I mandatet til Rusreformutvalget heter det:
«Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» (vår utheving)
Og i regjeringsplattformen (Granavolden-erklæringen) står det at regjeringen vil:
«Gjennomføre en rusrefom basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid, for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.» (vår utheving)
Forslaget fra rusreformutvalget er imidlertid at modellen der narkotikabruk ikke skal utløse noen former for sanksjoner, ikke bare skal gjelde for rusavhengige, men også for grupper som eksperimenterende ungdommer og rekreasjonsbrukere.
Flere sentrale samfunnsinstitusjoner er sterkt kritisk til dette forslaget i sine høringssvar. Flere peker på at denne modellen ikke inneholder nye elementer som faktisk vil hjelpe de rusavhengige, og at de tvert i mot kan komme dårligere ut nå når helsevesenet skal bruke ressurser på narkotikabrukere som ikke har utviklet problemer. I tillegg risikerer man økt bruk som vil gi enda flere behandlingstrengende.
Legeforeningen
«utredningen mangler mye på konkret praktisk oppfølging for å kunne gi hjelp og ikke straff. En rusreform må inneholde tiltak som medfører bedre ivaretagelse av helsetilstanden til personer med ruslidelser.»
«Legeforeningen er uenig i at [rekreasjonsbrukere] bør være del av reformen, da det ikke primært er disse som i dag mangler et tilfredsstillende helsetilbud. […] det å sikre helsehjelp til de rusavhengige brukes som argument for å avkriminalisere all bruk og tilhørende befatning med illegale rusmidler.»
«Problemet med den foreslåtte reformen er at den i liten grad treffer akkurat denne målgruppen, men tvert imot legger til rette for at nye og sårbare grupper kan rekrutteres til misbruk og avhengighet og unndras kontroll.»
«Siden det er helsetjenesten som skal overta ansvaret fra justissektoren, er det av avgjørende betydning at helse- og behandlingsaspektet er godt beskrevet i reformen. Dette mener vi at forslaget ikke ivaretar.»
Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)
«Utvalget har imidlertid få reformforslag som med rimelighet kan sies å peke på løsninger i forhold til de eksisterende mer generelle ressursvanskene i helse- og sosialsektoren, hvor det i stedet foreslås ytterligere tilføring av oppgaver gjennom utvalgets forslag.»
«Utvalget forholder seg primært til selvvalgt bruk uten åpenbare problemer – såkalt rekreasjonelt, eventuelt eksperimenterende bruk. Det er ikke lett å forstå hva helsesektoren skal gjøre med ansvar for slik bruk. I realiteten er forslaget at helsesektoren skal få ansvaret for uønsket atferd uten sykdomstegn. […] det finnes ingen behandling for tilstander som ikke har sykdomskarakter.»
«Det er uklart hvordan dette skal skje og uklart om dette er god ressursbruk. Det å tilby en begrenset helseressurs som samfunnet besitter, til personer som ikke er i behov av helsehjelp synes å være en uriktig prioritering, spesielt gitt at forventningen om individuelt forebyggende effekt er lav.»
«Samtidig legges det opp til en økt belastning i helsevesenet med en tilbudsplikt til personer som ikke er i behov av helsehjelp»
Sekretariatet for konfliktrådene
«For det første stiller vi oss, i likhet med flere av innspillene, tvilende til om kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å drive en rådgivningstjeneste som skal håndtere mengde ulike og trolig krevende saker. […]»
«For det andre deler vi høringsinnspillenes uttrykte bekymring for kommunenes forutsetninger for å følge opp rådgivningstjenesten med hjelpe- og behandlingstilbud. Sfk har, i likhet med konfliktrådene og SLT koordinatorer, erfart at det kommunale tilbudet til barn og unge med rusproblemer er svært varierende og mange steder helt fraværende. Rådgivningstjenesten vil ha lite verdi for hjelpetrengende hvis de ikke har passende tilbud å henvise til.«
«Rådgivningstjenesten vil ha lite verdi for hjelpetrengende hvis de ikke har passende tilbud å henvise til»
Oslo statsadvokatembeter
«Etter vår oppfatning har utvalgets forslag som tar sikte på å gi veiledning til alle som bruker eller besitter illegale stoffer til eget bruk mange klare ulemper, uten at det tilsynelatende gjør noen forskjell i forhold til behandling av dem som faktisk har behov for hjelp til å takle sin avhengighet av illegale stoffer.»
«Formuleringen «Fra straff til hjelp» høres i utgangspunktet besnærende ut. Realiteten i forslaget er at det ikke legges opp til mer «hjelp» fra helsevesenet enn det som allerede eksisterer i dag. Det foreslås ingen ytterligere rettigheter for brukere eller plikter for hjelpeapparatet, og det er ikke foreslått tilførsel av nye ressurser.»
«Det er en fare for at knapphet på kompetanse, ressurser og kapasitet, vil føre til at innsatsen mot dem med tyngst
rusbelastning blir nedprioritert fordi fokuset vil være på såkalte rekreasjonsbrukere.»
Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST)
«Slik NAST ser det, er det grunn til å tro at antall pasienter i spesialisthelsetjenesten vil øke ytterligere dersom Rusreformutvalgets forslag tiltres.»
«Dersom det ikke knyttes store ekstrabevilgninger til å gjennomføre forslaget om rusreform, vil midlene gå på bekostning av andre pasientgrupper i samfunnet».