Påstand: «Det er et grovt brudd på menneskerettighetene å bruke dødsstraff som reaksjon på narkotikaforbrytelser.»
– Ja, bruk av dødsstraff er uakseptabelt, uansett hvilken forbrytelse det gjelder. Det har ikke noe spesielt med narkotikapolitikk å gjøre.
Ifølge tall fra Amnesty International (2011) var det i 58 land som fortsatt har dødsstraff som straffemetode, men det var bare 21 av disse som gjennomførte henrettelser. Tallet på land som bruker dødsstraff har gått kraftig ned de siste tiårene.
Så sent som i 1977 var det bare 16 land som hadde avskaffet dødsstraffen. I dag er forholdet snudd helt på hodet. En del land bruker dødsstraff som reaksjon også på grove narkotikaforbrytelser, blant annet Kina, Indonesia, Vietnam. I Iran risikerer man dødsstraff til og med for å ha brukt alkohol.
Vi er ikke i mot bruk av dødsstraff fordi det er feil reaksjon på narkotikaforbrytelser. Vi er i mot dødsstraff på prinsipielt grunnlag og i alle typer saker.
Uansett begrunnelse, lovbrudd og henrettelsesmetoder: Dødsstraff er uakseptabelt, like mye i narkotikasaker som i andre saker, og verden er på vei mot å avskaffe denne straffemetoden.
Dødsstraff blir av enkelte brukt som argument for at dagens narkotikapolitikk med et forbud er mislykket. Dette er en avsporing. Vi er ikke i mot bruk av dødsstraff fordi det er feil reaksjon på narkotikaforbrytelser. Vi er i mot dødsstraff på prinsipielt grunnlag og i alle typer saker.
Dødsstraff kommer uansett ikke til å bli avskaffet i Kina eller Vietnam om vi gjør endringer i norsk narkotikalovgivning.
Det er taktisk uklokt å gjøre kampen mot dødsstraff til en narkotikapolitisk sak; – om man er opptatt av å fjerne dødsstraff. Hvis kampen mot dødsstraff samtidig blir en kamp for spredning av narkotika, splitter man en bred opinion som er i mot dødsstraff.