Gi østkanten en rusreform som vi trenger

Etter at forslaget til rusreform strandet i Stortinget, har all verdens argumenter og skjellsord blitt brukt for på nytt å presse gjennom en reform som knapt kan kalles noen reform. Det er en helsereform uten helseinnhold. Nå har hensynet til ungdom på Oslos østkant også blitt et viktig pressmiddel.

Av Dag Endal, Redaktør, narkotikapolitikk.no

Gi østkanten i Oslo en russatsing som både ungdom og foreldre her i strøket trenger.

Etter å ha jobbet med barn, ungdom og forebygging i mange år i Groruddalen, har jeg en appell til politikerne: Glem regjeringens liksom-reform. Gi østkanten i Oslo en russatsing som både ungdom og foreldre her i strøket trenger. Gjør mer av det som er kunnskapsbasert og som allerede virker bra.

Når østkantungdom kommer godt ut på russtatistikken, skyldes det at et stort knippe av innsatser gjøres hver dag og i samspill. Jeg ser det her i mitt lokalmiljø, og en slik samordnet innsats på forebygging og tidlig innsats har god støtte i både norsk og internasjonal kunnskapsbase. Vi trenger en rusreform som tar tak, ikke slipper tak.

Om noen har behov for å kalle en forsterket innsats på østkanten for en «reform», så gjerne for meg. Det høres sikkert litt kult ut å reformere. Da markerer man at man er smartere enn andre og smartere enn de som gikk før oss og gjorde så mye galt. Men faktum er at ungdom på østkanten vil ha mer nytte av en forsterket innsats med det som virker og som allerede gjøres enn nye, fantasifulle forslag som har usikker effekt.

Det kunne skrives lange artikler og handlingsplaner om dette, men tilgi meg for at jeg bare i stikkords form trekker fram noen viktige tiltak. Dette kan man enkelt gjøre, og man vil få bonuseffekter på langt flere områder enn bare narkotikaforebygging:

      1. Framsnakke alle dem som gjør en daglig innsats for barn og ungdom, som ansatte og som frivillige. Dette er det billigste politikerne kan gjøre. Noen enkle ord, litt oppmerksomhet… De lokale ildsjelene er veldig lettstelte folk; de går på egen maskin fordi de tror på det de gjør og ser at det virker. Men i den offentlige debatten er de helt usynliggjort, for der snakkes det bare om at ingenting virker og alt er dritt på rusfeltet. Særlig på Østkanten.

        Unge voksne miljøarbeidere på alle skoler

      2. Penger til å ansette unge voksne miljøarbeidere på alle skoler, medarbeidere som er fritatt fra undervisning og kan jobbe bare med miljøtiltak og tillitsbygging i ungdomsmiljøet.
      3. Penger til at barnevernet i alle bydeler kan ha flere folk ute på feltarbeid på kvelder og i helger, samtidig som de kan jobbe nært knyttet til skolene.
      4. Satsing på Natteravner i alle skolekretser – og tilsvarende tiltak som bringer voksne ut mellom husene og blir kjent med oppvekstmiljøet.
      5. Hasjavvenningstilbud til ungdom som er i ferd med å vikle seg fast i dopbruk.
      6. Utvikle flere alternative reaksjonsformer for ungdom som doper seg, reaksjonsformer som gir støtte til ungdom og deres foresatte. Målet må alltid være å holde unge unna pågripelser og straffeforfølging.

        Målet må alltid være å holde unge unna pågripelser og straffeforfølging.

      7. Tiltak for å forebygge frafall i videregående skole – som er en stor utfordring på Oslo øst. Deltidsjobber for ungdom, både i det offentlige, i private firmaer og i lokale foreninger.
      8. En særskilt politiinnsats mot gjengmiljøer og mot organisert kriminalitet som trekker til seg ungdom på drift. Hvordan dette skal gjøres, er ikke jeg den rette til å foreslå. Men jeg ser at det er helt essensielt å forhindre at kriminelle får «kontroll» over geografiske områder og ungdomsmiljøer.
      9. Flere politifolk som bare jobber med tillitsbygging i sine respektive skolekretser, samtidig som man holder levende en debatt om hvordan politiet skal operere i lokalmiljøene for ikke å gjøre mer skade enn nytte i ungdomsgruppene.
      10. Oppdatert kunnskap til både foreldre og ungdom om risikoen ved narkotikabruk

        Oppdatert kunnskap til både foreldre og ungdom om risikoen ved narkotikabruk. Informasjon er et svakt virkemiddel isolert sett, men likevel en viktig del av helheten. Uten kunnskap vil mange falle lett for dop-propagandaen som kommer opp på internett.
      11. Effektiv samordning gjennom lokale forebyggingsfora, tverrfaglige nettverk (som det heter hos oss) e.l. Slike nettverk bør omfatte både offentlige etater og lokale foreninger. Oslo har allerede kommet langt med samordning av forebygging gjennom SaLTO-programmet, slik vi opplever det hos oss. Ære være SaLTO; snakk det opp!

 

Om noen dager fylles Oslobenken på Stortinget av nyvalgte representanter. La oss håpe at våre utsendte fra Oslo øst vil snakke og jobbe for tiltak som bygger på realitetene her i dalen og det gode arbeidet som allerede gjøres. Kari Elisabeth Kaski fra SV er inne på et godt spor i Akers Avis 8. september med forslaget om en krisepakke for ungdom i Groruddalen. Men kanskje finne et bedre navn enn «krise», som kan bidra til ytterligere stigmatisering av området og ungdommene våre?

 

 

Se også

Hva er narkotikapolitikk?

Narkotikaproblemet kan variere sterkt over tid, i størrelse og karakter, og fra land til land. En av de viktigste faktorene som påvirker dette, er hvilken politikk myndighetene fører. Det samme gjelder for andre rusmidler som f.eks. alkohol. Alkoholpolitikken kan redusere eller øke alkoholproblemene. Et land kan i stor grad velge hvor store rusproblemer man vil […]

Hva inneholder en god narkotikapolitikk?

I den norske debatten kan man lett få inntrykk av at narkotikapolitikken står og faller på enkelttiltak, som f.eks. om noen titalls tunge sprøytebrukere får behandling med heroinpreparater eller ikke. Slik er det ikke. Ikke fordi tiltak som heroinstøttet behandling er uviktige for dem det eventuelt gjelder, men fordi narkotikapolitikken er så uendelig mye større […]