Aftenposten: Ungdommer truet til å samarbeide med narkotikaselgere

Aftenposten skriver i reportasjen Flere familier levde i frykt, ingen ville snakke med politiet om hvordan 10 unge gutter i Oslo ble utsatt for trusler og utpressing fra fire jevnaldrende gutter uten at de og deres familier turde å anmelde forholdet.

Historien fortelles til Aftenpostens journalist av Rikke og Anders ved forebyggende avdeling i Oslo øst. De to politibetjentene ønsker ikke  å stå frem med fullt navn av hensyn til egne familier.

De ti guttene, fra ressurssterke familier, ble truet til å gi fra seg mobiler, kjøpe narkotika eller gjøre tjenester for utpresserne

De ti guttene, fra ressurssterke familier, ble truet til å gi fra seg mobiler, kjøpe narkotika eller gjøre tjenester for utpresserne. De ble tvunget til å kjøpe hasj, og hvis de ikke kjøpte fikk de «gjeld» som tilsvarte det selgeren «tapte» på at offeret ikke kjøpte. Gjelden økte etter utpresserenes forgodtbefinnende hvis den ikke ble betalt innen en gitt frist.

Politiets hypotese er at utpressingen var et ledd i kampen om kontroll over narkotikamarkedet i området.

Verken guttene eller deres familier turde å anmelde truslene til politiet av frykt for represalier. De prøvde ifølge Aftenposten å finne måter å leve med truslene på. De ble kjørt til skolen og fritidsaktiviteter, de brukte ikke kollektivtransport, gikk ikke ut, én familie levde med blendingsgardiner, guttene ble tatt ut av skolen i perioder og ved ett tilfelle flyttet familien til en annen del av landet. En forelder ble 100% sykemeldt for å passe på sønnen.

 

Se også

Les mer i vår spesialreportasje om hvordan sivilbefolkningen rammes av narkotikatrafikantenes behov for sosial kontroll. Vold, trusler og utpressing sikrer dem både «arbeidere» (ofte mindreårige som settes til spesielt risikable oppgaver) og beskyttelse mot både myndigheter og konkurerende grupperinger.

 

Familiene fikk besøk av guttene som sto bak truslene, og også foreldrene ble truet. Ingen av familiene ønsket å snakke med politiet, og i alle fall ikke anmelde.

– Det er frustrerende med disse sakene. Dersom alle disse familiene hadde snakket sammen eller fortalt det de visste til politiet, kunne vi gjort noe med gjerningspersonene mye tidligere, uttaler Anders i reportasjen.

Politiet valgte derfor å anmelde sakene selv, mot ofrene og familienes vilje.

Rikke forteller om telefonsamtalen da hun informerte en av familiene om dette:

– I bakgrunnen kunne vi høre sønnen rasere stuen. Fordi foreldrene hadde snakket med politiet.

Sakene ble imidlertid til slutt henlagt på grunn av bevisets stilling.

Ifølge Aftenposten er saken ikke unik:

– Stadig flere ønsker ikke å snakke med politiet. Det kommer frem av en inspeksjonsrapport av de østlige delene av Oslo politidistrikt. Vitner og ofre ønsker ikke å forklare seg av frykt for å bli utsatt for hevnangrep.

 

Se også

SE VÅR KRONIKK PÅ NRK YTRING OM HVORDAN NABOLAG RAMMES AV LOKALT NARKOTIKASALG

 

Essensen av narkotikatrafikk er dypest sett ikke omsetning av narkotika, ikke engang å tjene penger. Det grunnleggende er produksjon av makt. Makten skapes av gjengene som forsvarer det territorium de disponerer til sin narkofranchise, med balltrær og kniver, eller med maskinpistoler og granater. Den skapes ved å true befolkningen til lojalitet og underkastelse – og medvirkning. 

“Makten skapes ved å systematisk bryte ned samfunnets normer; som respekt for liv, for lov og rett, for ærlig arbeid. Noe som igjen bidrar til polarisering, konflikt og samfunnsoppløsning. “