Fysisk tilgjengelighet, økonomisk tilgjengelighet (pris i forhold til kjøpekraft), psykologisk tilgjengelighet (hvor attraktivt et stoff oppfattes som) og sosial tilgjengelighet (hvor godtatt et rusmiddel er). Disse fire faktorene spiller sammen og påvirker hverandre.

 

Bruken av rusmidler kan reguleres

Rusbehovet er derfor på ingen måte konstant. Det påvirkes av sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer. Og det som er enda viktigere: Forbruket av rusmidler – eller rusbehovet om man vil – kan styres i stor grad gjennom bruk av politiske virkemidler, først og fremst gjennom regulering av tilgjengeligheten.

 

Dette er begrunnelsen for alkoholpolitikken vi har i Norge og mange andre land, og effekten av en slik politikk er godt dokumentert vitenskapelig. Det er til og med dokumentert at et tiltak som alkoholskatter kan påvirke drikkemønsteret til alkoholister – som man skulle tro har et stort og uforanderlig behov for å drikke.

 

På narkotikaområdet har verden og Norge tatt i bruk den aller sterkeste reguleringen; et totalt forbud mot produksjon, salg og bruk. Forbudet har stor oppslutning i Norge – og har derfor også bedre effekt.

 

Holdninger kan også regulere

Bruk av rusmidler har til alle tider blitt regulert av samfunnets og individers holdninger. Religion er en viktig forklaring på at noen land, spesielt de arabiske, har langt lavere forbruk av alkohol enn for eksempel vestlige land. Kjønnsroller er en annen viktig faktor. I mange land er alkoholbruk et kjennetegn på mandighet og ikke-bruk et kjennetegn på kvinnerollen. «Kultur» regulerer også rusmiddelbruk. Er det vanlig å ruse seg, eller har samfunnet et restriktivt syn på berusning? Er rusmiddelbruk begrenset til noen få og spesielle anledninger, eller er bruken en del av hverdagslivet til folk?

Rusbehovet er derfor på ingen måte konstant. Det påvirkes av sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer

 

Slike holdninger kan variere over tid, av ulike grunner, og omfanget av rusmiddelbruken kan variere tilsvarende. Eller «rusbehovet», om man vil.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column][/vc_column][/vc_row]