Påstand: Norge ligger på Europa-toppen i overdosedødsfall. Norsk narkotikapolitikk er mislykket. Vi må ha en annen politikk.

 

– Vi må velge målrettede og direkte innsatser i risikogruppene for å forebygge
overdoser. Vi må ikke bruke overdosetallene som brekkstang for å oppnå
endringer i helt andre sider av narkotikapolitikken.

 

vi årlig har rundt 250 slike dødsfall, må noe gjøres. Men ikke hva som helst.

Noe må gjøres – men ikke hva som helst

Ett overdosedødsfall er ett for mye. Når vi årlig har rundt 250 slike dødsfall, må noe gjøres. Men ikke hva som helst. Vi må ta de tragiske overdosetilfellene så mye på alvor at vi velger tiltak som faktisk virker. Vi må bruke kunnskapen som etter hvert er samlet om hva slags dødsfall det dreier seg om; årsaker, hvor de skjer, hvem som rammes osv. Så må det velges tiltak som faktisk tar utgangspunkt i denne kunnskapen.

 

Man ser stadig i den offentlige debatten at overdosetallene blir brukt som brekkstang for å få endret hele innretningen på norsk narkotikapolitikk i retning av legalisering. Det argumenteres med at hvis de narkotiske stoffene ble lovlige å selge og bruke, ville overdosedødsfallene bli borte eller bli langt færre. Så enkelt er det ikke, selv om kanskje noen dødsfall kunne vært forhindret. Erfaringene fra alkoholområdet viser at man ikke unngår overdoser selv om alkohol er lovlig og sosialt godtatt.

 

Hvem dør, av hva?

Bildet av hvem som dør av overdoser, hvor og hvordan det skjer og hvilke stoffer som er involvert, er også mer sammensatt enn det folk flest tror og som stadig blir gjentatt i avisene. Viktigst er det å være klar over at heroin er forklaring bak rundt en tredel av overdosedødsfallene, mens det legale stoffet metadon nå tar livet av nesten like mange som illegal heroin.

 

Norge ligger uansett høyt på internasjonale oversikter over overdosedødsfall. Samtidig må vi være klar over at enkle sammenlikninger mellom land kan være misvisende fordi prosedyrer, registreringspraksis og obduksjonshyppighet varierer mellom land. Skal vi gjøre noe som virkelig gir resultater, må man ha en dypere forståelse av situasjonen. Dette drøftes av SIRUS her.

 

Målrettet innsats

På det forebyggende området er det allment kjent at brede innsatser mot brede folkegrupper er svært effektivt og veldig rimelig. Når man derimot skal hjelpe små og forholdsvis klart definerte grupper som er i en risikosituasjon, er logikken en annen. Da er det målrettede og direkte innsatser i risikogruppene som vil gi best uttelling.

 

Å endre hele norsk narkotikalovgivning, den som retter seg mot hele befolkningen, for å hjelpe et par hundre som har et definert problem, er lite effektiv og i verste fall helt feilslått. Det vil knapt hjelpe den lille gruppa som skal hjelpes, samtidig som det kan ha svært uheldige bivirkninger for det forebyggende arbeidet overfor store befolkningsgrupper.

det legale stoffet metadon nå tar livet av nesten like mange som illegal heroin.

 

Denne tilnærmingen ligger bak den Nasjonale overdosestrategien fra 2014; «Ja visst kan du bli rusfri – men først må du overleve». Strategien beskriver først ulike sider av problematikken; hvilke rusmidler er involvert, geografisk spredning, kjønn og alder på ofrene osv. Norge blir sammenlignet med andre europeiske land, og problemer knyttet til registrering og statistikk blir drøftet. Dette avrundes med at handlingsplanen bruker tilgjengelig kunnskap til å definere faresonene for overdoser og tiltak for å forebygge dødsfall.

 

Klikk her for å lese en mer utfyllende bakgrunnsartikkel.

Les omtale av overdosestrategien her. Den kan også lastes ned i sin helhet.

SIRUS-rapport nr. 2/2015 ”Narkotikautløste dødsfall” av Ellen J. Amundsen gir en samlet oversikt over og drøfting av overdoseproblematikken, i Norge og internasjonalt.

 

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column][/vc_column][/vc_row]