Øyvind Hansen er en av rusomsorgens nestorer i Norge. I 50 år har han drevet Solliakollektivet, Norges første rusbehandlingskollektiv. I dette innlegget tar han for seg problemene med forslaget fra Rusreformutvalget, som han mener kan føre til at flere vil begynne med narkotika, og færre kunne hjelpes.
Friheten til å sove under broene, ofte bokstavelig talt, er og blir ufrihet
Sammenhengen mellom ruskonsum og skadeomfang er grundig forskningsmessig belagt. Mitt hovedpoeng er at en restriktiv rusmiddelpolitikk også er en solidarisk rusmiddelpolitikk. De rusgiftpolitiske liberalerne som er for alle friheter som øker rusmiddelbruk og argumenterer ut fra individets frihet til å velge, ser bort fra det samfunnsmessige perspektivet, de politiske konsekvensene. Friheten til å sove under broene, ofte bokstavelig talt, er og blir ufrihet, grunnlagt på fornedring og undertrykking.
Vi trenger felles kamp for felles mål. Individuelle løsninger på samfunnets problemer kan aldri løse rusproblemene vi står overfor. Det er vår plikt å sørge for at våre mange sårbare ungdommer ikke ender opp i rusmisbruk og avhengighet.
restriktiv rusmiddelpolitikk er en solidarisk rusmiddelpolitikk
I et slikt perspektiv blir en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk det eneste rette, samtidig som forholda må legges best mulig til rette for at de lidende rusmisbrukerne (som for en stor del er arbeiderklassens sønner og døtre) får en best mulig sjanse til å komme seg ut av avhengighetens svøpe som i sin natur er stigmatiserende. Friheten kan aldri komme ut av bedøvende passivitet, men kun ut fra bevisst og aktiv kamp.
Rusutvalget vil fjerne et av de begrensende virkemidlene, straff, som reaksjon for rusbruk og innehav av betydelige mengder narkotika, og dermed senke terskelen og bidra til å normalisere narkotikabruk. Heller ikke ønsker de bruk av sivilrettslige sanksjoner slik de gjør i Portugal.
Rusutvalget mener at det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at straff er et begrensende virkemiddel, og at straff derfor ikke kan benyttes da det påfører rusbrukeren urimelige ubehagelige konsekvenser. Dette blir i debatten retorisk taktikk, og motbeviser ikke at straff virker normdannende, noe som er allment akseptert at det gjør, og derfor blir anvendt for å begrense ulike lovbrudd.
Grensesetting og konsekvenser er et virkemiddel i all ansvarlig omsorg, særlig overfor barn og ungdom
Rusreformutvalget tilsidesetter i sitt forslag det samfunnsmedisinske og solidariske perspektivet, og konsentrerer seg om det individuelle ubehaget som straff eller eventuelt sivilrettslige konsekvenser gir, og som de ønsker fjernet.
Grensesetting og konsekvenser er et virkemiddel i all ansvarlig omsorg, særlig overfor barn og ungdom, og når vi står overfor narkotikabruk som har store skadevirkninger, både for person, pårørende og samfunn er det av stor betydning.
Det er grunn til å frykte at flere vil begynne og færre vil kunne hjelpes. Dersom rusutvalgets forslag blir stående, går vi en usolidarisk og usikker fremtid i møte på rusfeltet. Vi trenger i dag en helt annen rusreform med fokus på forebygging, bruk av forskjellige begrensende sanksjonsformer, og bedre hjelpetiltak.
Det nasjonale statsadvokatembetet foreslår at forslaget til rusreform skrinlegges
Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) skriver i sitt høringssvar til Rusreformutvalgets forslag at det er «et eksperiment med risiko for uoversiktlige samfunnsmessige skadevirkninger på rusfeltet. NAST vil foreslå at forslaget til rusreform skrinlegges.»
Oslo statsadvokatembeter: Forslaget til rusreform «gavepakke til organiserte kriminelle»
Oslo statsadvokatembeter er knusende i sin kritikk av Rusreformutvalgets forslag til ny narkotikapolitikk: «Regjeringens ønske om bedre hjelp til rusmisbrukere med et avhengighetsproblem støttes ikke av utvalgets forslag om avkriminalisering.»
Krass kritikk fra Legeforeningen mot Rusreformutvalgets forslag
Legeforeningen innleder sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling med å presisere at «Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff» men at det «støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk».
Folkehelseinstituttets høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling
Folkehelseinstituttet har levert sitt høringssvar til Rusreformutvalgets innstilling, og er på flere punkter kritisk til utvalgets forslag og den vitenskapelige begrunnelsen. Personer med problematisk bruk «Forslaget om å ikke lenger straffeforfølge og bøtelegge personer med problematisk bruk for bruk og besittelse av illegale rusmidler vil ha positive effekter for denne gruppen. Dette er personer hvor […]